WEBVTT

00:00:01.412 --> 00:00:02.698
Så, jeg er redd.

00:00:03.618 --> 00:00:05.072
Akkurat nå.

00:00:05.096 --> 00:00:06.617
På denne scenen

00:00:06.641 --> 00:00:07.859
Jeg føler frykt.

00:00:09.099 --> 00:00:10.802
I livet mitt har jeg ikke møtt mange

00:00:10.826 --> 00:00:13.056
som innrømmer det når de er redde.

00:00:13.598 --> 00:00:15.641
Og jeg tror det er fordi, innerst inne,

00:00:15.665 --> 00:00:17.766
vet de hvor lett det sprer seg.

00:00:18.468 --> 00:00:20.209
Redsel er som sykdom.

00:00:20.912 --> 00:00:23.200
Når det beveger seg, 
sprer det seg som ild.

00:00:23.912 --> 00:00:25.490
Men hva skjer

00:00:25.514 --> 00:00:27.264
når du møter frykten -

00:00:27.288 --> 00:00:28.775
når du gjør det du må gjøre?

00:00:29.294 --> 00:00:30.623
Det heter mot.

00:00:31.354 --> 00:00:33.037
Og akkurat som redsel

00:00:33.061 --> 00:00:34.636
er mot smittsomt.

NOTE Paragraph

00:00:35.870 --> 00:00:38.118
Jeg er fra East St.Louis, Illinois.

00:00:38.143 --> 00:00:39.302
Det er en liten by

00:00:39.327 --> 00:00:42.141
på andre siden av Missisippi-elva
av St. Louis, Missouri.

00:00:42.165 --> 00:00:46.238
Jeg hadde bodd i St. Louis
hele mitt liv,

00:00:48.443 --> 00:00:49.747
da Michael Brown junior,

00:00:49.771 --> 00:00:51.023
en vanlig tenåring,

00:00:51.047 --> 00:00:55.597
ble skutt av politiet i 2014
i Ferguson, Missouri.

00:00:55.621 --> 00:00:58.780
En annen forstad, nord for St. Louis.

00:00:58.804 --> 00:01:00.337
Jeg husker at jeg tenkte

00:01:00.361 --> 00:01:02.120
"han er ikke det første

00:01:02.144 --> 00:01:06.008
og han kommer ikke til å bli
det siste offeret til politiet."

NOTE Paragraph

00:01:06.488 --> 00:01:08.149
Men hans død var annerledes.

00:01:09.065 --> 00:01:10.388
Når Mike ble drept,

00:01:10.412 --> 00:01:13.876
husker jeg at frykten vår
ble brukt som et våpen.

00:01:15.180 --> 00:01:18.708
Politiets respons til et sørgende folk
var å bruke makt

00:01:18.732 --> 00:01:19.955
for å skape frykt:

00:01:20.744 --> 00:01:22.362
frykt for militært politi,

00:01:22.913 --> 00:01:24.142
fangenskap,

00:01:24.166 --> 00:01:25.335
bøter.

00:01:25.359 --> 00:01:27.659
Media prøvde å gjøre oss redde hverandre


00:01:27.663 --> 00:01:29.455
gjennom måten de skrev historien på.

00:01:29.479 --> 00:01:31.838
Og alle disse tingene hadde fungert før.

00:01:31.862 --> 00:01:34.476
Men som jeg sa, denne gangen
var det annerledes.

NOTE Paragraph

00:01:35.664 --> 00:01:39.038
Michael Browns død og behandlingen av folk

00:01:39.062 --> 00:01:42.799
førte til protester
i Ferguson og St.Louis.

00:01:43.560 --> 00:01:47.325
Da jeg ble med og protesterte
den fjerde, eller femte dagen,

00:01:47.349 --> 00:01:48.752
var det ikke av mot;

00:01:49.367 --> 00:01:50.679
men av skyldfølelse.

00:01:51.495 --> 00:01:52.768
Dere skjønner - jeg er svart.

00:01:53.223 --> 00:01:54.968
Jeg vet ikke om dere merket det

NOTE Paragraph

00:01:54.992 --> 00:01:56.017
(Latter)

NOTE Paragraph

00:01:56.041 --> 00:02:01.518
Men jeg kunne ikke sitte minutter vekke

00:02:01.542 --> 00:02:03.011
og ikke gå bort og se.

00:02:03.035 --> 00:02:05.477
Så jeg kom meg ut for å sjekke det.

NOTE Paragraph

00:02:05.501 --> 00:02:06.941
Da jeg kom ut dit,

00:02:06.965 --> 00:02:09.374
fant jeg noe overraskende.

00:02:10.650 --> 00:02:12.688
Jeg fant mye sinne.

00:02:13.507 --> 00:02:15.779
Men det jeg fant mest av, var kjærlighet.

00:02:16.745 --> 00:02:18.653
Folk som elsket seg selv.

00:02:18.677 --> 00:02:20.317
Som elsket samfunnet sitt.

00:02:20.341 --> 00:02:22.030
Og det var vakkert.

00:02:22.054 --> 00:02:23.643
Helt til politiet kom.

00:02:24.675 --> 00:02:28.414
Da spredde en ny følelse seg i samtalene:

00:02:28.995 --> 00:02:30.198
frykt.

NOTE Paragraph

00:02:30.627 --> 00:02:32.312
Nå skal jeg ikke lyve;

00:02:32.336 --> 00:02:35.130
Da jeg så de bevæpnede bilene

00:02:35.154 --> 00:02:36.315
og alt det utstyret

00:02:36.339 --> 00:02:37.705
og alle pistolene

00:02:37.729 --> 00:02:39.490
og alle de politimennene,

00:02:39.514 --> 00:02:40.977
var jeg livredd -

00:02:41.001 --> 00:02:42.176
personlig.

00:02:43.971 --> 00:02:45.725
Og da jeg så rundt meg i mengden,

00:02:45.749 --> 00:02:48.511
så jeg mange som følte det samme.

00:02:48.535 --> 00:02:51.728
Men jeg så også folk med noe annet i seg.

00:02:52.230 --> 00:02:53.823
Det var mot.

00:02:53.847 --> 00:02:55.225
For de folkene skrek,

00:02:55.249 --> 00:02:56.491
og de ropte,

00:02:56.515 --> 00:02:59.067
og de var ikke i ferd med å gi seg.

00:02:59.091 --> 00:03:00.739
De hadde kommet forbi det.

00:03:00.763 --> 00:03:03.014
Og jeg følte noe inni meg endre seg,

00:03:03.038 --> 00:03:04.676
så jeg ropte og skrek,

00:03:05.489 --> 00:03:08.977
og alle rundt meg gjorde det samme.

00:03:09.827 --> 00:03:12.014
Og ingenting var som den følelsen.

NOTE Paragraph

00:03:13.023 --> 00:03:15.110
Så jeg bestemte meg for å gjøre mer.

00:03:15.605 --> 00:03:18.909
Jeg dro hjem og tenkte: 
Jeg er kunstner. Jeg lager ting.

00:03:18.933 --> 00:03:22.560
Så jeg begynte å lage ting til protestene.

00:03:24.092 --> 00:03:26.681
Ting som ble våpen i en åndelig krig,

00:03:28.437 --> 00:03:30.364
ting som ga folk en stemme

00:03:31.471 --> 00:03:34.120
ting som ville styrke dem på veien videre.

NOTE Paragraph

00:03:35.054 --> 00:03:38.467
Jeg tok bilder av protestantenes hender

00:03:38.491 --> 00:03:42.480
og hang dem på avstengte bygninger

00:03:42.505 --> 00:03:44.180
og lokale butikker.

00:03:44.870 --> 00:03:48.490
Målet mitt var å skape bevissthet og moral.

00:03:48.514 --> 00:03:50.915
Og jeg tror at jeg, 
i det minste i et minutt,

00:03:50.939 --> 00:03:52.185
gjorde akkurat det.

00:03:53.950 --> 00:03:57.490
Så tenkte jeg, jeg vil fortelle historier
om de folkene

00:03:57.514 --> 00:03:59.920
jeg så var modige i øyeblikket.

00:04:00.438 --> 00:04:03.509
Og min venn og jeg,

00:04:04.130 --> 00:04:06.102
og filmskaper og partner Sabaah Folayan,

00:04:06.126 --> 00:04:08.304
fanget disse øyeblikkene i vår dokumentar

00:04:08.328 --> 00:04:09.639
"Whose Streets?"

NOTE Paragraph

00:04:11.496 --> 00:04:13.608
Jeg ble på en måte en ledning

00:04:13.632 --> 00:04:17.154
for alt motet som ble gitt til meg.

00:04:17.178 --> 00:04:20.367
Og tror det er en del av kunsteres jobb.

00:04:21.016 --> 00:04:24.781
Jeg tror vi alle burde vise mot i jobben.

00:04:25.334 --> 00:04:29.616
Og jeg tror at vi er veggen mellom
normale folk

00:04:29.640 --> 00:04:33.096
og folkene som bruker sin makt
til å spre frykt og hat,

00:04:33.120 --> 00:04:34.864
spesielt i disse tider.

NOTE Paragraph

00:04:36.437 --> 00:04:38.238
Så jeg skal spørre deg.

00:04:38.262 --> 00:04:40.040
Dere har alle stor påvirkningskraft

00:04:40.550 --> 00:04:42.604
og er tankeledere:

00:04:42.628 --> 00:04:44.468
Hva skal dere gjøre

00:04:44.492 --> 00:04:46.515
med gavene som er blitt gitt dere for

00:04:46.539 --> 00:04:48.980
å bryte frykten som binder oss hver dag?

NOTE Paragraph

00:04:49.760 --> 00:04:51.539
For jeg er redd hver dag.

00:04:52.484 --> 00:04:54.440
Jeg kan ikke huske sist jeg ikke var det.

00:04:55.306 --> 00:04:58.746
Men da jeg forsto 
at frykt ikke hemmer meg,

00:04:59.573 --> 00:05:01.225
at det var der for å beskytte meg,

00:05:01.804 --> 00:05:04.132
og da jeg forsto hvordan man bruker frykt

00:05:04.824 --> 00:05:06.189
fant jeg mine krefter.

NOTE Paragraph

00:05:07.106 --> 00:05:08.302
Tusen takk.

NOTE Paragraph

00:05:08.326 --> 00:05:10.928
(Applaus)