Return to Video

Crossroads: Labor Pains of a New Worldview | FULL MOVIE

  • 0:09 - 0:14
    Det 21 århundret avdekker en
    verden ved et veiskille
  • 0:14 - 0:19
    Jeg tror at menneskeheten har
    nådd et veiskille.
  • 0:19 - 0:25
    Jeg vil ikke overdrive, men det er nok sant.
  • 0:25 - 0:32
    Jeg tror at mennesket har kommet til et
    punkt der vi bestemme for oss selv.
  • 0:32 - 0:37
    Vi tar en stor avgjørelse om "Hvem er vi?"
    og "Hvem velger vi å være?"
  • 0:37 - 0:40
    "Hvem er vi?" og "Hvem velger vi å være?"
  • 0:40 - 0:43
    "Hvem er vi?" og "Hvem velger vi å være?"
  • 0:59 - 1:01
    Vi tror at problemet er politisk.
  • 1:04 - 1:06
    Så vi sier, "Det må vel være et
    økonomisk problem."
  • 1:08 - 1:13
    Problemet er ikke politisk eller økonomisk.
    Det er heller ikke militært ...tydeligvis.
  • 1:14 - 1:18
    Omstendighetene bestemmer ikke hvem du er,
    de avslører hvem du er.
  • 1:18 - 1:23
    I den verden vi befinner oss i endres
    omstendighetene så fort at vi blir avdekket.
  • 1:24 - 1:27
    Det finnes ikke noe som et problem.
    Problemer er hovedsakelig en overgang.
  • 1:28 - 1:31
    Så jeg ser på dagens kriser som et
    overgangs punkt for menneskeheten.
  • 1:38 - 1:47
    Se ned på det menneskelige drama, observer
    gjennom dine sanser hva som skjer, uten å dømme,
  • 1:47 - 1:54
    "Hva handler det menneskelige drama om akkurat
    nå? Hva slags rolle kan jeg best spille her?"
  • 2:00 - 2:13
    CROSSROADS
  • 2:13 - 2:19
    CROSSROADS labor pains of a new worldview
  • 2:25 - 2:31
    En film av Joseph Ohayon
  • 2:36 - 2:45
    "De problemer vi står ovenfor i dag kan ikke løses
    på det samme nivå av tenkning som skapte dem."
    - Albert Einstein
  • 2:50 - 2:53
    GJENSIDIG AVHENGIGHET
  • 2:53 - 2:57
    Dave Sherman PhD forretnings strateg-ist:
    Den siste globale risiko rapport publisert av
    verdens økonomiske forum,
  • 2:57 - 3:00
    presenterer et forbløffende "risiko sammenheng kart"
  • 3:00 - 3:06
    Verdens økonomiske forum - Det avslører tydelig hvordan
    alle globale risker henger sammen og er sammenvevd.
  • 3:06 - 3:14
    slik at økonomiske, miljømessige, geopolitiske, sosiale, og teknologisk risiko er enormt avhengig av hverandre. Økonomiske risiko - miljørisiko - Geopolitiske Risiko - Samfunnsmessige Risiko - teknologisk risiko
  • 3:14 - 3:18
    En krise på ett område vil raskt lede til flere
    kriser på andre områder.
  • 3:20 - 3:27
    Sammenkoblingen og kompleksiteten på dette kartet,
    sammenlignet med vår overraskelse over virkningen
    og hastigheten på den siste finanskrisen,
  • 3:27 - 3:34
    illustrerer ubalansen som eksisterer mellom alle systemene vi
    har bygget, og viser hvor usammenhengende vi har blitt.
  • 3:35 - 3:42
    Våre forsøk på å forvalte systemene er fragmentert og
    forenklede, ikke klar for de utfordringene vi står ovenfor i dag.
  • 3:45 - 3:50
    Måten vi bruker naturresurser på er basert
    på vårt økonomiske system,
  • 3:51 - 3:54
    som er nært knyttet til våre sosiale
    verdier,
  • 3:56 - 4:02
    som påvirker våre psykologiske og emosjonelle
    systemer direkte, og alle våre handlinger.
  • 4:03 - 4:07
    Hva vi ser i verden er en refleksjon
    på hvem vi er.
  • 4:08 - 4:12
    Du kan ikke skille mellom det som skjer i
    verden og det som skjer i mennesker.
  • 4:13 - 4:16
    Så vi befinner oss ikke bare i en krise
    innen politikk eller økonomi.
  • 4:17 - 4:20
    Mennesket er nå i krise med seg selv.
  • 4:22 - 4:30
    Når jeg studerte biocybernetics var det et under
    å se jo mer vi fordyper oss i naturen- dyreriket
    og plantelivets økosystem.
  • 4:31 - 4:38
    ser vi at alt er sammenkoblet gjennom gjensidige
    handlinger, noen som vi forstår og noen vi enda
    ikke forstår.
  • 4:39 - 4:47
    Samfunnet begynner å bli så integrert at det er
    som ett lukket system som omfatter hele kloden.
  • 4:50 - 4:55
    Den krisen vi står ovenfor nå er faktisk veldig unik
  • 4:57 - 5:04
    Vi er alle i samme system og kan ikke
    lenger gjøre som vi vil.
  • 5:07 - 5:12
    Verdenslederne har mistet evnen til
    å styre folket.
  • 5:28 - 5:32
    Det er som om verden begynte
    å røre seg uten tøyler,
  • 5:32 - 5:40
    men heller i henhold til en ny lov - av gjensidig avhengighet,
    av forbindelse - loven som er karakteristisk for
    integrerte systemer.
  • 5:47 - 5:51
    Her ser vi at verdenslederne ikke klarer å ta
    noen avgjørelser, om vi snakker om
    G8 eller G20.
  • 5:54 - 5:56
    selv om de kommer frem til noe klarer de ikke
    å realisere det.
  • 6:36 - 6:41
    EGOLUTION
  • 6:41 - 6:49
    I vitenskapen startet vi som Newtons fysikere og
    latet som om vi er maskiner, dette var vårt
    verdensbildet for en stund.
  • 6:49 - 6:56
    Dette endret seg da biologer dukket opp. Biologi gir et
    helt annerledes syn på mennesket.
  • 6:56 - 7:06
    Biologi sier at vi er maskiner, men konkurrerende
    maskiner med overlevelse i sinnet, vi kjemper
    for våre liv, vi konkurrerer.
  • 7:06 - 7:17
    Våre høyere verdier er kun viktige hvis de er for overlevelse.
    Bortsett fra overlevelse, finnes det ingen annen
    drivkraft for mennesket.
  • 7:17 - 7:26
    På grunn av denne ideen har vi blitt svært konkurranse
    dyktige i vårt samfunn. Hvis noen andre har noe,
    må jeg ha det.
  • 7:26 - 7:33
    Hvis noen andre enda ikke har det, må jeg skaffe meg det først.
    Denne ideen skaper kaos i samfunnet vårt.
  • 7:37 - 7:51
    Mye av fremgangen i menneskelig sivilisasjon var drevet av egoistisk konkurranse. Folk prøver å overgå hverandre,
    det skaper bedre vitenskap, teknologi osv.
  • 7:54 - 8:04
    Nå har vi nådd et punkt hvor ego-kjøret har blitt så ekstremt
    at det ikke vil stoppe for noen pris for å oppnå mer,
    ha mer enn andre.
  • 8:08 - 8:17
    Slik ødelegger bedrifter økosystemet, bankfolk skaper
    økonomiske kriser, folk bygger seg opp gjennom
    ødeleggelser av andre.
  • 8:17 - 8:18
    STORE BEDRIFTER ER PSYKOPATER MIN VENN
  • 8:18 - 8:28
    Våre matforsyninger blir stadig mer utsatt. Vannressurser
    er i økende grad anstrengt og finansielle systemer
    fortsetter å være flyktige og risikofylt.
  • 8:29 - 8:38
    Samtidig finner vi også ut hvordan alle våre systemer henger
    sammen og er avhengig av hverandre. Det er helt klart at
    Business-As-Usual- er blindvei.
  • 8:38 - 8:40
    Global kollaps: MIT forskere spår slutten på verden slik vi kjenner den
  • 8:43 - 8:51
    Før var vi vært svært involvert, om ikke utelukkende,
    men i stor grad involvert i prosessen
    for individuell overlevelse:
  • 8:51 - 8:54
    Hvordan kommer jeg meg igjennom dagene,
    gjennom ukene, gjennom månedene.
  • 8:55 - 9:02
    I det 21. århundret lærer vi at vi ikke lenger kan
    konsentrere oss om individuelle
    overlevelsesstrategier;
  • 9:02 - 9:10
    med mindre vi begynner å sammenkjøre disse strategiene og
    lærer hvordan vi kan overleve sammen, kommer ingen
    til å overleve i det lange løp.
  • 9:11 - 9:15
    Jeg ønsker ikke å skremme, men jeg innser at vi
    står ovenfor en svært kritisk periode.
  • 9:16 - 9:21
    Separasjons teologien som menneskeheten har etablert
    gjennom årene, har skapt en separasjon kosmologi,
  • 9:22 - 9:26
    som er en kosmologisk måte å se på ting som sier
    "alt er separert fra alt annet."
  • 9:26 - 9:32
    Separasjons kosmologien har produsert en separasjons
    sosiologi som er en måte å sosialisere med
    hverandre, som sier
  • 9:32 - 9:37
    "Jeg er over her og du er over der og våre interesser vil
    ikke møtes med mindre de møtes."
  • 9:37 - 9:46
    Hvis de møtes vil vi prøve å samarbeide, hvis vi har våre
    egne interesser, må jeg muligens såre deg. Jeg kan
    faktisk bli nødt til å drepe deg
  • 9:46 - 9:46
    Hvis våre interesser ikke møtes, hvis vi har egne interesser,
    må jeg muligens bli nødt til å såre deg. Jeg kan faktisk
    bli nødt til å drepe deg
  • 9:57 - 10:00
    Det finnes en gammel historie - om bestefar som
    snakker med barnebarnet sitt på hytta.
  • 10:00 - 10:05
    barnebarnet kommer inn å sier "Jeg hadde en drøm i natt,
    og i drømmen var det to ulver som slåss,
  • 10:06 - 10:11
    det var en svart ulv og en hvit ulv, og den svarte ulven
    skremte meg bestefar, mens den hvite ulven fikk
    meg til å føle håp.
  • 10:11 - 10:15
    Hvilken vil overleve? Bestefar sa, "Den du mater mest."
  • 10:16 - 10:20
    For meg er dette menneskehetens natur,
    menneskets natur er at vi har begge.
  • 10:20 - 10:22
    Den som vi mater mest er den vi kommer til å se i verden.
  • 10:26 - 10:28
    1951 Asch Eksperiment
  • 10:28 - 10:33
    Asch eksperimentet er et av psykologiens eldste og mest
    populære forsknings forsøk.
  • 10:34 - 10:38
    En frivillig blir fortalt at han deltar i en visuell
    oppfatning test.
  • 10:39 - 10:47
    Han vet ikke at de andre deltakerne er skuespillere, han er
    den eneste personen som tar del i den virkelige testen,
    som faktisk handler om gruppe konformitet.
  • 10:48 - 10:53
    Sett i gang. Eksperimentet du tar del i innebærer
    oppfatningen av linjelengder.
  • 10:54 - 11:00
    Din oppgave vil være ganske enkelt å se på linjen her
    til venstre og indikere hvilken av de tre linjene til
    høyere som er lik den i lengde.
  • 11:02 - 11:04
    Skuespillerne har fått beskjed om
    å matche feil linjer.
  • 11:06 - 11:13
    Testpersonen blir overvåket for å se om han gir det riktige svaret,
    eller om han går sammen med uttalelse fra gruppen
    og gir feil svar.
  • 11:15 - 11:18
    På den første testen er riktig svar "to."
  • 11:20 - 11:31
    "En"... "en"..."en" ..... den frivillige svarer "det er to".... "en"
  • 11:34 - 11:36
    Igjen er det riktige svaret to.
  • 11:36 - 11:48
    "Tre"..."tre"..."tre"...den frivillige svarer, "tre"..."tre"
  • 11:56 - 12:05
    Asch konformitet eksperimentet har blitt gjentatt mange ganger.
    Det har blitt foreslått at det først skjer en forvrenging på
    handlings nivået.
  • 12:06 - 12:07
    1) Handling
  • 12:07 - 12:17
    Subjektet mener de andre tar feil, men går
    med dem uansett. Så skjer det på nivå
    av dømmekraft.
  • 12:17 - 12:18
    2) Dømmekraft
  • 12:18 - 12:22
    Subjektet begynner å tenke "kanskje de ser
    noe jeg ikke ser."
  • 12:24 - 12:35
    Oppfatning nivået, 3) Oppfatning... Som betyr at subjektet
    faktiske oppfatning av hva som er rett eller galt
    blir forvrengt av flertallet.
  • 12:37 - 12:45
    Hvis du kobler disse konklusjonene opp
    mot hva som skjer i verden i dag,
    må du spørre:
  • 12:45 - 12:54
    "På hvilken måte har vi brukt påvirkningen fra samfunnet,
    som antakeligvis er den mektigste kraften
    i menneskelig psykologi?"
  • 13:05 - 13:10
    1967 Påvirkning av biologiske omgivelser; et stamcelle eksperiment.
  • 13:16 - 13:24
    For over 40 år siden klonet jeg celler, et av de første
    eksperimentene sjokkerte meg
  • 13:24 - 13:25
    Bruce Lipton PhD Celle biologist.
  • 13:25 - 13:27
    det forandret virkelig hele kursen i min
    utdannelse og liv.
  • 13:28 - 13:33
    Jeg puttet en stamcelle i en petroskål for seg selv,
    denne stamcellen begynte å dele seg hver
    tiende til tolvte time
  • 13:34 - 13:42
    Etter en uke til ti dager hadde jeg tusenvis av celler i petroskålen,
    men det viktigste er at alle cellene er genetisk
    identiske med hverandre
  • 13:43 - 13:52
    Så gjorde jeg følgende - dette er eksperimentet - Jeg skilte
    kulturen til de identiske cellene inn i tre forskjellige
    petroskåler og endret miljøet.
  • 13:52 - 13:58
    Denne kulturen disse cellene lever i er som vår
    verden, luften, vannet, maten og alle de tingen.
  • 13:58 - 14:02
    Jeg hadde tre forskjellige miljøer med genetisk
    identiske celler i hver skål.
  • 14:03 - 14:07
    Resultatet avslørte at i miljø A, formet cellene
    en muskel,
  • 14:08 - 14:10
    miljø B, formet cellene bein,
  • 14:11 - 14:13
    miljø C, formet cellene fettceller.
  • 14:14 - 14:21
    Det som er så viktig med dette, er hvis du spør: hva har
    ansvaret for å kontrollerer skjebnen til cellene?
  • 14:21 - 14:23
    hva kontrollerer cellenes skjebne?
  • 14:23 - 14:26
    Det eksperimentet helt klart viste var at
    alle cellene var genetisk identiske.
  • 14:26 - 14:27
    samme gen-etikk.
  • 14:27 - 14:30
    Det eneste som var forskjell fra den ene skålen til
    den andre var miljøet. Ulike miljøer.
  • 14:31 - 14:39
    Mens jeg på den tiden underviste medisin studenter den konvensjonelle historien fra lærerboka, konseptet bak genetisk determinisme, at gener kontrollerer våre liv,
  • 14:40 - 14:49
    viste mitt eksperiment en helt annen historie, at det er miljøet
    som hovedsakelig har ansvar for å forme
    adferd og genetikk.
  • 14:49 - 14:51
    Miljøet former adferd og genetikk.
  • 14:59 - 15:02
    Sosiale Nettverk Analyse siste funn
  • 15:02 - 15:04
    Caroline Miller, positiv psykologi
  • 15:04 - 15:06
    Det finnes ny forskning fra Harvards Medisinske Institutt
    som omhandler sosial smitte.
  • 15:06 - 15:12
    Jeg tror det er ganske åpenlyst og intuitivt at du fanger
    stemninger fra folk rundt deg,
  • 15:12 - 15:20
    nå finner de ut at folk blir feite sammen i grupper, blir glade
    sammen i grupper, og slutter å røyke sammen i grupper.
  • 15:26 - 15:28
    James Fowler PhD, Samfunnsviter
  • 15:28 - 15:33
    Nicholas Christakis og jeg har vært veldig heldige og funnet en
    ressurs i Framnigham hjertestudie som vi aldri trodde
    vi skulle finne.
  • 15:33 - 15:39
    De spurte folk i løpet av en periode på 32 år "hvem er dine
    familiemedlemmer? Hvor jobber du? Hvor bor du?"
  • 15:40 - 15:45
    Aller viktigst, "hvem er dine venner?" For første gang,
    nå som vi har data som dette
  • 15:45 - 15:50
    er vi i stand til å få et fugleperspektiv over nettverk lik de
    nettverkene du befinner deg i.
  • 15:50 - 15:57
    Vi har noen validerte mål på ulike følelser, inkludert lykke,
    hva vi forsøkte å vise og var i stand til å vise,
  • 15:57 - 16:08
    er at lykke ikke kun avhenger av mine egne handlinger, tanker og adferd,
    men også av handlinger, tanker og adferd til de menneskene
    jeg er i direkte kontakt med.
  • 16:08 - 16:16
    vennene mine, slektninger, partner, naboer, medarbeidere osv.. Også menneskene de er i kontakt med, og selv de menneskene de er i kontakt med.
  • 16:16 - 16:21
    Hva dette funnet viser oss er at det ikke bare er adferd
    som spres gjennom nettverket,
  • 16:21 - 16:24
    det er også emosjonelle tilstander som spres
    gjennom nettverk.
  • 16:24 - 16:29
    Så vi tror at det som spres er denne tendensen til å overføre ideer,
    normer for adferd.
  • 16:32 - 16:38
    Du er faktisk en sosial organisme. Du er skapt av ditt miljø.
    Det er ingen "du" og det er ingen "meg".
  • 16:39 - 16:44
    Når du begynner å tenke på hvordan alt du gjør har blitt
    lært til deg på en eller annen måte,
  • 16:44 - 16:51
    gitt at du setter ting sammen og at du tar avgjørelser,
    men dine beslutninger er begrenset til den informasjonen
    som har blitt gitt til deg og hva du har lært.
  • 16:52 - 17:00
    Jeg er en vandrende blanding av "sosial engineering". Hvis jeg ser
    meg selv som adskilt fra alt annet, det kan jeg si er uriktig.
  • 17:01 - 17:11
    Alle vet at de må puste. Gjennom tid vil folk begynne å forstå at
    deres integritet er kun så bra som integriteten til alt det
    som er rundt dem.
  • 17:15 - 17:22
    Det som skjer i vitenskapen er egentlig ganske patetisk, det
    som skjer i omverden er like patetisk,
  • 17:22 - 17:34
    det som skjer er at ved å late som å være noe, blir vi det noe.
    Ved å late som å være noe, blir vi det noe
  • 17:40 - 17:42
    1971 Stanford fengsels eksperiment
  • 17:44 - 17:55
    Jeg følte at jeg mistet min identitet. At Clay, den personen
    som satte meg her, den personen som meldte seg frivillig
    til å gå i dette fengselet,
  • 17:55 - 18:01
    det var et fengsel for meg, det er fortsatt et fengsel for meg,
    jeg ser ikke på det som et eksperiment eller en stimulering.
  • 18:01 - 18:05
    Det var et fengsel drevet av psykologer
    istedenfor staten.
  • 18:09 - 18:22
    I 1971 besluttet en velkjent psykolog å undersøke hva som vil
    skje hvis du tar helt normale unge studenter,
  • 18:26 - 18:40
    skaper et fengselslignende miljø innenfor Stanfords Universitet,
    forteller dem "De neste to ukene vil noen av dere opptre som
    fanger og noen som vakter."
  • 18:44 - 18:52
    En dag inn i eksperimentet brøt det ut et opprør. Vaktene begynte
    å ydmyke fangene. De brukte fysiske avstraffelser.
  • 18:53 - 18:59
    Noen ble svært sadistiske. Fangene begynte å ha
    emosjonelle sammenbrudd.
  • 19:00 - 19:07
    Noen måtte fjernes fra eksperimentet tidlig, etter bare
    seks dager måtte vi stenge hele eksperimentet.
  • 19:15 - 19:16
    En vakt to måneder senere
  • 19:16 - 19:27
    Jeg trodde ikke jeg var i stand til denne type oppførsel.
    Jeg ble overrasket.. Nei jeg ble forferdet!
  • 19:27 - 19:40
    Å finne ut at jeg virkelig kunne være en ... at jeg kunne
    handle på en måte som absolutt ikke var vanlig for
    noe jeg kunne drømme om å gjøre.
  • 19:40 - 19:50
    Mens det sto på, følte jeg ingen anger
    eller skyldfølelse.
  • 19:50 - 19:55
    Det kom etterpå, når jeg begynte å reflektere
    over det jeg hadde gjort,
  • 19:55 - 20:06
    at oppførselen begynte å demre for meg, jeg skjønte
    at dette var en del av meg jeg ikke hadde lagt
    merke til før.
  • 20:10 - 20:13
    Ved å late som om vi er noe, blir vi det noe.
  • 20:13 - 20:27
    Ved å late som om vi er tankeløst materie, er vi bare det.
    Vi ekskluderer de sensitive aksepter fra våre erfaringer.
    Dette er veldig alvorlig.
  • 20:28 - 20:34
    FORMÅL VS MENING
  • 20:35 - 20:41
    Hvis du tar Darwins teori, som sier vi er i konkurranse og
    vi må sammenligne hverandre med hensyn til hvor
    vi passer inn,
  • 20:43 - 20:50
    du mikser det med Newtons syn fra fysikken at overlegenheten
    til universet er funnet i den fysiske struktur.
  • 20:51 - 20:57
    Bland de to sammen og si: "Hvordan vet du hvor du passer inn i den
    Darwinistiske verden?" Svaret er: "Hvor mye materiale eier du?"
  • 20:58 - 21:07
    Menneskehetens evolusjon siden Newtons tid var å trekke ut
    materiale fra jorden, slik at vi kan ha eiendeler,
  • 21:08 - 21:12
    de eiendelene var en refleksjon på hvor vi befinner
    oss i hierarkiet.
  • 21:13 - 21:18
    Hvis du befinner deg lavt i hierarkiet, har du ingenting.
    Hvis du befinner deg høyt i hierarkiet,
  • 21:19 - 21:26
    har du penger, eiendeler, hus, leker og alle disse tingene.
    Så da spør du "Vel, hvem lider under alt dette?"
  • 21:27 - 21:34
    Det finnes store lidelser på alle nivåer, om det er fysiske lidelser på jorden,
    eller i sivilisasjonen, det finnes lidelser over alt.
  • 21:35 - 21:41
    For at jeg som et menneske skal kunne bevise mitt hierarki,
    må jeg utvinne materiale fra planeten. Så hva gjør jeg?
  • 21:41 - 21:53
    Jeg graver gruver og voldtar planeten for alle sine eiendeler,
    slik at jeg skal kunne holde et stykke gull i min hånd og si:
    "Se hvor mye jeg er verdt! Hvor er ditt gull?"
  • 22:06 - 22:13
    Evolusjonsteorien er ikke basert på fellesskap, men på individet.
    Newtons fysikk sa det er kun de synlige ting som er relevant.
  • 22:16 - 22:26
    Men i en verden basert på kvantefysikk, som igjen er basert på energi,
    noen av de tingene vi forstår i naturen av energier og følelser,
    som kjærlighet og skjønnhet.
  • 22:26 - 22:37
    Dette er utrykk for energi, i en verden av kvantefysikk fremhever
    vi mer karakter av kjærlighet følelser, energi, skjønnhet og harmoni
  • 22:38 - 22:43
    over penger og materielle uttrykk som vi ser på i dag.
    Hvorfor er dette viktig?
  • 22:43 - 22:49
    Fordi da ser du på verdien og sier, "Vil du ha et halvkilo gull eller
    vil du å være forelsket i livet ditt?"
  • 22:52 - 22:55
    Paul Bloom PhD, Kognitiv psykologi og utviklingspsykologi
  • 22:55 - 23:01
    Dette er et maleri kalt "The supper at Emmaus," på 1940 tallet da de trodde det var malt av Johan Vermeer,
  • 23:02 - 23:12
    Det var verdt millioner av dollar, bokstavelig talt uvurderlig.
    Det befant seg i Holland og er en av de mest anerkjente malerier i Europa.
    Folk reiste gjennom hele Europa for å se det.
  • 23:13 - 23:20
    Helt til en skjebnens dag da det ble oppdaget at bildet ikke var
    malt av Vermeer i det hele tatt, men av den kjente
    forfalskeren Van Meegeren.
  • 23:21 - 23:23
    Med andre ord ble det oppdaget at det ikke var dette maleriet, men
  • 23:24 - 23:30
    dette maleriet, og plutselig falt verdien til 0.
  • 23:31 - 23:38
    Hvordan noe smaker er veldig påvirket av hva du tror du spiser.
    Dette viser seg i alle slags sammenhenger.
  • 23:39 - 23:47
    Et bra eksempel involverer barn. Hvordan får du barna til å spise
    grønnsaker og drikke melk, etter de har spist og drukket,
  • 23:48 - 23:54
    vil de si at det smakte godt. Bedre enn en vanlig gulerot og bedre
    enn et vanlig glass melk?
  • 23:54 - 23:58
    Det er faktisk fryktelig enkelt. Dette ble gjort under et studie
    for et par år siden.
  • 23:59 - 24:01
    Du tar det opp fra en Mc Donalds pose.
  • 24:05 - 24:09
    De putter folk inn i en CAT scanner, mens de ligger der på ryggen
    får de en tube i munnen.
  • 24:10 - 24:13
    De drikke vin gjennom tuben mens de
    blir scannet.
  • 24:14 - 24:19
    Over dem er en skjerm hvor de kan lese informasjon om vinen
    de drikker. Alle drikker samme vin.
  • 24:20 - 24:27
    Hvis de tror de drikker en billig vin, vil de rapportere "Eh, det smakte ikke så
    godt," de vil ha et lavt nevral respons nivå.
  • 24:28 - 24:35
    Hvis de tror de drikker fra en 200$ flaske sier de at de elsker det,
    gledesenteret i hjernen deres vil lyse opp som et juletre.
  • 24:35 - 24:40
    Dette er John Cages arbeid. Det kommer under et annet navn,
    men blir ofte kalt 4 minutter og 33 sekunder,
  • 24:40 - 24:49
    det var en berømt moderne framføring, hvor pianisten er instruert
    til å sitte ved pianoet og være stille i 4 minutter og 33 sekunder.
  • 24:50 - 24:55
    Som du kan forestille deg er det ganske kontroversielt-
    hvorvidt det er strålende eller bare latterlig.
  • 24:56 - 24:59
    Men mitt favoritt faktum om dette er at
    du kan gå til I-Tunes
  • 25:01 - 25:03
    I Tunes forhåndsvisning 4'33" (Single Version) -
    Single John Cage
  • 25:04 - 25:12
    du kan kjøpe for $1.99 hele 4 minutter og 33
    sekunder av stillhet.
  • 25:14 - 25:22
    Jeg har lest kommentarer på dette hvor folk er rasende,
    "Det er bare å skru ned volumet på datamaskinen å sitte
    der i 4 minutter og 33 sekunder."
  • 25:23 - 25:30
    Men rent psykologisk tror jeg ikke det ville være den samme stillheten.
    Det er "den" stillheten fra "den" framføringen.
  • 25:34 - 25:42
    Det forbløffer meg at vi ikke innser det faktum at det er vi som
    har funnet opp alt dette. Vi fant opp hele greia. Du vet hvorfor
    gull har den verdien den har?
  • 25:42 - 25:46
    Det er fordi noen sa at sånn skal det være. Det er det. Du vet
    hvorfor drivstoff koster hva det gjør? Fordi noen sa det.
  • 25:47 - 25:51
    Noen spekulerer, noen bestemmer seg for, det er en tro, nok folk deltar:
    dette er hva noe koster.
  • 25:52 - 25:58
    Vi har alle bestemt dette. Så oppvåkning er at vi gjentar
    disse syklusene og begynner å bli lei,
  • 25:58 - 26:01
    kanskje vi bør gjøre noen annerledes denne
    gangen, være noe annet.
  • 26:02 - 26:05
    Folk er interessert i å behandle MENING & VERDIER
  • 26:06 - 26:15
    Vi må høre dette. Det er samfunnet, spesielt media, som jager
    vanlige folk inn i denne overfladiske jakten etter
    materielle goder.
  • 26:16 - 26:21
    Folk levde ikke på denne måten for 50 - 60 år siden.
    Dette er et veldig nytt fenomen,
  • 26:21 - 26:26
    hvis du i istedenfor 1 mobiltelefon, har 2 mobiltelefoner i lomma,
    vil du på noen måte være bedre.
  • 26:29 - 26:46
    Ha! Ha! Akkurat. Jeg er kongen av overflødighet. Jeg er sultanen av
    salg. Jeg er sjefen av gode tilbud.
  • 26:47 - 26:55
    Mine kredittkort de svikter aldri. Jeg fikk syv-hundre og noe
    på mitt kreditt score som betyr
  • 26:55 - 27:02
    Jeg skylder ikke en krone og kan kjøpe enda mer.
    Jeg er en buffe spisende, tabloid-lesende elskelig fyr.
  • 27:02 - 27:10
    Jeg får det beste av det beste som mine penger kan kjøpe.
    Det er et vidunderlig liv!
  • 27:10 - 27:23
    Det er et vidunderlig liv med min rødhårede kone.
    Det er et vidunderlig liv!
  • 27:23 - 27:28
    Den gjennomsnittlige amerikaner forbruker dobbelt så mye
    som de gjorde for femti år siden. Bare spør din bestemor.
  • 27:28 - 27:33
    I hennes dager ble forvaltning, oppfinnsomhet og sparsommelighet
    verdsatt. Så hvordan skjedde dette?
  • 27:33 - 27:44
    Kort tid etter andre verdenskrig prøvde gutta å finne ut hvordan
    bygge opp økonomien. Detalj salgs analytiker Victor Lebow
    formulerte den løsningen som har blitt normen for hele
    systemet. Han sa:
  • 27:44 - 28:02
    "Vår produktive økonomi.. Krever at vi gjør forbruk vår vei i livet.
    At vi konverterer kjøp og bruk av varer til ritualer, at vi søker vår spirituelle tilfredsstillelse, våre egoistiske tilfredsstillelse i forbruk. Vi trenger at ting forbrukes, brennes opp, erstattet og forkastet under en stadig akselererende tempo."
  • 28:03 - 28:10
    Reklame og media spiller her en stor rolle. Hver av oss i USA blir
    bombet med over 3000 reklame annonser hver dag!
  • 28:11 - 28:15
    Vi ser mer reklame i løpet av 1 år enn hva folk så i løpet av hele
    livet for bare 50 år siden.
  • 28:16 - 28:19
    Hvis du tenker etter, hva er poenget med en reklame bortsett
    fra å gjøre oss misfornøyde med hva vi har.
  • 28:20 - 28:24
    Så vi blir fortalt 3000 ganger om dagen at håret vårt er feil, vår hud er feil,
    våre klær er feil, våre møbler er feil,
  • 28:24 - 28:28
    vår bil er feil, vi er feil, men dette kan rettes på hvis vi bare
    går på shopping.
  • 28:35 - 28:42
    Mr. Rogers var en stor TV- personligheten her i USA som sa at "Plassen mellomTV`en og seeren bør være hellig."
  • 29:04 - 29:06
    Det dreier seg om penger,
    om de kan selge det.
  • 29:07 - 29:12
    Selv om det hjelper menneskeheten, tror jeg ikke at "make or break"
    punktet for alt som blir gjort i media
  • 29:12 - 29:19
    99% handler om innflytelsen på forbrukeren, det handler om
    "Kan vi selge det?" Hvis de kan og det er bra for deg,
    vil de selge det.
  • 29:19 - 29:27
    Mer hvis de selger det uten at det er bra for deg, selger de det uansett.
    I min verden tror jeg det teller sterkt på inntrykk til lytteren,
    fordi det endrer deres liv på en eller annen måte.
  • 29:43 - 29:47
    Deler av problemet er at folk kun fokusert på deres egen
    lille verden, sine små liv,
  • 29:48 - 29:54
    hva vil de oppnå, når det faktisk ikke er noe du kan oppnå som føles like gledelig som å gjøre det sammen med andre mennesker.
  • 29:54 - 30:01
    Jeg tror det har vært alt for mye av gründer grådighet: meg, meg ,meg og meg- fokus de siste tiårene,
  • 30:01 - 30:06
    jeg tror folk har blitt klar over at vi har blitt
    mer ulykkelige,
  • 30:06 - 30:11
    ikke bare i USA, men over hele verden. Depresjons
    tallene stiger raskere.
  • 30:12 - 30:16
    CDC: Bruken av antidepressiva har steget til himmels
    med 400% de siste 20 årene
  • 30:16 - 30:18
    Innen 2020 vil depresjon være den nest største
    årsaken til uførhet
  • 30:19 - 30:23
    Jeg tror ikke folk alltid er klar over det, helt til du spør
    dem kraftfulle spørsmål.
  • 30:29 - 30:34
    Hva er det beste som har skjedd med deg den
    siste måneden?
  • 30:38 - 30:42
    Hva er det som virkelig gir deg glede?
  • 30:45 - 30:50
    Hva gir deg mening i livet?
  • 30:50 - 30:56
    Forskningen er veldig interessant her, hvis du spør studenter
    hva de ønsker seg, snakker de om penger.
  • 30:56 - 31:01
    Men hvis du spør dem om hva det beste som hendte
    dem den siste måneden,
  • 31:01 - 31:05
    snakker de om opplevelser med andre mennesker,
    de nevner aldri eiendeler.
  • 31:06 - 31:14
    Så på et intuitivt nivå forstår folk hva det er som gir dem glede,
    men noen ganger må de finne det ut på den harde måten.
  • 31:35 - 31:39
    Så vi befinner oss i denne latterlige situasjonen hvor vi går på
    jobb, kanskje til og med to jobber, vi kommer hjem og er utslitte,
  • 31:39 - 31:46
    så vi setter oss ned på vår nye sofa og ser på TV og alle reklamene som forteller oss "Du suger" så du må gå på kjøpesenteret for å kjøpe noe så du kan føle deg bedre,
  • 31:46 - 31:49
    så må du på jobb igjen for å betale for det du kjøpte, så
    kommer du hjem og er enda mer sliten
  • 31:49 - 31:52
    så du sitter ned å ser på mer TV som forteller deg å gå til
    kjøpesenteret igjen
  • 31:52 - 31:57
    så vi befinner oss på denne GALE jobb, se, bruk tredemølla..
    og vi kan bare STOPPE!
  • 32:12 - 32:16
    HVERT 5 SEKUND SULTER ET BARN TIL DØDEN
  • 32:16 - 32:20
    GLOBALE MILITÆRUTGIFTER ØKER HVERT ÅR MED OVER 2$ TRILLIONER (2 000 000 000 000 000 000 NOK)
  • 32:25 - 32:28
    75% AV ALLE FISKEFELT ER NESTE OPPBRUKT,
    40% AV DYRKET LAND ER SKADET
  • 32:29 - 32:30
    Verden har forandret seg
  • 32:32 - 32:35
    66% FLERE NATURKATASTROFER PR.
    ÅR SIDEN 2000
  • 32:35 - 32:38
    Vi må endre oss med den
  • 32:39 - 32:45
    ENDRING?
  • 32:45 - 32:49
    Jeg har skrevet et åpent brev til president Obama
    for å gjenopplive slagordet.
  • 32:50 - 32:55
    Vet du at under Clintons presidentkampanje hadde de
    et slagordet som het "Det er økonomien, idiot!"
  • 32:56 - 32:58
    For meg er slagordet "Det er verdensbildet,
    idiot!"
  • 32:59 - 33:09
    Med mindre verdenssynet endres, med mindre verdenssynet erkjenner å lytte til verdier, lytte til den personlige meningen med livet og den sosiale betydning av liv,
  • 33:10 - 33:18
    med mindre vi gjør dette, kan ikke reell endring forekomme. Så jeg skrev til president Obama: du snakker om reell endring, en endring vi kan tro på,
  • 33:18 - 33:23
    hvis du virkelig vil ha endringer som vi kan tro på, vær så
    vennlig å hjelpe oss til å ende vårt verdenssyn.
  • 33:25 - 33:34
    Endringen av mennesket er nøkkelen til å endre alt annet i
    verden. Uten det vil ingen vesentlig endring skje.
  • 33:35 - 33:40
    Det vi trenger er ikke bare å lappe sammen, ikke bare løsninger
    på aktuelle problemstillinger.
  • 33:41 - 33:44
    Det vi trenger er en transformering, en
    grunnleggende forandring,
  • 33:45 - 33:49
    som betyr endring av verdier, endring av tenkning,
    endring av bevissthet,
  • 33:50 - 33:53
    en endring i hvordan mennesker tenker
    og handler.
  • 33:58 - 34:09
    Verdensbildet påvirker sivilisasjonens drivkraft, det påvirker hvem vi individuelt tenker at vi er og hvordan vi oppfører oss, vår moralske sans, forretning, det påvirker alt.
  • 34:11 - 34:15
    Et eksperiment ble gjort av to sosial psykologer der
    de gjorde følgende:
  • 34:15 - 34:18
    de tok en gjeng med studenter og fikk de til å lese
    ett av to avsnitt.
  • 34:19 - 34:29
    Et av avsnittene var en beskrivelse på hvem vi tror vi er, og nøkkel setningen i dette avsnittet var: Du er ikke noe mer enn en haug med nerveceller,
  • 34:29 - 34:39
    at vi egentlig er en materalistisk substans, som i så fall gjør at alt du tror du er, alle dine tanker og følelser og hele ditt indre liv, ikke er noe annent enn en haug med nerveceller.
  • 34:41 - 34:47
    Så ga de studentene muligheten til å gjøre et par tester
    hvor de kunne jukse hvis de ønsket.
  • 34:48 - 34:54
    Hva de fant ut var at studentene som leser avsnittet "Du er ikke noe
    mer enn en haug med nerveceller" jukset betydelig mer.
  • 34:56 - 35:03
    Hvis ditt verdenssyn sier at det ikke finnes noen iboende mening
    i noe og at universet er et meningsløst objekt,
  • 35:04 - 35:10
    når du dør er du død og det er ikke noe mer som skjer, endrer dette din oppfatning av "hvordan trenger jeg å leve akkurat nå?"
  • 35:11 - 35:16
    Vel, jeg burde få alt nå med en gang! Jeg burde jukse hvis jeg må!"
  • 35:17 - 35:22
    Men hvis vi hadde en annen modell, som sa at du kanskje er
    del av et gigantisk levende system
  • 35:22 - 35:28
    med en slags iboende mening og resten kan få konsekvenser ikke bare for deg selv, men for dine kjære og alle andre.
  • 35:30 - 35:38
    Alle problemene vi står overfor akkurat nå, er ikke
    problemer, det er faktisk spørsmål.
  • 35:40 - 35:45
    Hvem er vi? Hvem velger vi å være? Hvordan velger vi å forholde
    oss til selve livet?
  • 35:46 - 35:52
    Hvordan velger vi å forholde oss til alle de ulike elementene i livet,
    miljøet, selve planeten og åpenbart menneskene?
  • 35:53 - 35:56
    Hvorfor er vi her og hvor går vi herfra
  • 35:57 - 35:59
    Hva er meningen med mitt liv?
  • 36:01 - 36:08
    Vi befinner oss i en overgangsfase der de gamle svarene ikke lenger er bærekraftige, det er derfor vi står ovenfor de krisene vi gjør
  • 36:10 - 36:21
    Så det er en befolkning i en tilstand av forandring som sier det gamle ikke fungerer mer, og vi er klar for nye svar som vil skape en nyere og mer bærekraftig sivilisasjon.
  • 36:22 - 36:25
    Enkelt poeng: den gamle sivilisasjonen er ikke lenger bærekraftig.
  • 36:26 - 36:27
    Svarene er feilaktige.
  • 36:27 - 36:38
    Nye svar har kommet og vi befinner oss i øyeblikket til å godta de nye svarene, veve en ny kultur som vil støtte de nye svarene og oss.
  • 36:39 - 36:51
    På dette kritiske tidspunktet må vi redefinere hva det betyr å være et menneske. Vi må velge en ny identitet, bokstavelig talt velge en ny identitet
  • 36:52 - 37:02
    og gjenskape oss selv pånytt som en menneskehet, gjenskape oss selv som en helt ny type levende organisme, en splitter ny art.
  • 37:03 - 37:11
    og gjenskape organismen som en klynge, som en gruppe i stedet for som en spredning av enkeltindivider.
  • 37:12 - 37:14
    Vi må endre våre tankemåter om hvem vi er i forhold til hverandre.
  • 37:16 - 37:22
    Vi har levd i et konkurransepreget samfunn altfor lenge, den verden vi ser er et resultatet av - egoet, konkurransedyktig ego.
  • 37:23 - 37:30
    Hva vi må lære er å samarbeide, slippe egoet å innse at hvis vi har mennesker i et land som er veldig fattige,
  • 37:31 - 37:36
    og mennesker som er veldig rike, er de rike nødt til å anskaffe en stor hær og høye gjerder for å holde de andre folkene ute.
  • 37:37 - 37:40
    Det kommer ikke til å fungere med de inndelinger i samfunnet vi har i dag, og lagdelingen.
  • 37:49 - 37:59
    Mennesket må gå gjennom en endring for å innse at livet hans skal leves for menneskehetens enhet. At vi alle er som en mann i ett hjerte,
  • 38:00 - 38:11
    og vi deler dette ønske, deler denne tanken, hvor vår felles forbindelse, skaper gjensidig konsesjoner og gjensidighet som i cellene i en levende kropp.
  • 38:18 - 38:23
    CATERPILLAR, SOMMERFUGL
  • 38:24 - 38:32
    Det er så enkelt, men vi gjør det så vanskelig, det er disse vanskelige tingene, disse utfordringene, de forferdelige tingene vi ser,
  • 38:32 - 38:39
    de er der for å oppfordre oss til å bli bedre enn det vi er. Jeg tror at frem til vi forstår det, vil de fortsette på alle nivåer.
  • 38:40 - 38:45
    Vi ser på vår økonomiske krise, vår økologiske krise, vi ser på vår spirituelle krise og sier:
  • 38:45 - 38:50
    Jeg er ikke fornøyd, samfunnet er ikke fornøyd, hva er galt med oss? Så dette er triggeren.
  • 38:51 - 38:58
    Vi må ha problemer for å finne løsninger. Problemer skaper kreativitet. Det finnes ikke noe slikt som et problem, et problem er egentlig en overgang.
  • 38:59 - 39:06
    Så jeg ser på krisen i dag som en overgang for menneskeheten. Jeg ser den nødvendigvis ikke som noe utenom det vanlige.
  • 39:10 - 39:23
    Igjen og igjen i naturen, fra de eldste bakterier til nyere arter, går gjennom en umoden fase av fiendtlig konkurranse for å tilpasse seg,
  • 39:24 - 39:25
    Elisabeth Sahtouris PhD Utviklingsbiolog, futurist
  • 39:26 - 39:34
    og deretter oppdager de fordelen ved samarbeid. Og når de finner ut at det er billigere, mer effektivt og fordelaktig
  • 39:35 - 39:43
    for alle å mate sin fiende istedenfor å kjempe mot dem, da er vi på vei mot den nye sivilisasjonen vi alle søker etter.
  • 39:46 - 39:54
    Den vidunderlige delen om at naturen er fraktal, er at vi kan bruke mønstre i naturen til å forstå andre mønstre som eksisterer, fordi mønstrene gjentar seg selv.
  • 39:54 - 40:04
    Så hvis du ønsker å se på et mønster som spiller seg ut på denne planeten akkurat nå, som vil gi oss innsikt i hva som skjer, ta en tiit på innsiden av en sommerfuglarve som vokser.
  • 40:05 - 40:12
    En sommerfugl larve representerer, la oss si, sju milliarder celler som lever sammen under huden. Hver celle er en borger.
  • 40:12 - 40:20
    Og vet du hva? De er som oss mennensker, de jobber hver dag, cellene i fordøyelsessystemet tar opp maten, bryter den ned og lager produkter.
  • 40:21 - 40:31
    Noen celler er bevegelighets celler. Det er cellene som beveger larven rundt, strukturen er veldig lik våre motorveier med lastebiler og kjøretøy som frakter materiale over alt. Noe lignende.
  • 40:32 - 40:41
    Cellene i immunforsvaret har som jobb å beskytte systemet. Åndedrett systemet sørger for at fersk oksygen blir levert. Så alle cellene er i full jobb.
  • 40:42 - 40:52
    Larven vokser. Hvis du befant deg der inne som en reporter, ville du se deg rundt å si, "Ja, økonomien vokser hver dag, alle er i arbeid, det er full sysselsetting;
  • 40:52 - 40:56
    Dette er den type ting vi liker å se. Hvor mye vokser vi hver dag, noen prosenter, hver dag."
  • 40:58 - 41:06
    Så når larven et visst stadium av vekst, på det stafidiet stopper den å spise, den kan ikke ta inn mer på dette punktet. Den har nå nådd sin maksimale størrelse.
  • 41:07 - 41:14
    Hvis du er en celle i det samfunnet, prøv nå å forestille deg hva som vil skje, du befinner deg på jobb og plutselig kommer det inn mindre mat og du befinner deg i fordøyelsessystemet og sier;
  • 41:14 - 41:22
    Vel, arbeidet bremser ned her, fabrikken bremses ned. Til slutt når det et så lavt nivå at mange celler blir sagt opp fra jobben.
  • 41:22 - 41:29
    Nå finnes det celler som ikke jobber. Hvorfor? Det kommer ikke inn nok mat til å holde dem alle i arbeid. Og ettersom maten kuttes, ned påvirker dette de andre jobbene,
  • 41:29 - 41:38
    hvis det ikke finnes mat, finnes det heller ingen energi, og alle systemene begynner å permittere celler, og ganske snart er det et massivt kaos under huden på larven. Hvorfor?
  • 41:39 - 41:45
    Systemet har sluttet å vokse og celler står uten arbeid, ingenting utvikles mer og alt bare faller sammen.
  • 41:45 - 41:51
    Hvis du var en celle i larven på dette tidspunktet, ville du se deg rundt å si; "Herregud, vår verden kommer til en ende!"
  • 41:52 - 41:58
    Og likevel, midt i mellom alle de milliarder av celler, finner man andre celler som er genetisk identiske til de andre,
  • 41:59 - 42:05
    ikke forskjellige, men de tenker annerledes, de reagerer på signaler på en annen måte.
  • 42:05 - 42:13
    Disse cellene har et spennende navn og kalles "imaginære celler" og disse imaginære cellene kommer opp med nye visjoner.
  • 42:13 - 42:14
    imaginære celler
  • 42:15 - 42:19
    og det som skjer er at midt i alt dette kaoset, når alle de andre cellene løper rundt å tenker at verdens ende er nær,
  • 42:19 - 42:28
    vil de imaginære cellene legge ut nye ideer, nye visjoner, en ny plan, en ny ordning, en ny livsform, rundt disse ideene organiserer cellene seg.
  • 42:28 - 42:30
    De begynner å lage en ny massiv organisasjon
  • 42:30 - 42:34
    for å skape noe mer fantastisk enn det
    forrige systemet.
  • 42:34 - 42:42
    Et system som er mye mer bærekraftig, et system med et mye høyere nivå av evolusjon, og det systemet de bygger kalles "sommerfuglen."
  • 42:43 - 42:51
    Så det er en overgang fra en gammel verden av larver med et gammelt trossytem og en gammel levemåte, som ikke lenger var bærekraftig.
  • 42:52 - 42:55
    Og derfor har vi to valg i denne verden
    akkurat nå;
  • 42:55 - 43:01
    Du kan beholde din larve status og si; "Herregud, himmelen faller ned!"
    Å leve i frykt,
  • 43:02 - 43:08
    eller du kan si: "Larven forsvinner. Jeg vil bygge sommerfuglen." Hvorfor?
  • 43:08 - 43:14
    Fordi hvis jeg blir aktiv og positiv i prosessen med å bygge sommerfuglen. Jeg er engasjert, jeg jobber, vi skaper fremtiden.
  • 43:15 - 43:23
    Hvis jeg sitter der og beklager tapet av larven vil jeg gjøre meg selv og alt rundt meg syk. Hvorfor? Fordi Jeg ikke bidrar til vår utvikling.
  • 43:24 - 43:31
    Så, hvor er vi? Vi er på slutten av larvestadiet i sivilisasjonen
    på fremvekst mot en sommerfugl.
  • 43:35 - 43:43
    Det vi må forstå er at alle disse krisene ikke befinner seg på
    utsiden av vår bevissthet; de er også på innsiden
    av bevisstheten.
  • 43:44 - 43:52
    Det finnes en plan for denne galskapen. Hvis vi ser på den biologiske evolusjon, ser vi at alle store evolusjoner innledes med en katastrofe.
  • 43:53 - 44:04
    Så det er utviklingen av mennesket som skjer akkurat nå, fra å være altfor opptatt med de negative følelser og irrasjonellt sinn, til å lytte på verdier -
  • 44:05 - 44:12
    kjærlighet, skjønnhet, rettferdighet, sannhet, godhet.
    Vi trenger å høre det. Men hvordan hører vi
    det uten smerter og lidelser?
  • 44:16 - 44:21
    BEVISST EVOLUSJON
  • 44:21 - 44:30
    Jeg tror problemet er hvordan vi kan få et stort antall mennesker
    til å forstå at vi alle faktisk er 1, til å forstå vår enhet.
  • 44:31 - 44:35
    Omgivelsene må endres slik at vi støttes på en måte der vi
    respekterer hverandre,
  • 44:36 - 44:42
    mens våre verdisystemer må forstå at vi ikke lenger kan overleve
    gjennom vår logiske resonnering
  • 44:43 - 44:47
    med den konkurransedyktige mentaliteten som har blitt videreført
    gjennom så mange generasjoner.
  • 44:48 - 44:53
    Hvis omgivelsene fortsetter å forsterke denne egoismen,
    vil det bli mye vanskeligere å komme seg ut.
  • 44:54 - 45:01
    Så hvis vi skaper en omgivelse som hjelper oss til å ha mot til å gi,
    som belønner og forsterker givergleden,
  • 45:01 - 45:05
    så tror jeg vi vil bevege oss mye raskere inn i den
    slags giverglede- mentalitet.
  • 45:07 - 45:11
    Det vi ser nå er fallet til alle de
    store institusjoner
  • 45:11 - 45:20
    enten det er økonomi, politikk, utdanning, helsevesen -
    på hvert grunnleggende nivå av institusjoner i verden.
  • 45:20 - 45:27
    Så det er nødt til å bli endringer på alle nivåer, det begynner med utdannelse og bevisstgjøring. Hvorfor?
  • 45:27 - 45:35
    Fordi den kunnskapen vi trodde på, om hvem vi er og hvorfor vi er her, viser seg å være av forhistorisk oppfatning som ikke støtter vår overlevelse.
  • 45:37 - 45:45
    Vi må forlate vår gamle begrensende tro som førte oss til den nåværend verdens-tilstanden, omskrive disse overbevisningene, slik at når vi tar neste steg fremover
  • 45:45 - 45:51
    gjør vi det med en ny bevissthet, ny kraft, en ny forståelse av
    hvor vi ønsker å gå. Så vi blir nødt til å endre utdanningen.
  • 45:54 - 45:59
    Tenk på hva som ville skje hvis vi totalt endret
    våre omgivelser.
  • 46:01 - 46:06
    Hva om vi hele tiden hørte i nyhetene - gjennom kunst,
    underholdning, reklame -
  • 46:07 - 46:14
    at vi alle er avhengig av hverandre, at vi alle henger
    sammen i et integrert system
  • 46:16 - 46:22
    Hvordan ville vår verden se ut? Hvordan ville du forholde deg
    til alle de andre i dette systemet?
  • 46:28 - 46:33
    Du ville plutselig begynne å føle at du forholder deg
    til andre som noe nærme deg.
  • 46:35 - 46:42
    Du vil bli mindre opptatt av hvordan du kan utnytte og
    manipulere og dra fordel av dem.
  • 46:44 - 46:51
    Du vil begynne å se at den andre personen er på en eller anne nmåte nær deg. Du vil føle en slags tilhørighet mot andre, som om de tilhører deg.
  • 46:52 - 46:56
    Du vil begynne å vurdere dem akkurat som om du tenker på
    dine egne barn eller familie.
  • 46:57 - 47:03
    Du tar dem i betraktning når du tenker på å gjøre noe i livet.
    Du tenker "Hvordan vil det påvirke dem?"
  • 47:11 - 47:24
    Så det er den type endringer vi må gå igjennom, og dette kan vi
    få til gjennom det riktige miljøet som vi skaper for oss selv.
  • 47:30 - 47:37
    Vel, vi har disse negative emosjonelle hjernen kretser av
    konkurranse, grådighet, sjalusi og sinne, og hva har du,
  • 47:38 - 47:51
    men vi kan også skape en virkelighet der vi lager positive følelser for
    oss selv og i våre relasjoner, vi kan skape en positiv emosjonell
  • 47:54 - 48:00
    hjernekrets som vi skapte ved frivillig handlinger av kjærlighet,
    bevisst, ved å praktisere.
  • 48:02 - 48:09
    Som vil blidgjøre den negative emosjonelle hjernekretsen,
    slik at vi kan overvinne vårt grunnleggende behov.
  • 48:14 - 48:23
    Vi begynte å tenke på at følelser har en slags kollektiv identitet,
    som om det er en emosjonell panikk i befolkningsgrupper,
  • 48:23 - 48:28
    et slags stille opprør som befinner seg like under
    overflaten til enhver tid.
  • 48:29 - 48:34
    Fordi da vi kartla dette nettverket var vi i stand til å finne klynger av lykkelige og ulykkelige mennesker i nettverket,
  • 48:34 - 48:43
    og vi var også i stand til å vise at glade mennesker er i stand til å påvirke andre til å bli glade, og at lykke kan spre seg fra person til person...til person til person.
  • 48:44 - 48:54
    Det er denne typen syn på den menneskelig super-organismen som virkelig har startet å forandre måten vi tenker på oss selv som mennesker. Vi er sammenkoblet.
  • 48:55 - 49:01
    Vi er sammenkoblet på samme måte som andre sosiale arter,
    som fiskestimer og fugleflokker.
  • 49:07 - 49:16
    Dyr har dette. Såkalt "primitive mennesker" har det. Det kan se ut som om vi har mistet det gjennom vår intensive egoistiske orientering.
  • 49:17 - 49:27
    Hvis vi gjenoppretter denne forbindelsen vil vi opptre med større solidaritet mot hverandre. Vi vil utvide vår solidaritet som finnes i en familie.
  • 49:27 - 49:34
    Vi kan utvide det over store områder, til slutt til hele den menneskelige familie og til den levende omgivelsen.
  • 49:46 - 49:59
    Vi kan oppmuntre folk i alle samfunnslag og alle typer organinsasjoner, for å komme frem til tanken om en sann global familie, og implementere den verden vi alle faktisk drømmer om.
  • 50:01 - 50:05
    Hva som i økende grad har blitt oppdaget er at de lykkeligste
    menneskene har et sterkt og levende sosialt nettverk;
  • 50:05 - 50:13
    de jobber veldig hardt med å bygge relasjoner med andre mennesker. Så det er samhørighet, det å bringe folk sammen som bringer folk mest glede.
  • 50:17 - 50:20
    EN NATUR AV FORBINDELSER
  • 50:20 - 50:28
    På en måter har vitenskapen alltid erkjent at alt alltid er sammenkoblet.
    Men alt er også avhengig av hverandre,
  • 50:29 - 50:36
    og du kan ikke studere alt på en gang, så vitenskapen har
    vært veldig flink til å dele opp verden i små deler.
  • 50:37 - 50:41
    for så å dykke dypere ned i hver enkelt del,
    det blir igjen til en disiplin.
  • 50:42 - 50:48
    Det er veldig enkelt å glemme at den delen faktisk fortsatt
    er koblet til alt annet. Dette er noe vi praktisk talt glemmer,
  • 50:48 - 50:53
    som skaper noe som er i siste instans et helt system, men som blir oppdelt.
  • 50:55 - 51:01
    Kanskje det at en liten prosentdel av forskerne som er
    naturlig tiltrukket til denne ideen om
  • 51:01 - 51:05
    hvordan passer det jeg studerer inn i en
    større sammenheng.
  • 51:05 - 51:09
    Så for forskere som tenker på det, at de vil til slutt komme
    til ideen at hvis de presser det langt nok
  • 51:10 - 51:12
    at universet egentlig bare er en stor ting.
  • 51:14 - 51:18
    Vi stiller spørsmålet, "Hvorfor er vi her
    som mennesker?"
  • 51:18 - 51:19
    Hvorfor er vi her?
  • 51:20 - 51:24
    Svaret er da opp til noe så enkelt og
    katastrofalt ille som,
  • 51:25 - 51:28
    "Det er ingen grunn for oss å være her, vi er bare et
    resultat av tilfeldig genetikk,
  • 51:29 - 51:31
    "tilfeldig genetikk"
  • 51:31 - 51:33
    derfor kan vi gjøre hva vi vil fordi vi ikke var ment
    til å være her i første omgang."
  • 51:34 - 51:41
    Så vi har en ganske stor likegyldighet til våre forhold og
    verden rundt oss og naturen vi lever i,
  • 51:41 - 51:44
    fordi vi tror at organismer endte opp her
    ved en tilfeldighet.
  • 51:47 - 51:59
    Når du ser på jorden vil du finne ut at vi befinner oss på en veldig liten del som støtter liv - en perfekt kombinasjon av gasser i omgivelsene og en perfekt tempratur, og alt sammen.
  • 51:59 - 52:09
    Den forblir konstant, som har vært en svært uvanlig hendelse, hvordan kan en planet holde seg konstant i en verden hvor alt er dynamisk rundt den?
  • 52:09 - 52:18
    Svaret er fordi naturen skaper en organisme etter en
    annen for å holde omgivelsene i balanse
  • 52:18 - 52:23
    og kompensere for utvalgene av aktiviteter som skjer rundt
    oss, så vi holder det som kalles "homostase."
  • 52:23 - 52:27
    HOMEOSTASE
  • 52:27 - 52:36
    Et veldig enkelt eksempel på er dette: Når verden besto først og fremst av planter, inneholdt omgivelsene karbon dioxide og litt oksygen, når det hele startet,
  • 52:36 - 52:37
    O2 CO2
  • 52:37 - 52:46
    det ble senere tomt for karbondioksid, og oksygennivået økte da plantene brukte karbondioksid kontinuerlig, og slapp ut oksygen kontinuerlig, så balansen skiftet.
  • 52:47 - 52:51
    Da var så mye oksygen på jorden at
    den var brannfarlig.
  • 52:51 - 52:52
    BRANNFARLIG
  • 52:52 - 52:57
    Så nå og da slo lynet ned for å brenne opp all oksygenet
    å brenne opp jorden. Livet var ikke bærekraftig.
  • 52:58 - 53:03
    Så skapte naturen balanse,
    balansen ble kalt dyr.
  • 53:05 - 53:12
    Dyr puster inn oksygen og slipper ut karbondioksid - CO2 O2 -
    som er komplett motsatt av hva plantene gjør.
  • 53:13 - 53:19
    Så hvorfor er dette relevant? Fordi når du setter
    planter og dyr i samme omgivelse,
  • 53:19 - 53:20
    O2 Co2
  • 53:20 - 53:27
    tar plantene inn karbondioksid og slipper ut oksygen, og dyrene tar opp oksygen og slipper ut karbondioksid. Dette skaper en syklus, balanse og harmoni.
  • 53:27 - 53:34
    Så innføring av dyr var ikke bare en tilfeldig hendelse;
    det var nødvendig for å holde balansen.
  • 53:39 - 53:47
    Se på livet som en dumphuske som går opp og ned. Jeg sier som så: Hvis jeg putter en organisme på den ene siden settes den ut av balanse helt til den vipper andre veien.
  • 53:47 - 53:51
    så naturen setter inn en annen organisme på
    denne siden for å bringe tilbake balansen.
  • 53:51 - 53:54
    Så sier jeg: "Hvor er menneskene på dumphuska,
    hvorfor er det viktig?"
  • 53:55 - 54:04
    fordi mennesker har så mye makt at hvis vi ikke er klar over hva vi gjør, kan vi ta dumphuska å putte litt vekt på den ene siden, og dermed skifte hele naturens balansen.
  • 54:04 - 54:07
    Da må vi lære å komme tilbake og skifte balansen tilbake igjen.
  • 54:08 - 54:12
    Uten vår bevissthet om hvordan vi passer inn i naturen,
  • 54:12 - 54:21
    mistet vi synet av det faktum at alle andre organismer har vært involvert i å holde miljøet mer stabilt. Det var ikke meningen at vi skulle manipulere omgivelsene.
  • 54:28 - 54:36
    Men hvis balansen nå blir forstyrret på grunn av mennesker, betyr det at naturen ikke lenger vil støtte menneskeliv på denne planeten.
  • 54:37 - 54:41
    Den sier vi har skapt ubalanse i omgivelsene og forårsaker vår egen utryddelse.
  • 54:42 - 54:46
    Så det står skrevet ganske så klart. Vi må jobbe sammen for å bringe harmoni tilbake til omgivelsene.
  • 54:51 - 54:57
    Når vi blir klar over dette, kan vi forplikte oss i denne aktiviteten som den primære retningen for menneskelig sivilisasjon.
  • 55:00 - 55:03
    KRITISK MASSE
  • 55:03 - 55:12
    Kan vi som en global stamme ta oss sammen raskt nok til å kunne endre vår kollektive atferd i tide?
  • 55:14 - 55:22
    Det finnes et stort potensiale her, fordi alle må ikke endre seg samtidig, men hva vi snakker om er en "kritisk masse."
  • 55:23 - 55:35
    Vi vet ikke hvor mange mennesker som må endres for at det skal spre seg, men faktum er at når mennesker begynner å tenke annerledes, begynner å handle annerledes, har det en effekt på andre. Det sprer seg.
  • 55:36 - 55:38
    Minoritets regler: Forskere oppdager tippe punktet for spredning av ideer
  • 55:38 - 55:44
    Forskere ved RPI har funnet ut at når 10% av befokningen er dypt engasjert i en ide,
  • 55:45 - 55:57
    vil deres ide alltid bli vedtatt av flertallet i samfunnet. Det som er
    interessant er deres matematiske modell som viser at det er som et spontant sprang.
  • 55:57 - 56:00
    engasjert til mening A (10%) har mening A har mening B
    har begge meninger
  • 56:01 - 56:05
    Det vil si at under ti prosent ser man ingen synlig fremgang,
    men over ti prosent sprer ideen seg som ild i tørt gress
  • 56:06 - 56:13
    Jeg tror ikke det kommer til å forekomme først på det hele blant
    ledere, verken politiske eller forretnings ledere.
  • 56:15 - 56:20
    Jeg tror det alltid finnes unntak, at det finnes veldig
    opplyste politiske ledere og forretningsfolk,
  • 56:21 - 56:30
    men i det hele har disse menneskene en alt for høy innsats
    i dagens system, er derfor redde for endringer,
  • 56:30 - 56:36
    fordi deres egen base av makt og rikdom ligger i å
    opprettholde dagens system.
  • 56:37 - 56:43
    Så endringen må komme fra andre steder. Jeg tror heller ikke det
    kan komme fra de aller fattigste.
  • 56:43 - 56:49
    De fattigste i verden som er rundt to milliarder mennesker,
    prøver å overleve på en eller annen måte.
  • 56:49 - 56:56
    De må få mat, hus, jobb, helsetjenester og utdanning
    som er et minimumskrav,
  • 56:57 - 57:06
    Vi kan ikke forvente det fra de to, tre hundre millioner
    mennesker som er rike og befinner seg i elite klassen.
  • 57:07 - 57:14
    Det må komme fra de som befinner seg i mellom, som har
    et valg, som stadig blir mer bekymret,
  • 57:14 - 57:20
    som vet at noe må gjøres, og håpet er at
    de vil våkne opp.
  • 57:25 - 57:32
    Hvis det finnes folk som er klar over at verden
    må bli integrert, er spørsmålet:
  • 57:32 - 57:37
    Kan de komme samme? Kan de ta det første
    steget mot det?
  • 57:38 - 57:46
    Jeg tror at problemet med globale kriser er at fra den enkeltes
    ståsted blir det vanskelig å vite hva som kan gjøres med det.
  • 57:46 - 57:52
    Når jeg sier mitt ego og forandrer mitt ego, er det en illusjon. Hvordan kan jeg forandre mitt ego når jeg er avhengig av så mange andre egoer?
  • 57:58 - 58:03
    Så på grunn av innsatsen til noen få, endrer den verdens
    sentrum tilsvarende. Hvordan?
  • 58:03 - 58:10
    Fordi dette evolusjonære presset opptrer på alle. De har bare
    ikke den rette sammenhengen. Alt de trenger er en utløsende faktor.
  • 58:11 - 58:18
    Utløseren vil bli gitt av dette øvre sjikt av mennesker som
    arbeider sammen for å utvikle positive følelser,
  • 58:19 - 58:30
    så de påvirker et mye større antall en det som er angitt av det lille samfunnet som startet det. Så en liten endring i et lite samfunn kan påvirke et mye større menneskelig felleskap
  • 58:31 - 58:39
    og sammenhengen vi har til internet, sammenhengen av egoet, vil plutselig uten selv å vite at den gjør det,
  • 58:39 - 58:44
    vil endre og etablere seg og derfor kan endringer
    komme veldig raskt.
  • 58:52 - 59:01
    Den grunnleggende ide er at det er dette enorme stoffet av menneskeheten som strekker seg endeløst ut i det fjerne. Jeg er koblet mot deg, og du til andre, i det uendelige.
  • 59:02 - 59:09
    Dine handlinger kan påvirke de rundt deg sine handlinger og følelser, som i sin tur da kan spre seg til andre igjen, og deretter til enda flere.
  • 59:13 - 59:17
    Hvis du forteller noen at de ikke påvirker andre,
    vil de heller ikke gjøre noe.
  • 59:18 - 59:28
    Men hvis du forteller dem at de påvirker tusenvis av mennesker, vil de endre sine liv. Det er derfor jeg tror det er så kritisk for oss å forstå, først og fremst, hvordan og hvorfor vi er sammenkoblet
  • 59:32 - 59:33
    tenkende mennesker
  • 59:33 - 59:37
    Tenkende mennesker, de kan se muligheter i dette, så vi
    må gjøre dette sammen.
  • 59:37 - 59:38
    Vi må gjøre dette sammen
  • 59:38 - 59:45
    Vi må gjøre dette sammen gjennom dialog, først mellom mennesker, gjennom relasjoner mellom mennesker, og deretter generalisere det til en hel familie,
  • 59:45 - 59:51
    til hele samfunnet, til et større fellesskap, til landet,
    til hele verden.
  • 59:53 - 59:59
    Det tar et helt samfunn for å anerkjenne at vi ikke kan
    gjøre dette på egenhånd. Vi kan ikke gjøre det alene.
  • 60:04 - 60:05
    det er faktisk veldig enkelt
  • 60:06 - 60:09
    Det vi trenger å gjøre er faktisk veldig enkelt. Det er
    bare å få folk til å identifisere seg med det
  • 60:09 - 60:10
    å identifisere
  • 60:10 - 60:13
    og se nytten av det tilbudet,
  • 60:13 - 60:15
    å se fordelene
  • 60:16 - 60:20
    tilbudet om å jobbe sammen og hvor fundamentalt mye
    bedre livet vil bli, materielt og spirituelt.
  • 60:25 - 60:31
    Mangelen på forbindelse mellom mennesker skaper all
    sorgen i verden. Ingen tvil om det.
  • 60:33 - 60:36
    Vi er ved et veiskille
  • 60:36 - 60:39
    Vi er ved et veiskille, veiskille - det vil ikke
    være skjebnes bestemt.
  • 60:39 - 60:40
    Det er ikke skjebnen
  • 60:40 - 60:42
    det er ikke en skjebne
  • 60:42 - 60:43
    det er ikke en skjebne
  • 60:43 - 60:48
    Vi er ved et punkt hvor menneskehetens
    fremtid
  • 60:48 - 60:49
    menneskehetens fremtid
  • 60:49 - 60:54
    kommer til å bli avgjort av hvordan folk tenker
    på det i dag, hvordan de oppfører seg.
  • 60:54 - 60:56
    er hvordan mennesker
    tenker i dag
  • 60:56 - 60:58
    Bevissthet. Oppvåkning. Dette er
    nøkkelbegreper
  • 60:58 - 61:01
    Bevissthet
  • 61:01 - 61:02
    Vi har en mulighet for endring
  • 61:02 - 61:07
    En ting vi blir nødt til å innse er at endring ikke lenger et
    spørsmål om hvorvidt vil skje eller ikke,
  • 61:07 - 61:10
    Endring er ikke lenger et spørsmål
  • 61:10 - 61:12
    Endring kommer
  • 61:12 - 61:13
    Endring kommer
  • 61:14 - 61:17
    Det eneste spørsmålet er om den kommer
    brått og uventet på oss
  • 61:17 - 61:20
    så vi ikke kan gjøre så mye med den,
    vi blir dens offer.
  • 61:20 - 61:23
    vi kan bli endringens offer
  • 61:23 - 61:27
    Eller om vi kan forutse den å skape de store
    endringene som vil føre til en bedre fremtid,
  • 61:27 - 61:30
    vi kan vi forutse den å skape en
    bedre fremtid
  • 61:30 - 61:32
    Dette er den enestående oppgaven for
    dagens generasjon.
  • 62:03 - 62:08
    CROSSROADS, labor pain of a new worldview.
Title:
Crossroads: Labor Pains of a New Worldview | FULL MOVIE
Description:

Crossroads on FB: http://www.facebook.com/xroadsfilm
[Like] *Crossroads* on FB to Get Updates about *Crossroads* incl. Video Clips, Extras, Discussions on Crossroads' Topics & More... » http://www.facebook.com/xroadsfilm

CROSSROADS SYNOPSIS:
*Crossroads: Labor Pains of a New Worldview* is a documentary exploring the depths of the current human condition and the emergence of a worldview that is recreating our world from the inside out.

Weaving together insights and findings from biology, psychology, network science, systems science, business, culture and media, the film reveals the inner workings of the human experience in the 21st century, urging viewers to step out of the box and challenge their own assumptions about who we really are, and why we do what we do.

*Crossroads* places evolutionary context to today's escalating social unrest, natural disasters, and economic failures. It illuminates the footsteps of an integrated worldview, penetrating its way through the power of social networks to the forefront of our personal and collective awareness.

A refreshing reality check for all viewers and a clarion call for those who carry the seeds of the emerging worldview.

Scientists and thinkers featured in *Crossroads* include: Amit Goswami, Neale Donald Walsch, Elisabet Sahtouris, Bruce Lipton, Peter Joseph, Caroline A. Miller, Nicholas Christakis, James Fowler, Michael Laitman, Ervin Laszlo, Dean Radin, Dave Sherman, Annie Leonard, Jairon G. Cuesta, and John St. Augustine.

ABOUT CROSSROADS' FILMMAKER:
Joseph Ohayon is a filmmaker, writer and speaker based in Israel and New York.

Known for his relentless quest to put pieces together and look at the big picture, Joseph directs, writes, and hosts documentaries and talk shows on Israeli television. Joseph also lectures for the ARI Institute to help raise awareness of today's global challenges and the need to adapt to an increasingly interdependent world.

Crossroads Official Site: http://www.crossroadsfilm.com

CROSSROADS TOPICS, THEMES & MEMES:
(in order of appearance)

Who Are You?
Kony 2012
Albert Einstein Problems Quote
Interdependence
World Economic Forum Global Risks Report 2012
Greece Riots 2011
Chile Protests 2011
Spain Protests 2011
Israel Protests 2011
India Protests 2011
Occupy Wall St.
G20
Egolution
Survival
Egoistic Competition
Separation Cosmology
Separation Sociology
Black Wolf vs. White Wolf
The Asch Experiment
Bruce Lipton Stem Cell Experiment
Genetic Determinism Vs. Environmental Influence
Social Contagion
Framingham Heart Study
Happiness
Philip Zimbardo Stanford Prison Experiment
Matter Vs. Meaning
Darwin Theory of Evolution
Isaac Newton
Newtonian Physics
Materialism
Love
Beauty
Harmony
Energy
Quantum Physics
Johannes Vermeer Christ and the Disciples at Emmaus
Van Meegeren Forgery
McDonalds
John Cage 4'33"
iTunes
Value of Gold
Values
Social Influence
Story of Stuff
Consumption
Advertising
Media
Mr. Rogers TV/Viewer Space Is Sacred Quote
Money
Work Watch Spend Treadmill
Obama vs. Romney
Change
Bill Clinton
Barack Obama
It's the Economy Stupid
Worldview
Consciousness
What Is the Meaning of Life?
Identity
Group vs. Individuals
Stratafication
Unity
Caterpillar, Butterfly
Crisis as Transition
Imaginal Cells
Conscious Evolution
Mutual Respect
Giving
Health Care Crisis
Politics Crisis
Education Crisis
Selfishness
Exploitation
Negative Emotions
Greed
Jealousy
Anger
Positive Emotions
Human Superorganism
Connectedness
Solidarity
Family
Social Networks
Togetherness
Joy
Science
Why Are We Here?
Nature
Homeostasis
Balance
Critical Mass
Humanity
Awareness
Awakening

more » « less
Video Language:
English
Duration:
01:04:00

Norwegian Bokmal subtitles

Revisions