Laura Trice foreslår at vi sier takk

I dette villedende enkle 3-minutters innlegget grubler Dr. Laura Trice på makten til det magiske ordet "takk" -- for å befeste et vennskap, å reparere et forhold, for å forsikre en annen person hva de betyr for deg. Prøv det.

Hei. Jeg er her for å prate om viktigheten av

lovprisning, admirasjon og takk,

og at det må være spesifikt og genuint.

Måten jeg ble interessert i dette på var at

jeg la merke til det i meg selv da jeg vokste opp,

og til et par år siden,

at jeg ville si takk til noen,

jeg ville gi dem skryt,

jeg ville at de skulle gi meg skryt

men jeg bare stoppet det.

Og jeg spurte meg selv, hvorfor?

Jeg følte meg sjenert, synes det var pinlig.

Og så ble spørsmålet mitt,

er jeg den eneste som gjør dette?

Så jeg bestemte meg for å undersøke.

Jeg er heldig nok til å jobbe i en rehabiliteringsklinikk,

så jeg ser folk som går gjennom livet og døden med misbruk.

Og noen ganger skyldes det noe så enkelt som at

deres kjerneproblem er at faren deres døde uten å noen gang si at han var stolt av dem.

Men så hører de fra familie og venner

at faren fortalte alle andre at han var stolt av ham,

men han sa det aldri til sønnen sin.

Det er fordi han ikke visste at sønnen hans trengte å høre det.

Så mitt spørsmål er, hvorfor spør vi ikke etter de tingene vi trenger?

Jeg vet om en mann som har vært gift i 25 år

som ønsker å høre kona si,

"Takk for at du forsørger oss, så jeg kan være hjemme med ungene,"

men som ikke vil spørre.

Jeg vet om en kvinne som er god på dette.

En gang i uka går hun til mannen sin og sier,

"Jeg vil at du takker meg for alle tingene jeg har gjort i huset og med ungene."

Og han sier, "Åh, dette er flott, dette er flott."

Og ros må virkelig være genuint,

men hun tar ansvar for det.

Og en venn av meg, April, som jeg har kjent siden barnehagen,

takker sine unger for at de gjør pliktene sine.

Og hun sier, "Hvorfor skal jeg ikke takke dem, selv om de må gjøre det?"

Så spørsmålet er, hvorfor blokkerte jeg det?

Hvorfor blokkerte andre det?

Hvorfor kan jeg si, "Jeg vil ha biffen medium stekt,

jeg trenger størrelse 36 sko," men jeg vil ikke si,

"Kan du gi meg ros for dette?"

Og det er fordi jeg gir deg kritisk data om meg.

Jeg forteller deg hvor jeg er usikker.

Jeg forteller deg hvor jeg trenger din hjelp.

Og jeg behandler deg, min innerste sirkel,

som om du er fienden.

For hva kan du gjøre med den informasjonen?

Du kan neglisjere meg.

Du kunne misbruke den.

Eller du kunne faktisk møtt mine behov.

Og jeg tok sykkelen min med til sykkelbutikken -- jeg elsker dette --

samme sykkel, og de gjør noe de kaller å "balansere" hjulene.

Fyren sa, "Du vet, når du balanserer hjulene,

blir sykkelen mye bedre."

Jeg fikk tilbake samme sykkelen,

og de har tatt alle de små skjevhetene bort fra hjulene

jeg har hatt i to og et halvt år, og sykkelen er som ny.

Så jeg vil utfordre dere alle.

Jeg vil at dere balanserer hjulene deres:

vær ærlig om rosen som du trenger å høre.

Hva trenger du å høre? Gå hjem til kona,

og spør henne, hva trenger hun?

Gå hjem til mannen din -- hva trenger han?

Gå hjem og spør disse spørsmålene og hjelp så menneskene rundt deg.

Og det er lett.

Og hvorfor bør vi bry oss om dette?

Vi snakker om verdensfred.

Hvordan kan vi ha verdensfred med ulike kulturer, ulike språk?

Jeg tror det starter husholdning for husholdning, under samme tak.

Så la oss rydde opp i vår egen bakgård.

Og jeg vil takke alle dere i salen

for at dere er flotte ektemenn, flotte mødre,

venner, døtre, sønner.

Og kanskje ingen har sagt det til deg,

men du har gjort en skikkelig, skikkelig god jobb.

Og takk for at du er her, for at du har møtt opp

og forandrer verden med dine ideér.

Takk.

(Applaus)