Ledetråder til forhistoriske tider, funnet i blinde hulefisker

TED Fellow Prosanta Chakrabarty utforsker skjulte deler av verden, på søken etter nye arter av huleboende fisk. Disse underjordiske skapningene har utviklet fascinerende tilpasninger, og de gir biologisk innsikt i blindhet likesom geologiske ledetråder om hvordan kontinentene brøt fra hverandre for millioner av år siden. Tenk på dyp tid i dette korte foredraget.

Iktyologi,

studien av fisk.

Det ser ut som et stort, kjedelig ord,

men det er faktisk ganske spennende,

fordi iktyologi er den eneste "ologi"

med "YOLO" i seg.

(Latter)

Nå, til de kule barna i publikum,

dere vet allerede at YOLO
betyr "du lever kun en gang,"

og fordi jeg bare har et liv,

vil jeg bruke det ved å gjøre
det jeg alltid har drømt om:

å se de skjulte vidundrene i verden
og oppdage nye arter.

Og det er det jeg får gjøre.

I senere år har jeg fokusert
på huler for å finne nye arter.

Og det viser seg at det er mange nye
hulefiskarter der ute.

Du må bare vite hvor du skal lete,

og kanskje være litt slank.

(Latter)

Hulefisk kan fortelle meg
mye om biologi og geologi.

De kan fortelle meg hvordan landmassene
rundt dem har endret og flyttet seg

ved å være fanget i disse små hullene,

og de kan fortelle meg om
synets evolusjon, ved å være blind.

Fisker har øyne som
essensielt er lik våre.

Alle virveldyr har det, og hver gang
en fiskeart begynner å tilpasse seg

til dette mørke, kalde hulemiljøet,

over mange, mange generasjoner
mister de øynene og synet,

til de ender opp som en øyeløs
hulefisk som denne her.

Hver hulefiskart har
utviklet seg på litt forskellig vis,

og hver av dem har en unik geologisk
og biologisk historie å fortelle oss,

og det er derfor det er så spennende
når vi finner en ny art.

Dette er en ny art
vi beskrev, fra sør-Indiana.

Vi har kalt den Amblyopsis hoosieri,
Hoosier-hulefisken.

(Latter)

Dens nærmeste slektning
er hulefisker i Kentucky,

i Mammoth Cave grottesystem.

Og de begynte å avvike
når Ohioelven splittet dem

noen få millioner år siden.

Og i løpet av den tiden utviklet
de små forskjeller

i den genetiske arkitekturen
bak blindheten deres.

Det er et gen som kalles rhodopsin
som er kritisk for synet.

Vi har det, og disse artene har det,

med unntak av en art som har
mistet all funksjon i det genet,

mens den andre opprettholder det.

Dette setter opp et vakkert
naturlig eksperiment

der vi kan studere genene
bak synet vårt,

og røttene av hvordan vi kan se.

Men genene i disse hulefiskene

kan også fortelle oss
om dyp geologisk tid,

kanskje ingen mer
enn i denne arten.

Dette er en ny art vi beskrev,
fra Madagaskar,

som vi kalte Typhleotris mararybe.

Det betyr "stor sykdom" på gassisk,

for hvor syke vi ble
når vi prøvde å fange arten.

Tro det eller ei,

å svømme rundt i synkehull
fulle av døde ting

og huler fulle av flaggermusbæsj

er ikke det smarteste du kan
gjøre med livet ditt,

men YOLO.

(Latter)

Jeg elsker denne arten til tross for
at den prøvde å drepe oss,

og det er fordi
denne arten i Madagaskar

har nærmeste slektning
over 6000 kilometer unna,

hulefisker i Australia.

Det er ikke mulig at en 7 cm lang
ferskvanns-hulefisk

kan svømme tvers over Det indiske hav,

så det vi fant når vi sammenlignet
disse artenes DNA,

er at de har vært separert
i over 100 millioner år,

eller rundt den tiden de sørlige
kontinentene sist hang sammen.

Så faktisk flyttet ikke artene
i det hele tatt.

Det var kontinentene som flyttet dem.

Og slik gir de oss, gjennom sitt DNA

denne presise modellen og målingen

på hvordan å datere og tidfeste
disse gamle geologiske hendelsene.

Denne arten er så ny

at jeg ikke får fortelle
dere artsnavnet enda,

men jeg kan si at
arten er fra Mexico,

og sannsynligvis allerede utdødd.

Den er sannsynligvis utdødd fordi
dens eneste kjente hulesystem

ble ødelagt når en dam
ble bygd i nærheten.

Uheldigvis for hulefisker,

er deres grunnvannshabitat

også vår hovedkilde for drikkevann.

Vi vet ikke artens
nærmeste slektninger, ennå.

Det ser ikke ut til å være
noe annet i Mexico,

så kanskje noe på Cuba,

eller Florida, eller India.

Men uansett hva det er, kan det si
noe nytt om geologien

av Karibien, eller biologien
om bedre diagnoser for

noen typer blindhet.

Men jeg håper vi finner arten
før den også blir utdødd.

Og jeg skal bruke mitt ene liv

som iktyolog å prøve
å finne og redde

disse ydmyke små blinde hulefiskene

som kan si oss så mye
om geologien av planeten

og biologien bak hvordan vi ser.

Tusen takk.

(Applaus)