Er e-post privat? Tro om igjen.

Å sende e-post er som å sende et postkort, sier forsker Andy Yen i en kontroversiell presentasjon: alle kan lese den. Likevel er kryptering - teknologien som beskytter personvernet i slike situasjoner - ikke noen nyhet. Men inntil nylig har det vært vanskelig å ta dette i bruk. Sammen med kolleger på CERN har Yen laget en løsning som er enkel nok i bruk, og demonstrerer at personvern for e-post er mulig for alle.

For 25 år siden
skapte forskere ved CERN internett.

Siden den gang har internettet
forandret måten vi kommuniserer på,

måten vi jobber på,
til og med måten vi lever på.

På mange måter

har ideene som skapte Google,
Facebook, Twitter, og mye annet

virkelig forandret livene våre.

Dette har gitt oss mange fordeler,
som et mer sammenkoblet samfunn.

På en annen side
så finnes også ulemper.

I dag har en gjennomsnittlig person
en utrolig mengde

med personlig informasjon på nettet,

og mengden øker hver gang
vi legger ut noe på Facebook,

hver gang vi søker med Google,

og hver gang vi sender en e-post.

Mange av oss vil nok tenke,

Vel, en e-post, det er vel
ingenting av interesse der?

Men om du tar i betraktning
ett års e-postmeldinger

eller kanskje alle e-poster i løpet
av livet,

så vil disse kunne fortelle mye.

De sier noe om hvor vi har vært,
hvem vi har møtt,

og på mange måter også
hva vi tenker på.

Og enda mer skremmende er kanskje
at dataene nå kan vare evig,

så data vil eksistere lenger enn deg.

Det som har skjedd er at vi har mistet
kontroll over våre egne data,

i tillegg til selve personvernet.

Så i år, når internett
blir 25 år gammel,

er det viktig at vi tar et øyeblikk

og tenker igjennom følgene av dette.

Vi må virkelig gruble.

For -- ja -- vi har mistet personvernet,

men vi har også mistet hele
idéen bak personvern.

For om vi tenker oss om,

så husker nok de fleste her hvordan
livet var før internett kom,

men idag er det en ny generasjon

som fra ung alder deler alt på internett,

og denne generasjonen vil ikke huske noe
om at data en gang var personlig.

Så om vi fortsetter i samme stil, så vil
vi 20 år fra nå

ha en betydning av personvern som er
fullstendig annerledes

enn det vi har idag.

Derfor er det på tide at vi tar
et øyeblikk til ettertanke,

for å se om det er noe vi kan
gjøre med dette?

Og det mener jeg det er.

La oss se på den mest brukte
kommunikasjonsformen idag:

e-post.

Før introduksjonen av e-post var
brev den vanligste kommunikasjonsformen,

og prosessen ganske enkel.

Først skriver man en melding på et ark,

deretter legges denne i en konvolutt,

som deretter vil sendes

etter at frimerke og adresse er satt på.

Idag, dessverre,

sender vi ikke brev når vi egentlig
sender e-post.

Det vi egentlig sender er på mange
måter et postkort,

og det fordi alle som ser postkortet

fra det forlater datamaskinen til
det når mottaker,

faktisk også kan lese innholdet.

Løsningen på dette har vært kjent
en stund,

og det har vært mange forsøk.

Den enkleste metoden er å bruke kryptering,

og idéen er ganske enkel.

Først krypteres selve forbindelsen

mellom datamaskinen og
e-posttjeneren.

Deretter krypteres informasjonen når den
så blir lagres på tjeneren.

Men her er det et problem,

og det er at nøkkelen for å dekryptere
e-post lagres på samme sted,

så nå har du en stor og flott lås,
men nøkkelen ligger rett ved siden av.

Ikke bare det, enhver myndighet kan be
om innsyn

til disse dataene,

alt uten at du får vite noen ting.

Måten å løse dette på er egentlig
ganske enkelt, i utgangspunktet:

Alle får sine egne nøkler,

og ser deretter til at tjeneren
ikke har disse heller.

Dette er ganske fornuftig, eller hva?

Spørsmålet blir da, hvorfor har ikke noen
gjort dette før?

Det har seg nemlig slik

at dagens forretningsmodeller
på internett

ikke er forenlig med personvern.

Se bare til de største navnene
på internett,

og det blir klart at reklame spiller
en stor rolle.

Faktisk, kun i år, har nettreklame
en verdi på 137 milliarder dollar,

og for å spisse reklamen
som vises på nett,

bør bedrifter vite alt om oss.

Vite hvor vi bor,

hvor gamle vi er, hva vi liker,
ikke liker,

og alt annet av relevans.

Og --

den enkleste måten å skaffe dette på,
er å invadere personvernet.

Så disse selskapene kommer
ikke til å gi oss personvern.

Om vi ønsker personvern på internett,

så må vi fikse dette på egenhånd.

I mange år var den eneste løsningen

for e-post å bruke PGP,

som var komplisert og kun
anvendelig for teknisk avansert personer.

Her er et diagram som viser

hvordan kryptering og dekryptering
av meldinger fungerer.

Så det er klart at dette ikke
er noe for alle,

og det er faktisk en del av problemet,

for om vi tenker på kommunikasjon

så innebærer det kommunikasjon
mellom flere.

Så selv om PGP gjør jobben den skal,

så finnes det egentlig ikke noen reell
privat kommunikasjon

for dem som ikke klarer å bruke PGP.

Og dette er et problem som vi må løse.

Så hvis vi ønsker personvern på internett,

får vi til dette kun hvis
hele verden er med,

og det går kun hvis terskelen er lav.

Og dette mener jeg faktisk er
hovedutfordringen i teknologimiljøet.

Vi må virkelig jobbe for å gjøre
personvern mer tilgjengelig.

Så i fjor sommer, når Edward Snowden
sine historier ble sluppet,

bestemte jeg og flere kolleger av meg
å gjøre noe med dette.

På dette tidspunktet jobbet vi på CERN

med verdens største partikkelakselerator,
som får protoner til å kollidere.

Vi var alle forskere, så vi brukte vår
vitenskapelige kreativitet

og fant et nyskapende navn
på prosjektet vårt:

ProtonMail.
(Latter)

Mange oppstartsbedrifter idag begynner
hjemme i garasjer

eller i kjellerer.

Vi var ikke helt slik.

Vi begynte i CERN-kantinen,

som er veldig bra, faktisk,

for der finnes store mengder
mat og vann.

Men enda bedre er at hver dag

mellom klokken tolv og to på dagen

fylles kantinen av tusenvis av forskere
og ingeniører,

som vet løsningen på så godt
som alt.

Så i dette miljøet begynte vi å jobbe.

Det vi faktisk ønsker å gjøre
er å endre e-posten din

til noe som ser slik ut,

men enda viktigere,

uten at du kan si at det skjedde.

Så for å få til dette må vi
faktisk kombinere både teknologi

og design.

Så hvordan går vi frem med noe sånt?

Det er altså en god idé å ikke legge
nøklene igjen på tjeneren.

Derfor lages krypteringsnøklene
på datamaskinen din,

og vi lager ikke en enkelt nøkkel,
men faktisk flere par,

slik at det finnes både en privat og
offentlig RSA-nøkkel,

og disse henger sammen, matematisk.

Så la oss se hvordan dette
faktisk fungerer

når flere personer kommuniserer.

Så her har vi Bob og Alice,
som ønsker å kommunisere privat.

Utfordringen er å få Bob sin melding

til Alice uten at tjeneren kan
lese meldingen.

Derfor må vi kryptere den

allerede før den forlater Bobs datamaskin

og ett triks er at vi gjør dette med Alice
sin offentlige nøkkel.

Nå blir disse krypterte dataene sendt
gjennom tjeneren til Alice,

og fordi meldingen ble kryptert med Alice
sin offentlige nøkkel,

er det også kun hennes private nøkkel
som kan dekryptere den,

og det er også kun henne som faktisk har
denne nøkkelen.

Så nå har vi fullført målet

om å få meldingen fra Bob til Alice

uten at tjeneren skal kunne se
hva som sendes.

Det som vi viser her er faktisk
svært forenklet.

Virkeligheten er mye mer kompleks

og krever mye programvare som
ser slik ut.

Og det er også hovedutfordringen:

hvordan tar vi all kompleksiteten,
all programvaren,

og setter det sammen på en måte
som ikke forstyrrer brukeren.

Med ProtonMail mener jeg vi har kommet
ganske nærme nettopp dette.

Så la oss se hvordan dette
fungerer i praksis.

Her er Bob og Alice igjen

som fremdeles ønsker
å kommunisere privat.

De oppretter kontoer på ProtonMail,

som er enkelt og tar et øyeblikk,

og all kryptering og nøkkeloppretting

skjer automatisk i bakgrunnen

mens Bob oppretter kontoen sin.

Når dette er gjort klikker han
på "Ny e-post",

og kan nå skrive e-post tilsvarende
det han gjør idag.

Han fyller inn sin informasjon,

og trenger så kun klikke Send,

og slik, uten å kunne noe om
kryptografi,

og uten å gjøre noe annerledes enn
slik e-post sendes idag,

har Bob akkurat sendt en kryptert melding.

Det vi har her er egentlig bare
første trinn,

men det viser at med
forbedret programvare

så trenger ikke personvern være vanskelig
eller ødeleggende.

Hvis vi endrer målet fra å maksimere
utbytte, til å beskytte data,

så er det faktisk mulig.

Jeg vet at mange nå stiller seg spørsmålet

"personvern er vel og bra",

men kan dere gjøre dette

uten reklamefinansiering?

Og jeg tror svaret faktisk er ja,

for idag har vi kommet til et punkt

hvor folk faktisk forstår hvor viktig
personvern er,

og når du har det, så er alt mulig.

Tidligere i år

fikk ProtonMail så mange brukere at
vi ikke hadde ressurser til flere,

og når dette skjedde gikk brukerne sammen

og gav en halv million dollar.

Så dette er bare et eksempel på hva
som kan skje

når man samler et miljø mot et felles mål.

Og slik kan vi hjelpe hele verden.

Akkurat nå

har vi en kvart million brukere
av ProtonMail,

og disse holder til over hele verden,

som egentlig viser at personvern

ikke bare er en amerikansk eller
europeisk sak,

men et globalt anliggende
som berører oss alle.

Det er noe vi virkelig må passe på
i tiden fremover.

Så hva gjør vi for å løse dette problemet?

Først av alt

trenger vi en annen forretningsmodell
på internett,

en som ikke er helt avhengig av
reklame

for utbytte og vekst.

Vi må egentlig bygge et nytt internett

hvor personvern og evne til å
kontrollere egne data er viktigst.

Men vi må også

bygge et internett hvor personvern ikke
bare er et alternativ,

men standard.

Vi har tatt første steget med ProtonMail,

men dette er første steget på en veldig,
veldig lang reise.

De gode nyhetene jeg kan
dele med dere i dag,

er at vi ikke er helt alene.

Bevegelsen som ønsker å beskytte
personvern og frihet

på nett, får virkelig fotfeste,

og idag er det drøssevis av prosjekter
over hele verden

som jobber sammen for å
forbedre personvernet.

Disse prosjektene beskytter deler av
chat- og stemmekommunikasjon,

i tillegg til lagring, søk,

nettlesing, og mange andre ting.

Og disse prosjektene støttes ikke av
milliarder av reklamepenger,

men av støtte fra folk,

fra enkeltpersoner som meg og deg
fra hele verden.

Dette har virkelig noe å si,

for personvern avhenger av
hver enkelt av oss,

og vi må beskytte det nå,
da våre data på nett

er mer enn bare null- og ettall.

Det er faktisk mye mer enn det.

Det er våre liv, personlige historier,

våre venner, familier,

og på mange måter også
håp og fremtidsutsikter.

Vi må bruke tid nå på å
beskytte vår rett

til å dele med kun de personer
som vi ønsker,

for uten dette kan vi ikke ha et
fritt samfunn.

Så nå er tiden kommet for å reise
oss og gi klar beskjed,

ja, vi ønsker å leve i en verden
med personvern på nettet,

og ja, vi kan jobbe sammen om
å gjøre dette til virkelighet.

Takk.

(Applaus)