Janine di Giovanni: Hva jeg så i krigen
-
0:01 - 0:04Slik startes en krig.
-
0:04 - 0:07En dag lever du ditt daglige liv,
-
0:07 - 0:09du skal på en fest,
-
0:09 - 0:12du tar barna dine på skolen,
-
0:12 - 0:14avtaler en time med tannlegen.
-
0:14 - 0:18Så plutselig blir telefonen død,
-
0:18 - 0:22Tv'en blir sort. Det er bevæpnede menn i gatene,
-
0:22 - 0:24veiblokkeringer.
-
0:24 - 0:29Livet du kjente, går i dvale.
-
0:29 - 0:31Det stopper opp.
-
0:31 - 0:34Jeg vil stjele en fortelling fra en venn av meg,
-
0:34 - 0:36en bosnisk venn, om hva som hendte henne,
-
0:36 - 0:41fordi jeg tror det forklarer akkurat hvordan det er.
-
0:41 - 0:45Hun gikk til jobben en dag i april, 1992,
-
0:45 - 0:48i et miniskjørt og høye hæler. Hun jobbet i en bank.
-
0:48 - 0:52Hun var en ung mor. En som likte å dra på fest.
-
0:52 - 0:53Et flott menneske.
-
0:53 - 0:57Og plutselig ser hun en stridsvogn,
-
0:57 - 1:00som sakte beveger seg frem hovedgaten i Sarajevo
-
1:00 - 1:04den slår alt ut av sin vei.
-
1:04 - 1:08Hun tror det er en drøm. Det er det ikke.
-
1:08 - 1:10Og hun løper, som vi alle ville gjort.
-
1:10 - 1:14for å komme i dekning, og gjemmer seg bak en søppelkasse.
-
1:14 - 1:17I høye hæler og miniskjørt.
-
1:17 - 1:21Og mens hun gjemmer seg der, føler hun seg helt latterlig.
-
1:21 - 1:24men hun ser denne stridsvognen passere med soldater
-
1:24 - 1:26og folk over alt. Kaos.
-
1:26 - 1:31Og hun tenker, "Jeg føler meg som Alice i Eventyrland"
-
1:31 - 1:33"på vei ned kaninhullet"
-
1:33 - 1:36"Ned, ned, ned i kaos."
-
1:36 - 1:42"Og livet mitt blir aldri det samme igjen."
-
1:42 - 1:45Få uker seinere stod vennen min i en folkemengde
-
1:45 - 1:50og dyttet seg fram med guttebabyen i sine armer
-
1:50 - 1:53for å gi ham til en fremmed på en buss.
-
1:53 - 1:56Det var en av de siste bussene som dro ut av Sarajevo
-
1:56 - 1:59for å ta barn i trygghet.
-
1:59 - 2:03Og hun husker at hun kjempet seg frem i folkemengden med sin mor
-
2:03 - 2:07enorme mengder folk, "Ta barnet mitt! Ta mitt!"
-
2:07 - 2:13for så å gi fra seg sønnen til noen gjennom et vindu.
-
2:13 - 2:16Og hun så ham ikke på mange år.
-
2:16 - 2:19Landet var beleiret i tre og et halvt år,
-
2:19 - 2:22og dette var en beleiring uten mat,
-
2:22 - 2:27uten strøm, uten varme, uten mat,
-
2:27 - 2:32i midten av Europa, på det 20. århundre.
-
2:32 - 2:36Jeg hadde æren av å være en av de reporterne
-
2:36 - 2:38som levde gjennom den beleiringen,
-
2:38 - 2:41Og jeg sier at det var en ære og et privilegium å være der
-
2:41 - 2:44fordi det lærte meg alt,
-
2:44 - 2:48ikke bare om å være reporter, men om å være menneske.
-
2:48 - 2:50Jeg lærte om medfølelse.
-
2:50 - 2:54Jeg lærte at vanlige mennesker kunne bli helter.
-
2:54 - 2:58Jeg lærte om det å dele. Om kameratskap.
-
2:58 - 3:01Mest av alt lærte jeg om kjærlighet.
-
3:01 - 3:07Selv midt i forferdelig ødeleggelse, død og kaos,
-
3:07 - 3:10Så lærte jeg hvordan vanlige mennesker kunne hjelpe sine naboer,
-
3:10 - 3:12dele mat, oppdra sine barn,
-
3:12 - 3:16dra med seg noen som har blitt skutt på fra veien
-
3:16 - 3:18selv om du selv ble satt i fare.
-
3:18 - 3:22Å hjelpe de som ble skadet.
-
3:22 - 3:24Prøve å ta dem med til sykehus.
-
3:24 - 3:27Jeg lærte så mye om meg selv.
-
3:27 - 3:31Martha Gellhorn, en av mine helter, sa en gang
-
3:31 - 3:36"Du kan bare elske en krig. Resten er et ansvar."
-
3:36 - 3:39Jeg fortsatte å dekke mange, mange, mange kriger etter det,
-
3:39 - 3:42så mange at jeg har mistet tellingen,
-
3:42 - 3:45men det var ingenting som Sarajevo.
-
3:45 - 3:49Sist april dro jeg tilbake til et veldig rart ...
-
3:49 - 3:53hva jeg har kalt en forskrudd klassegjenforening.
-
3:53 - 3:57Det var 20-årsdagen siden beleiringen,
-
3:57 - 4:00starten på beleiringen av Sarajevo.
-
4:00 - 4:04Og jeg liker ikke å si det sånn, det får det til å høres ut som en fest.
-
4:04 - 4:05Og dette var ingen fest.
-
4:05 - 4:09Det var en edruelig samling av reporterne,
-
4:09 - 4:13som jobbet der under krigen, humanitærarbeiderne,
-
4:13 - 4:17og selvfølgelig de tapre og djerve folkene av Sarajevo selv.
-
4:17 - 4:20Det som slo meg,
-
4:20 - 4:21det knuste hjertet mitt,
-
4:21 - 4:24var å gå ned hovedgaten i Sarajevo,
-
4:24 - 4:28hvor min venn Aida så stridsvognen komme for 20 år siden.
-
4:28 - 4:34Og at i den gaten var mer enn 12 000 røde stoler,
-
4:34 - 4:36tomme,
-
4:36 - 4:38en for hver
-
4:38 - 4:42som døde under beleiringen,
-
4:42 - 4:46bare i Sarajevo, ikke hele Bosnia,
-
4:46 - 4:49og det strakk seg fra en ende av byen
-
4:49 - 4:51til en stor del av den,
-
4:51 - 4:55og det mest knusende var de bittesmå stolene
-
4:55 - 4:57for barna.
-
4:57 - 5:01Nå dekker jeg Syria,
-
5:01 - 5:04og jeg begynte å gjøre det fordi jeg tenke at
-
5:04 - 5:06det må gjøres.
-
5:06 - 5:09Jeg tror det er en fortelling der som må bli delt.
-
5:09 - 5:13Jeg ser igjen, et nytt uttrykk av krigen i Bosnia.
-
5:13 - 5:15Og når jeg først ankom Damaskus,
-
5:15 - 5:18Så så jeg noe spesielt, der folk
-
5:18 - 5:21ikke så ut til å tro at krig kom til å komme,
-
5:21 - 5:23og det var akkurat slik det var i Bosnia
-
5:23 - 5:26og nesten alle andre land jeg har sett krig komme.
-
5:26 - 5:28Folk vil ikke tro at det kommer,
-
5:28 - 5:32so de drar ikke, de drar ikke når de kan.
-
5:32 - 5:34De henter ikke ut pengene sine.
-
5:34 - 5:37De blir fordi en vil jo være hjemme.
-
5:37 - 5:42Så kommer krig og kaos.
-
5:42 - 5:45Rwanda er et sted som forfølger meg ofte.
-
5:45 - 5:51I 1994 forlot jeg Sarajevo en kort tid for å dekke folkemordet i Rwanda.
-
5:51 - 5:56Mellom april og august 1994,
-
5:56 - 6:01ble en million slaktet.
-
6:01 - 6:06Så hvis de 12 000 stolene skremte meg
-
6:06 - 6:08rent i tall,
-
6:08 - 6:11Så vil jeg at du skal se for deg en million mennesker.
-
6:11 - 6:14Og for å gi deg et eksempel, jeg husker
-
6:14 - 6:19at jeg stod, og så bortover en vei, så langt jeg bare kunne,
-
6:19 - 6:25minst en mil, og det lå, dobbelt så høyt som meg
-
6:25 - 6:27med døde kropper.
-
6:27 - 6:30Og det var bare en veldig liten andel av de døde.
-
6:30 - 6:32Og det var mødre som holdt sine barn
-
6:32 - 6:36som hadde blitt fanget i deres siste drapsbølger.
-
6:36 - 6:39Så vi lærer mye av krig,
-
6:39 - 6:41og jeg snakker om Rwanda
-
6:41 - 6:45fordi det er et sted som Sør Afrika
-
6:45 - 6:49hvor nær 20 år etter, settes det sammen igjen.
-
6:49 - 6:5356% av nasjonalforsamlingen er kvinner,
-
6:53 - 6:55som er fantastisk,
-
6:55 - 6:59det står nå også i deres grunnlov,
-
6:59 - 7:02at det ikke er tillat å si Hutu eller Tutsi.
-
7:02 - 7:06Det er ikke lov å klassifisere basert på entisitet,
-
7:06 - 7:11som er, selvfølgelig hva som startet massemordene til å begynne med.
-
7:11 - 7:14En venn av meg som er hjelpearbeider fortalte meg en vakker historie,
-
7:14 - 7:15eller, jeg syns den er vakker.
-
7:15 - 7:20Det var en gruppe barn, både Hutuer og Tutsier,
-
7:20 - 7:23og en gruppe kvinner som skulle adoptere dem,
-
7:23 - 7:27og de sto på rekke, og en ble bare gitt til den neste.
-
7:27 - 7:30Det var ingen kompensasjon for "du er en Tutsi",
-
7:30 - 7:33"Du er en Hutu," "du kan ha drept min mor",
-
7:33 - 7:35"Du kan ha drept min far."
-
7:35 - 7:40De ble bare bragt sammen, i en slik forsoning,
-
7:40 - 7:44for meg er det oppsiktsvekkende.
-
7:44 - 7:47Så når jeg blir spurt hvordan jeg fortsetter å dekke krig,
-
7:47 - 7:49og hvorfor jeg fortsetter å gjøre det,
-
7:49 - 7:50Det er grunnen.
-
7:50 - 7:54Når jeg drar tilbake til Syria, faktisk i neste uke,
-
7:54 - 7:58det jeg ser er utrolig modige mennesker,
-
7:58 - 8:00noen sloss for demokrati,
-
8:00 - 8:04for det vi tar for gitt hver eneste dag.
-
8:04 - 8:07Og det er i grove trekk hvorfor jeg gjør det.
-
8:07 - 8:12I 2004 fikk jeg en gutt,
-
8:12 - 8:15og jeg kaller ham mitt mirakelbarn,
-
8:15 - 8:18fordi etter å ha sett så mye død,
-
8:18 - 8:22ødeleggelse og kaos og mørke i mitt liv,
-
8:22 - 8:26fikk jeg en stråle av håp, i form av en baby.
-
8:26 - 8:30Og jeg kaller ham Luca, som betyr "den som bringer lys,"
-
8:30 - 8:35fordi han gir lys til mitt liv.
-
8:35 - 8:39Men jeg snakker om ham fordi da han var fire måneder gammel.
-
8:39 - 8:43tvang sjefen min meg tilbake til Baghdad,
-
8:43 - 8:47hvor jeg hadde rapportert gjennom Saddam regimet
-
8:47 - 8:49og gjennom Bagdad's fall og etter,
-
8:49 - 8:53og jeg husker at jeg satt på flyet i tårer,
-
8:53 - 8:55gråt for å bli skilt fra min sønn,
-
8:55 - 8:58og mens jeg var der,
-
8:58 - 9:00en ganske berømt irakisk politiker, som var en venn av meg,
-
9:00 - 9:03sa til meg, "Hva gjør du her?"
-
9:03 - 9:05"Hvorfor er du ikke hjemme med Luca?"
-
9:05 - 9:09Og jeg sa, "Jeg må se det." Det var i 2004
-
9:09 - 9:13som var starten på den utrolige blodige tiden i Irak,
-
9:13 - 9:16"Jeg må se hva som skjer her"
-
9:16 - 9:17"Jeg må fortelle om det."
-
9:17 - 9:21Og han sa "Gå hjem,"
-
9:21 - 9:24"fordi hvis du går glipp av den første tannen,
-
9:24 - 9:27hvis du går glipp av hans første skritt vil du aldri tilgi deg selv."
-
9:27 - 9:31"Men det er alltid en ny krig."
-
9:31 - 9:35Og, dessverre, så vil det alltid være krig.
-
9:35 - 9:39Og jeg bedrar meg selv, hvis jeg tror at som journalist,
-
9:39 - 9:41som reporter, som skribent,
-
9:41 - 9:46at hva jeg gjør kan stoppe dem. Det kan jeg ikke.
-
9:46 - 9:48Jeg er ikke Kofi Annan. Og han kan ikke stoppe krig.
-
9:48 - 9:51Han forsøkte å forhandle i Syria og klarte det ikke.
-
9:51 - 9:55Jeg er ikke en konfliktløser fra FN.
-
9:55 - 9:57Jeg er ikke engang en hjelpearbeider lege,
-
9:57 - 10:00og jeg kan ikke beskrive hvor hjelpeløs jeg har følt meg
-
10:00 - 10:03å ha mennesker dø foran meg, og jeg kunne ikke redde dem.
-
10:03 - 10:07Jeg er bare et vitne.
-
10:07 - 10:12Min rolle er å gi stemme til de som ikke har en.
-
10:12 - 10:16En kollega av meg beskrev det som å lyse et lys,
-
10:16 - 10:18på jordas mørkeste steder.
-
10:18 - 10:21Og det er hva jeg prøver å gjøre.
-
10:21 - 10:24Jeg lykkes ikke alltid,
-
10:24 - 10:27og noen ganger er det utrolig frustrerende,
-
10:27 - 10:29fordi du føler at det du skriver blir glemt,
-
10:29 - 10:31eller at ingen bryr seg.
-
10:31 - 10:33Hvem bryr seg om Syria? Hvem bryr seg om Bosnia?
-
10:33 - 10:35Hvem bryr seg om Kongo,
-
10:35 - 10:38Elfenbenskysten, Liberia, Sierra Leone,
-
10:38 - 10:40alle disse sammenknyttede stedene som
-
10:40 - 10:44jeg kommer til å huske resten av mitt liv?
-
10:44 - 10:47Men mitt håndtverk er å være vitne
-
10:47 - 10:50og det er kjernen, roten av det hele,
-
10:50 - 10:53for oss reportere som gjør dette.
-
10:53 - 10:56Og alt jeg egentlig kan gjøre er å håpe,
-
10:56 - 10:59ikke for de som skriver reglene, eller politikere,
-
10:59 - 11:01fordi så mye som jeg har lyst til å tro
-
11:01 - 11:04at de leser mine ord og gjør noe,
-
11:04 - 11:07Så bedrar jeg ikke meg selv.
-
11:07 - 11:11Men det jeg håper er at hvis du husker noe av det jeg sa,
-
11:11 - 11:15eller noen av historiene mine i morgen over frokost,
-
11:15 - 11:17hvis du kan huske historien i Sarajevo,
-
11:17 - 11:21eller i Rwanda,
-
11:21 - 11:23da har jeg gjort min jobb.
-
11:23 - 11:25Takk skal dere ha.
-
11:25 - 11:33(Applaus)
- Title:
- Janine di Giovanni: Hva jeg så i krigen
- Speaker:
- Janine di Giovanni
- Description:
-
Journalist Janine di Giovanni har vært på jordens verste steder for å bringe historier hjem fra Bosnia, Sierra Leone, og nå nylig Syria. Hun forteller om menneskelige øyeblikk i de store konfliktene, og utforsker den sjokkerende forvandlingen når en kjent bygate blir til en utbombet slagmark.
- Video Language:
- English
- Team:
- closed TED
- Project:
- TEDTalks
- Duration:
- 11:53
Dimitra Papageorgiou approved Norwegian Bokmal subtitles for What I saw in the war | ||
Martin Hassel accepted Norwegian Bokmal subtitles for What I saw in the war | ||
Martin Hassel edited Norwegian Bokmal subtitles for What I saw in the war | ||
Rut Severinsen edited Norwegian Bokmal subtitles for What I saw in the war | ||
Rut Severinsen added a translation |