Vi kjenner alle fru Justitia, rettferdighetens gudinne som veier bevisene mot hverandre. Men fru Justitia er også symbolet på balansen i vårt rettssystem. Balansen mellom den enkelte borgers rettssikkerhet og statens ønske om å bekjempe kriminalitet. Og de siste 10 årene har Justitias ene vektskål blitt tyngre. Og tyngre. Og tyngre. Det er de danske politikere som har valgt å pille ved denne grunnleggende balanse. Og det har de gjort så grundig at Irans beryktede diktator har valgt å vise til Danmark - som alibi for sitt eget system. "Dere har sikkert sett demonstrasjonene i København, det som skjedde i København var det samme som skjedde i Teheran." I mange år har forsvareren i enhver rettsak hatt adgang til det samme materiale som anklageren. Men rockerloven fra 2003 er et skritt i den motsatte retning. I loven, som gjelder for alle borgere, står det at forsvareren i alvorlige rettssaker ikke nødvendigvis skal ha adgang til de opplysninger som anklager er i besittelse av. Det må være et helt basalt krav at den dømte kan være sikker på at det ikke finnes hemmelige opplysninger som kunne ha frikjent ham. Alle de vi ikke liker, har jo krav på de samme rettigheter som oss andre. Ellers bor vi ikke i et rettssamfunn "Det er en personlig avveining hvor meget hensynet til kriminalitetsbekjempelse skal veie i forhold til sådan et meget hellig prinsipp om rettssikkerhet. Og der har jeg ment at kriminalitetsbekjempelsen skulle veie en smule tyngre enn hva den har gjort hittil." En annen lovpakke som angriper vår rettssikkerhet og demokratiske rettigheter er de to terrorlovene. "De nye regler er meget strenge. Politiet får vidtgående adgang til overvåkning og registrering av telefonsamtaler og bruk av internet." I dag skal teleselskaper registrere alle telefonoppkall og sms'er, alle e-mails og alle oppslag på internet. I 2008 var det 82.000 opplysninger på hver dansk borger. Det er 225 opplysninger hver dag. Mine studerende tør ikke gå inn på Al-Qaidas hjemmeside av frykt for å bli registrert - selv om den er fullt lovlig. Ønsker vi oss virkelig et samfunn hvor man ikke tør se informasjon via internettet? Spørsmålet er jo om det overhodet hjelper. PET [Politiets Efterretningstjeneste] hadde øksemannen som angrep Kurt Vestergaard i kikkerten, men angrepet kom jo allikevel. Før det store klimatoppmøtet COP15 i København vedtok politikerne den såkalte "lømmelpakke", en lovpakke som betyr 40 dagers fengsel til ulydige demonstranter og som gir politiet mulighet for å anholde borgere preventivt i 12 timer. Politiet mente at lømmelpakken gav dem rett til å pågripe alle som var i nærheten av uroelementer. Det betød at både eldre damer og noen Hare Krishna-munker måtte i håndjern denne desemberdag i 2009. Den mangfoldige fangst påvirket ikke politikernes begeistring for aksjonen. "Politiet har gjort det riktig godt" "Det betød jo dessuten at vi fikk en fullstendig fredelig demonstrasjon." "Politiet har hatt den vanskelige oppgaven med å sørge for sikkerhet og orden under møtet, og har løst den ansvarsbevisst og på beste vis." "Thi kjennes for rett: Københavns Politi skal anerkjenne at arrestasjonen av saksøkerne 12. desember 2009 var ulovlig." "Når Landsrettens dom foreligger må vi vurdere om det skal vedtas en klarere hjemmel i loven, til bruk for politiet i slike sammenhenger." "Det er for mye på spill, det kan bli en voldsom påvirkning hvis jeg blir arrestert." Min store bekymring er at politikerne ikke ser omkostningene ved deres lovgivning og for om det overhodet virker. Hvis vi bygger et system hvor folk ikke tør si sin mening, ikke synes at rettssystemet er fair og ikke tør gå i demonstrasjoner, så vil demokratiet stivne. Tenk på de store reformer i siste århundre, kvinners stemmerett, fagbevegelsen, like rettigheter for homoseksuelle. I dag er dette selvfølgeligheter, men en gang var det et angrep på makthaverne.. Tenk om PET den gang hadde vært på plass med overvåkning. Personlig frykter jeg ikke rockere, terrorister og lømler i samme grad som jeg frykter hva angsten for dem kan gjøre med demokratiet vårt. Norsk tekst: @Kongsdal