Den translatlantiske slavehandelen: Hva lærebøkene ikke sier - Anthony Hazard

Se hele leksjonen her: http://ed.ted.com/lessons/the-atlantic-slave-trade-what-your-textbook-never-told-you-anthony-hazard

Slaveri har forekommet i mange ulike former rundt om i verden, men den transatlantiske slavehandelen, som tvangsfraktet mer enn ti millioner afrikanere til Sør-, Mellom - og Nord-Amerika, skiller seg ut både i omfang og den vedvarende arven den førte med seg. Anthony Hazard diskuterer den historiske, økonomiske og personlige innvirkningen som den enorme, historiske urettferdigheten har hatt.

Slaveri, når mennesker behandles som
eiendom og fratas individuelle rettigheter

har forekommet i mange ulike former
rundt om i verden.

Men én form skiller seg ut både i sitt
globale omfang og vedvarende arv.

Den transatlantiske slavehandelen,

varte fra slutten av 1400-tallet
til midten av 1800-tallet,

og strakk seg over tre kontinenter.

Mer enn ti millioner afrikanere ble
fraktet ved tvang til Amerika.

Det skulle komme til
å ha stor innvirkning

ikke bare på slavene
og deres etterkommere,

men også på store deler av
verdensøkonomien - og historien.

I flere århundrer hadde det vært
kontakt mellom Europa og Afrika

via Middelhavet.

Men den transatlantiske slavehandelen
startet på slutten av 1400-tallet

med portugisiske kolonier i Vest-Afrika

og spansk kolonisering
av Amerika like etter.

Avlingene som ble dyrket i koloniene,
sukkerrør, tobakk og bomull,

krevde hardt arbeid,

og det var ikke nok
kolonister eller kontraktstjenere

til å dyrke de nye landområdene.

Urbefolkningen ble gjort til slaver,
men mange døde av nye sykdommer,

mens andre aktivt kjempet imot.

For å dekke den enorme etterspørselen
etter arbeidskraft,

dro europeerne til Afrika.

Forskjellige former for slaveri hadde
allerede eksistert i flere århundrer der.

Noen slaver var kontraktstjenere

i en begrenset tidsperiode
med mulighet for å kjøpe seg frihet.

Andre var mer som europeiske treller.

I noen samfunn kunne slaver være
en del av herrens familie,

eie land, og til og med
få en stilling med mer makt.

Men da hvite kapteiner kom
og tilbød varer, våpen og rom

i bytte mot slaver,

hadde afrikanske konger og kjøpmenn
liten grunn til å nøle.

De så ikke på menneskene de solgte,
som sine likemenn,

men som kriminelle, skyldnere eller
krigsfanger fra rivaliserende stammer.

Ved å selge dem ble kongerikene rikere,

samt styrket i møte med
omkringboende fiender.

Afrikanske kongeriker
tjente på slavehandelen,

men europeernes store etterspørsel
førte til stor konkurranse.

Slaveri erstattet andre straffer,

og å fange slaver ble heller
en motivasjon til å krige

enn resultatet av å krige.

For å forsvare seg mot slavefangst,

trengte nærliggende kongeriker
europeiske skytevåpen,

som de også byttet mot slaver.

Slavehandelen hadde blitt en våpenhandel

som endret samfunn og økonomi
på tvers av kontinentet.

Slavene ble møtt med ufattelig brutalitet.

Etter å ha blitt ført til
handelsplasser ved kysten,

barbert for å forebygge lus
og merket med brennjern,

ble de fraktet med skip til Amerika.

20 % av dem kom aldri til å se land igjen.

Kapteinene pleide å pakke tett.

De stappet så mange som mulig under dekk.

Mangel på sanitære forhold
førte til at mange døde av sykdom,

og andre ble kastet over bord
fordi de var syke

eller som avstraffelse.

Kapteinene sikret fortjenesten
ved å skjære av slavers ører

som kjøpsbevis.

Noen av fangene tok saken i egne hender.

Mange afrikanere fra innlandet
hadde aldri sett hvite mennesker før,

og trodde de var kannibaler

som konstant bortførte folk
og kom tilbake for å hente flere.

Av redsel for å bli spist
eller for å unngå å lide mer,

begikk de selvmord
eller sultet i hjel med vilje,

i den tro at døden ville føre
sjelen deres hjem.

De som overlevde, var avhumanisert

og behandlet som skipslast.

Kvinner og barn ble holdt på dekk
og mishandlet av mannskapet,

mens menn ble tvunget til å danse

for å holde dem i form
og forhindre opprør.

Det som skjedde med de afrikanerne
som kom fram til den nye verden,

og hvordan arven etter slavene
fortsatt påvirker etterkommerne i dag,

er ganske godt kjent.

Men det som sjelden snakkes om,

er innvirkningen slavehandelen
hadde på Afrikas framtid.

Ikke bare tapte kontinentet et titalls
millioner av den arbeidsføre befolkningen,

men fordi de fleste slavene
som ble tatt, var menn,

var den demografiske innvirkningen
på lang sikt enda større.

Da slavehandelen endelig ble forbudt
i Amerika og Europa,

brøt de afrikanske kongerikene, som var
økonomisk avhengig av slavehandel, sammen.

De stod uerobret,
klare til å bli kolonisert.

Den økte konkurransen
og tilførselen av europeiske våpen

fyrte opp under krigføring og ustabilitet
som vedvarer den dag i dag.

Den translatlantiske slavehandelen bidro
også til utvikling av rasistisk ideologi.

De fleste afrikanske slaverier hadde ingen
andre forklaringer enn lovlig straff,

eller krigføring mellom stammene,

men europeerne som alle
tilhørte samme religion,

og som for lenge siden hadde forbudt
slaveri av kristne,

trengte en god grunn for en praksis

som var på kant med deres likhetsidealer.

De hevdet at afrikanere
var biologisk underordnet

og dermed dømt til å være slaver.

De gjorde kraftanstrengelser
for å rettferdiggjøre teorien.

Dermed fikk slaveri i Europa
og Amerika et rasegrunnlag

som gjorde det umulig for slaver
og deres framtidige etterkommere

å bli likestilt med andre i samfunnet.

På alle disse måtene

var den transatlantiske slavehandelen
en urettferdighet i enorm målestokk,

og innvirkningen det har hatt,
har fortsatt lenge etter avskaffelsen.