-
God kveld - eller god dag,
jeg vet ikke, hva klokka er hos dere!
-
Uansett klokkeslett er jeg glad
over å delta i møtet deres.
-
Jeg liker overskriften veldig godt -
"The future you" -
-
mens den kikker på morgendagen
inviterer den allerede i dag til dialogen:
-
mens den kikker på fremtiden,
inviterer den til å referere til en "du".
-
"The future you."
-
Fremtiden lages av deg,
den består av møter,
-
ettersom livet forløper
gjennom relasjonene.
-
Gjennom mine mange leveår
-
har jeg mer og mer
kommet frem til overbevisningen
-
om at tilværelsen til hver enkelt av oss
er knyttet til de andre sin:
-
livet er ikke tid som forløper,
men tid til møte.
-
Ved å møte eller ved å lytte til
syke mennesker som lider,
-
migranter som må takle
enorme vanskeligheter
-
på leten etter en bedre fremtid,
-
fanger som bærer helvetet
i sitt eget hjerte,
-
mennesker, spesielt unge,
som ikke har jobb,
-
ledsages jeg ofte av et spørsmål:
-
"Hvorfor de og ikke jeg?"
-
Jeg ble også født i en migrantfamilie.
-
Min far, mine besteforeldre,
som så mange andre italienere,
-
dro til Argentina
-
og de har kjent skjebnen
av de som blir igjen uten noe.
-
Også jeg kunne ha vært
blant dagens "forkastete".
-
Derfor bærer jeg dette
spørsmålet alltid i hjertet mitt:
-
"Hvorfor de og ikke jeg?"
-
Jeg ønsker fremfor alt
at dette møtet hjelper oss å huske
-
at vi alle trenger hverandre,
-
at ingen av oss er en øy,
-
en autonom "jeg"
som er uavhengig av de andre,
-
at vi bare er i stand til å bygge
fremtiden sammen, uten å utelukke noen.
-
Ofte tenker vi ikke på det,
men i virkeligheten henger alt sammen
-
og vi trenger å gjenopprette
våre forbindelser:
-
også den harde dommen
som jeg bærer i hjertet
-
mot min bror og min søster,
-
dette såret som ikke ble helbredet,
det onde som ikke er blitt tilgitt,
-
denne harmen som bare vil såre meg,
-
det er en ulmende liten krigsbit som
jeg bærer i hjertet og som må slukkes
-
slik at den ikke blusser opp til en brann
som bare etterlater seg aske.
-
Mange i dag, av ulike grunner,
-
virker ikke å tro
at en lykkelig fremtid er mulig.
-
Disse frykter må tas på alvor.
-
Men de er ikke uovervinnelige.
-
De kan overkommes,
bare vi ikke lukker oss inni oss selv.
-
Fordi lykken oppleves bare
-
som en gave av harmoni
mellom den enkelte og helheten.
-
Også vitenskapene
-- dere vet dette bedre enn meg --
-
tyder oss i dag på
en forståelse av virkeligheten,
-
der hver sak eksisterer i sammenheng,
i kontinuerlig interaksjon med de andre.
-
Og her kommer jeg til mitt andre budskap.
-
Så vakkert det hadde vært
-
hvis fremveksten av vitenskapelige og
teknologiske innovasjoner
-
ville gå hånd i hånd med en stadig større
sosial inkludering!
-
Så vakkert det hadde vært hvis,
mens vi oppdager nye fjerne planeter,
-
vi ville gjenoppdage behovene til broren
og søsteren som går i en bane rundt meg!
-
Så vakkert det hadde vært hvis brorskapet,
-
dette ordet som er så vakkert
men samtidig iblant ubehagelig,
-
ikke ville være redusert til
bare sosial assistanse,
-
men om det ble en grunnholdning
-
i valgene på politisk, økonomisk
og vitenskapelig nivå,
-
i forhold mellom mennesker,
mellom folkeslag og land.
-
Bare oppdragelsen til brorskapet,
til en konkret solidaritet,
-
kan overgå "avfallskulturen",
-
som ikke bare betreffer mat og varer,
-
men først og fremst alle mennesker
-
som blir marginalisert
av tekno-økonomiske systemer
-
der, uten at vi er klar over det,
-
mennesket ikke lenger står i sentrum,
men menneskets produkter.
-
Solidaritet er et ord som mange
ønsker å fjerne fra ordbøkene.
-
Men solidaritet er ingen
automatisk mekkanisme,
-
den kan ikke programmeres
eller kommanderes:
-
det er et fritt svar som kommer
fra hver enkelt sitt hjerte.
-
Jada, ett fritt svar!
-
Hvis en forstår
-
at ens liv, også midt oppi
mange motsigelser, er en gave,
-
at kjærligheten er kilden av
og meningen med livet,
-
hvordan kan man da la være (undertrykke)
ønsket om å gjøre andre godt?
-
For å være aktiv i det gode
-
trenges det minne (hukommelse),
mot og kreativitet.
-
Jeg er blitt fortalt at det hos TED
samles mange meget kreative mennesker.
-
Joda, kjærligheten krever et kreativt,
konkret og smart svar,.
-
Det holder ikke med de gode forslagene
og med rituelle formler
-
som ofte ikke tjener til noe mer
enn å berolig samvittigheten.
-
La oss hjelpe hverandre å huske
-
at de andre ikke er
statistikker eller tall:
-
den andre har et ansikt,
-
"du" er alltid et konkret ansikt,
en bror til å ta vare på.
-
Det fins en historie som Jesus fortalte
-
for å forklare forskjellen
-
mellom den som ikke bryr seg
og den som tar vare på den andre.
-
Dere har sannsynligvis hørt om den:
parabelen om den barmhjertige samaritan.
-
Da de spurte Jesus:
Hvem er min neste
-
- med andre ord: Hvem må jeg ta vare på? -
-
fortalte Jesus følgende historie,
-
historien om en mann
-
som var blitt overfalt av tyver, ranet,
slått og forlatt langs veikanten.
-
To av datidens meget respekterte menn,
en prest og en levitt, så ham
-
men de gikk forbi ham uten å stoppe.
-
Etterpå kom en samaritan
som tilhørte en foraktet etnisk gruppe,
-
og denne samaritanen, ved synet av
denne sårete mannen på bakken,
-
gikk ikke forbi som de andre,
som om ingenting hadde skjedd,
-
men han hadde medfølelse med ham.
-
Han ble rørt, og denne medfølelsen
fikk ham til å agere veldig konkret:
-
han helte olje og vin på mannens sår,
-
bar ham til et herberge
-
og betalte fra egen lomme
for bistand han trengte.
-
Historien om den barmhjertige samaritan
er historien om dagens menneskelighet.
-
På folkeslagenes ferd fins det
sår som er forårsaket av det at
-
det som står i midtpunkt er pengene,
det er tingene, ikke menneskene.
-
Og det er ofte vanen til
de som vurderer seg sels som "gode"
-
å ikke ta vare på de andre,
-
de etterlater seg mange mennesker,
hele folkeslag,
-
på bakken langs veikanten.
-
Men det fins også de
som gir liv til en ny verden,
-
som tar vare på de andre,
også av egen lomme.
-
Moder Teresa av Calcutta sa
at man bare kan elske av egen lomme.
-
Vi har mye å gjøre,
og vi må gjøre det sammen.
-
Men hvordan skal vi gjøre det,
med alt det onde som vi puster?
-
Gudskjelov
-
fins det ikke noe system som klarer
å slette åpningen til det gode, medfølelsen,
-
evnen til å reagere på det onde
-
som oppstår i menneskets hjerte.
-
Nå kan dere si:
-
"Ja, det er vakre ord,
-
men jeg er ikke den barmhjertige samaritan
og ikke Moder Teresa av Calcutta heller."
-
Men hver enkelt av oss er dyrebar;
-
hver enkelt av oss er
uerstattelig i Guds øyne.
-
I mørket av konfliktene vi
holder på å krysse
-
kan hver enkelt av oss
være et brennende levende lys
-
som minner om at lyset råder over mørket,
-
ikke omvendt.
-
For oss kristne har fremtiden et navn,
og dette navnet er håp.
-
Å ha håp er ikke ensbetydende
med å være smarte optimister
-
som ignorerer dramaet
rundt menneskehetens onde.
-
Håpet er dyden til et hjerte
-
som ikke lukker seg i mørket,
som ikke stopper opp i fortiden,
-
som ikke drar seg gjennom nåtiden,
men som har evnen til å se morgendagen.
-
Håpet er den åpne døren til fremtiden.
-
Håpet er et frø av
beskjedent og skjult liv
-
men som forvandler seg
med tiden i et stort tre.
-
Det er som usynlig gjær
som får hele deigen til å vokse,
-
som gir smak til hele livet.
-
Og det kan utrette så mye,
-
ettersom det holder med ett lite lys
som nærer seg av håp
-
for at mørket ikke lenger skal være totalt.
-
Ett enkelt menneske er tilstrekkelig
for at det skal være håp,
-
og dette mennesket kan være deg.
-
Og så fins det enda en "du" og atter en "du",
og så blir det "vi".
-
Og når vi har "vi", er det da håpet begynner?
-
Nei.
-
Det startet allerede med "du".
-
Når det fins et "vi" starter en revolusjon.
-
Det tredje og siste budskapet
jeg ønsker å dele med dere i dag
-
handler akkurat om revolusjonen:
ømhetens revolusjon.
-
Hva er ømhet?
-
Det er kjærlighet som nærmer seg
og som blir konkret.
-
Det er en bevegelse som starter i hjertet
-
og som når øynene, ørene, hendene.
-
Ømhet betyr å bruke øynene
for å se den andre,
-
bruke ørene for å høre den andre,
-
for å lytte til ropet til de minste,
de fattige og de som frykter fremtiden;
-
også lytte til det stille ropet
av vårt felles hus,
-
av den forurensete og syke Jorda.
-
Ømhet betyr å bruke hendene og hjertet
-
for å kjærtegne den andre.
-
Ta vare på ham.
-
Ømhet er de minstes språk,
-
språket til de som trenger den andre:
-
et barn blir glad i pappa og mamma
og kjenner dem
-
gjennom kjærtegn, gjennom blikket,
gjennom stemmen, gjennom ømhet.
-
Jeg liker å høre
-
når en pappa eller en mamma
snakker med sitt lite barn,
-
når de selv blir som barn,
når de snakker som barnet selv snakker.
-
Det er ømhet:
gå ned på den andre sitt nivå.
-
Gud har også gått ned på vårt nivå,
gjennom Jesus.
-
Det var veien den barmhjertige
samaritan har gått.
-
Det er veien Jesus har gått,
-
som har gått ned,
-
som har krysset hele menneskelivet
-
med kjærlighetens konkrete språk.
-
Jada, ømhet er veien
-
som de modigste og sterkeste
menn og kvinner har gått.
-
Ømhet er ikke svakhet men styrke.
-
Det er solidaritetens vei,
ydmykhetens vei.
-
La meg si det veldig tydelig:
-
jo mer mektig du er,
-
dess mer har dine handlinger
innvirkning på folk,
-
og dess mer ydmyk bør du være.
-
For ellers ødelegger makten deg,
og du kommer til å ødelegge de andre.
-
I Argentina pleide man å si at makten
er som gin som drikkes på tom mage:
-
den får hodet til å spinne rundt, den gjør deg beruset,
den får deg til å miste balansen
-
og den får deg til å såre
både deg selv og andre,
-
hvis du ikke blander den
med ydmykhet og ømhet.
-
Med ydmykhet og kjærlighet, derimot,
-
blir makten - den høyeste, den sterkeste -
til tjenester og den sprer det gode.
-
Menneskehetens fremtid ligger ikke
bare i hendene til politikerne,
-
til de store lederne, de store bedriftene.
-
Jo, de har et enormt ansvar.
-
Men fremtiden ligger fremfor alt
i hendene til mennesker
-
som erkjenner den andre som en "du"
og seg selv som del av en "vi".
-
Vi trenger hverandre.
-
Og derfor, vennligst
husk også meg med ømhet,
-
slik at jeg kan ... oppgaven
som jeg er blitt betrodd
-
til .. av de andre, av alle,
av alle dere, av alle oss.
-
Takk.