Hvordan dyrke en skog i hagen din

Skoger behøver ikke å være fjerntliggende naturreservat, isolert fra menneskelige liv. I stedet for, kan vi dyrke dem akkurat der vi er - til og med i byer. Øko-gründer og TED Fellow Shubhendu Sharma dyrker ultratette, biologisk mangfoldige miniskoger av innfødte arter i urbane områder ved å få jord, mikrober og biomasse til å sette i gang naturlige vekstprosesser. Følg med når han beskriver hvordan man kan dyrke en 100 år gammel skog på bare 10 år, og lær hvordan du kan være med på dette lille jungelpartyet.

Dette er en menneskeskapt skog.

Den kan spres ut over
hektar på hektar med jord,

eller den kan passe inn i en liten plass -

så liten som hagen din.

Hver av disse skogene er
bare to år gammel.

Jeg har en skog i bakgården min. Den

tiltrekker seg mye biologisk mangfold.

(Fugleskrik)

Jeg våkner til dette hver dag,

som en Disney-prinsesse.

(Latter)

Jeg er en gründer

som legger til rette for å
profesjonelt skape disse skogene.

Vi har hjulpet fabrikker,

gårdsbruk,

skoler,

hjem,

feriesteder,

leilighetsblokker,

offentlige parker

og til og med en dyrehage

til å få en slik skog.

En skog er ikke et isolert stykke land der
dyr lever sammen.

En skog kan være en integrert del av vår
urbane eksistens.

En skog, for meg,

er et sted der trærne er så tette at du
bare ikke kan gå inn i det.

Det spiller ingen rolle
hvor store eller små de er.

Mesteparten av verden
vi lever i i dag var skog.

Dette var før menneskelige inngrep.

Så bygget vi byene våre oppå skogene,

som São Paulo,

og glemte at vi også tilhører naturen,

som 8.4 millioner andre arter på planeten.

Vårt habitat sluttet å
være vårt naturlige habitat.

Men ikke nå lenger, for noen av oss.

Jeg og noen andre lager
disse skogene

profesjonelt - overalt.

Jeg er en industriell ingeniør.

Jeg spesialiserer meg på å lage biler.

I min tidligere jobb hos Toyota,

lærte jeg hvordan gjøre naturressurser
om til produkter.

For å gi deg et eksempel

ville vi dryppet sevjen ut av et gummitre,

gjøre den om til rågummi

og lage et dekk fra det - produktet.

Men disse produktene kan aldri igjen
bli en naturressurs.

Vi separerer elementene fra naturen

og konverterer dem
til en irreversibel tilstand.

Det er industriell produksjon.

Naturen, på sin siden,
jobber på totalt motsatt måte.

Det naturlige systemet produserer ved å
bringe elementer sammen,

atom etter atom.

Alle de naturlige produktene blir
en naturressurs igjen.

Dette var noe jeg lærte

da jeg skapte en skog i hagen min.

Og dette var første gangen
jeg jobbet med naturen,

i stedet for mot den.

Siden da,

har vi laget 75 slike skoger i 25 byer
over hele verden.

Hver gang vi jobber på et nytt sted,

ser vi at alle elementer som
trengs for å lage en skog

er tilgjengelig rundt oss.

Alt vi må gjøre er å bringe disse
elementene sammen

og la naturen ta over.

For å lage en skog begynner vi med jord.

Vi kjenner, føler og
til og med smaker på det

for å identifisere hvilke egenskaper den
mangler.

Om jorden er laget av små partikler blir
den veldig kompakt --

så kompakt at vann ikke trenger inn.

Vi blander jorden med noe lokal biomasse
som er lett tilgjengelig,

og som kan hjelpe
jord til å bli mer porøs.

Nå kan vann komme inn.

Om jorden ikke har kapasitet til
å holde på vann,

blander vi inn mer biomasse

som absorberer vann, som torv eller begas (mais-ris),

så jorden kan holde
på vannet og forbli fuktig.

For å vokse trenger planter vann, sollys
og næringsstoffer.

Hva om jorden ikke
har noen næringsstoffer? Vi legger -

- ikke til næringsstoffer
direkte til jorden.

Det er den
industrielle måten.

Det går mot naturen.

I stedet for legger
vi til mikroorganismer.

De produserer næringsstoffene
i jorden på naturlig vis.

De spiser biomassen
vi har blandet inn i jorden,

så alt de må gjøre er
å spise og formere seg.

Og etter hvert som de øker i antall,

begynner jorden å puste igjen.

Den blir levende.

Vi ser på stedets innfødte trearter.

Hvordan bestemmer vi hva som er innfødt?

Vel, alt som eksisterte før
menneskelige inngrep er innfødt.

Det er den enkle regelen.

Vi ser på en nasjonalpark

for å finne de siste restene etter
en naturlig skog.

Vi ser på de hellige treklyngene,

eller hellige skoger rundt gamle templer.

Og om vi ikke finner noe i det hele tatt,

drar vi på museum

for å se frøene eller tre fra trærne
som eksisterte der for lenge siden.

Vi undersøker gamle maleri, dikt
og litteratur fra området,

for å identifisere treartene som
hører hjemme der. Når

vi vet hvilke trær vi har,

deles de inn i fire forskjellige lag:

busklag, subtrelag, trelag og kronelag.

Vi bestemmer andelen av hvert lag,

og så bestemmer vi prosentandelen av hver
treart i blandingen.

Om vi lager en fruktskog,

øker vi prosentandelen av frukttrær.

Det kan være en blomsterskog,

en skog som tiltrekker seg mange
fugler eller bier,

eller den kan rett og slett være en
innfødt, vill eviggrønn skog.

Vi samler frøene og spirer ungtrær av dem.

Vi passer på at trær som
hører til samme lag ikke

blir plantet ved siden av hverandre,

ellers vil de slåss om samme
vertikale plass når de vokser seg høye.

Vi planter ungtrærne nærme hverandre.

På overflaten sprer vi et tykt løvlag,

slik at jorden forblir
fuktig når det er varmt ute.

Når det er kaldt,

kommer det bare frost på løvlaget,

så jorden kan fremdeles puste når det
er kjempekaldt ute.

Jorden er veldig myk --

så myk at røtter lett kan penetrere,

veldig fort.

Først virker det ikke
som at skogen vokser,

men den vokser under overflaten.

I de første tre månedene,

når røttene en dybde på én meter.

Disse røttene danner et nett,

som holder godt på jorden.

Mikrober og sopp lever
over hele rotnettverket.

Så om noe næring ikke er tilgjengelig
i nærheten av et tre,

klarer mikrobene å
få tak i næring til treet.

Hver gang det regner,

på magisk vis,

kommer sopp over natten.

Og dette betyr at soppen
har et sunt nettverk.

Når disse røttene har etablert seg,

begynner skog å vokse på overflaten.

Etter hvert som skogen
vokser fortsetter vi å vanne det -

i to til tre år, fortsetter
vi å vanne skogen.

Vi vil bare at vann og næringsstoffer
skal gå til trærne,

så vi fjerner ugress som vokser på bakken.

Etter hvert som skogen vokser,
stenger den sollyset ute.

Til slutt vokser skogen så tett

at sollyset ikke lenger kan nå bakken.

Nå kan ikke ugress vokse, fordi de også
trenger sollys.

På dette stadiet

er det ikke en eneste dråpe vann
som faller inn i skogen som

fordamper tilbake til atmosfæren.

Den tette skogen
kondenserer den fuktige luften.

og bevarer dens fuktighet.

Vi trapper ned og til slutt
gir oss med å vanne skogen.

Og til og med uten å vannes,

holder skogbunnen seg fuktig og noen
ganger til og med mørk.

Nå, når et blad faller på skogbunnen,

begynner det umiddelbart å bli brutt ned.

Det nedbrutte biomassen skaper humus,

som er mat for skogen.

Etter hvert som skogen vokser,

faller flere blader til overflaten --

som betyr at mer humus blir produsert,

som betyr mer mat slik at skogen kan
fortsette å vokse seg større.

Og denne skogen
fortsetter å vokse eksponensielt.

Når den har etablert seg,

kommer disse skogene til å regenerere
seg igjen og igjen --

sannsynligvis i evig tid.

I en naturlig skog som dette,

er ingen styring den beste styringen.

Det er et lite jungelparty.

(Latter)

Denne skogen vokser som en helhet.

Om de samme trærne --

samme artene --

ble plantet uavhengig av hverandre,

ville den ikke vokse så fort.

Og dette er hvordan vi skaper
en 100 år gammel skog

på bare 10 år.

Tusen takk.

(Applaus)