Det lekne eventyrlandet bak store oppfinnelser

Nødvendighet er oppfinnelsens mor, ikke sant? Vel, ikke alltid. Steven Johnson viser oss at noen av de mest transformative ideene og teknologiene, som datamaskinen, ikke kom av nødvendighet i det hele tatt men i stedet fra den rare gleden av lek. Del denne fengslende, illustrerte utforskningen av oppfinnelsens historie. Det viser seg at du finner fremtiden der folk har det mest moro.

(Musikk)

For omtrent 43 000 år siden

døde en ung hulebjørn i de bølgende åsene

på den nordvestlige grensen
av dagens Slovenia.

Tusen år senere dør
en mammut i Sør-Tyskland.

Noen få århundrer senere
dør en gåsegribb også

i det samme området.

Og vi vet nesten ingenting
om hvordan disse dyrene møtte sin død,

men disse forskjellige skapningene
spredd over både tid og sted

delte en bemerkelsesverdig skjebne.

Etter at de døde ble en knokel
fra hver av deres skjelett

utformet av menneskehender

til en fløyte.

Tenk på det et øyeblikk.

Tenk at du er en huleboer
for 40 000 år siden.

Du har mestret ild.

Du har bygget enkle jaktverktøy.

Du har lært å lage
klær av dyreskinn

for å holde deg varm om vinteren.

Hva ville du valgt å finne opp nå?

Det virker absurd at du
ville finne opp fløyten,

et redskap som lagde
ubrukelige vibrasjoner i luftmolekyler.

Men det er akkurat det
våre forfedre gjorde.

Dette viser seg å være
overraskende vanlig

gjennom innovasjonens historie.

Noen ganger blir ting oppfunnet

fordi de vil holde seg i live
eller mate barna

eller erobre landsbyen ved siden av.

Men like ofte

kommer nye ideer frem

simpelthen fordi de er moro.

Og her er det virkelig rare:

mange av de lekne men tilsynelatende
betydningsløse oppfinnelsene

endte opp med å starte
betydningsfulle forvandlinger

i vitenskap, i politikk og samfunn.

Ta det som kan være den
viktigste oppfinnelsen i moderne tider:

programmerbare datamaskiner.

Den vanlige historien er at datamaskiner
stammer fra militær teknologi,

siden mange av de tidlige datamaskinene
var utformet spesielt

for å knekke krigskoder
eller beregne rakettbaner.

Men faktisk er opprinnelsen
av den moderne datamaskinen

mye mer leken,

til og med musikalsk,

enn du kanskje tenker.

Ideen bak fløyten

om å presse luft gjennom tuber
for å lage lyd,

ble etter hvert modifisert
til å lage det første orgelet

for mer enn 2000 år siden.

Noen fikk den strålende ideen
om å utløse lyder

ved å trykke på små spaker med fingrene,

og fant dermed opp det første
musikalske tastaturet.

Keyboard har utviklet seg
fra orgel til klavikord til cembalo

til pianoet,

frem til midten av det 19. århundret

da en gruppe oppfinnere
endelig kom på ideen

om å bruke tastaturet for å utløse
bokstaver i stedet for lyd.

Den aller første skrivemaskinen

var faktisk opprinnelig kalt
"den skrivende cembalo."

Fløyter og musikk ledet
til enda kraftigere gjennombrudd.

For omtrent tusen år siden,

på høyden av den islamske renessansen,

utformet tre brødre i Baghdad
en innretning

som var et automatisk orgel.

De kalte det "instrumentet
som spiller seg selv."

Instrumentet var i grunnen
en gigangtisk musikkboks.

Orgelet kunne læres å spille
diverse sanger gjennom instruksjoner

kodet ved å plassere pinner
på en roterende sylinder.

Og hvis du ville at maskinen
spilte en annen sang,

byttet du til en ny sylinder
med en annen kode.

Dette instrumentet var
det første av sitt slag.

Det var programmerbart.

Konseptuelt var dette
et massivt steg fremover.

Hele ideen om maskinvare og programvare

blir tenkelig for første gang
med denne oppfinnelsen.

Og det utrolig sterke konseptet

kom ikke som et instrument
av krig eller erobring,

eller nødvendighet i det hele tatt.

Det kom fra den rare gleden
av å se en maskin spille musikk.

Ideen om programmerbare
maskiner ble faktisk

holdt i live utelukkende
av musikk i omtrent 700 år.

På 1700-tallet ble maskiner
som laget musikm

til leketøy for eliten i Paris.

Underholdere brukte
de samme kodede syliderne

for å kontrollere de fysiske bevegelsene
på hva de kalte automata,

en tidlig type robot.

En av de mest kjente av disse robotene

var, du gjettet det,
en automatisk fløytespiller

designet av en
briljant fransk oppfinner

kalt Jacques de Vaucanson.

Og mens de Vaucanson
designet robot-musikeren sin,

fikk han en annen idé.

Hvis du kunne programmere en maskin
til å lage behagelige lyder,

hvorfor ikke programmere den til å veve
vakre fargemønstre av stoff?

I stedet for å bruke pinnene på sylinderen
til å representere musikknoter,

representerte de tråder
i forskjellige farger.

Hvis du ønsket et nytt mønster
på stoffet ditt,

programmerte du bare
en ny sylinder.

Dette var den første programmerbare veven.

Sylindrene var for kostbare
og tidkrevende å lage,

men et halvt århundre senere

fikk en annen fransk oppfinner kalt Jacquard

den strålende ideen om
å bruke stemplingskort av papir

i stedet for metall-sylindre.

Papir viste seg å være
mye billigere og mer fleksibelt

for å programmere innretningen.

Dette stemplingkortsystemet inspirerte den
viktorianske oppfinneren Charles Babbage

til å lage sin analytiske motor,

den første ekte
programmerbare datamaskinen

noensinne laget.

Og stemplingskort ble brukt
av programmerere

så sent som på 1970-tallet.

Så still deg selv dette spørsmålet:

Hva var det som virkelig muliggjorde
den moderne datamaskinen?

Ja, militært engasjement
er en viktig del av historien,

men oppfinnelsen av datamaskinen
trengte også andre byggesteiner:

musikkbokser,

leke-robotfløytespillere,

cembalo-tastaturer,

fargerike mønstre vevd inn i stoff,

og det er bare en liten del av historien.

Det fins en lang liste med
verdensomveltende ideer og teknologier

som fant sitt opphav i leken:

offentlige museer, gummi,

sannsynlighetsteorien,
forsikringsvirksomheten

og mange fler.

Nødvendighet er ikke alltid
oppfinnelsens mor.

Den lekne sinnstilstanden
er fundamentalt utforskende,

på søken etter nye muligheter
i verden rundt oss.

Og den søken er grunnen
til at så mange opplevelser

som begynte med enkel
hygge og fornøyelse

etter hvert ledet oss
til store gjennombrudd.

Jeg tror dette påvirker
hvordan vi underviser skolebarn

og hvordan vi oppmuntrer
innovasjon på jobb.

Men å tenke på lek
og hygge på denne måten

hjelper oss også med å oppdage
hva som blir neste.

Tenk på det: Hvis du
satt der i 1750

og prøvde å finne ut
de store forandringene i samfunnet

i det 19. og 20. århundre,

automatiske maskiner, datamaskiner,

kunstig intelligens,

en programmerbar fløyte

som underholdte eliten i Paris

ville vært et like sterkt hint
som noe annet på den tiden.

Det virket som fornøyelse i beste fall,

ikke nyttig på noen seriøs måte,

men det viste seg å være
begynnelsen på en teknisk revolusjon

som ville endre verden.

Du vil finne fremtiden

der folk har det mest moro.