WEBVTT

00:00:00.000 --> 00:00:03.000
Om jeg skulle fått en datter,

00:00:03.000 --> 00:00:05.000
i stedenfor "mamma,"

00:00:05.000 --> 00:00:08.000
skal hun kalle meg "Punkt B,"

00:00:08.000 --> 00:00:11.000
fordi på den måten vet hun at uansett hva som skjer,

00:00:11.000 --> 00:00:14.000
så kan hun i det minste alltid finne veien til meg.

00:00:14.000 --> 00:00:17.000
Og, jeg skal brodere solsystemene i lommeforet hennes

00:00:17.000 --> 00:00:20.000
så hun må lære seg hele universet

00:00:20.000 --> 00:00:23.000
før hun kan si, "Å, det der kjenner jeg som min egen bukselomme."

00:00:23.000 --> 00:00:25.000
Og, hun kommer til å lære

00:00:25.000 --> 00:00:28.000
at livet vil slå deg hardt i ansiktet,

00:00:28.000 --> 00:00:31.000
og vente til du kommer deg opp igjen så det kan sparke deg i magen.

00:00:31.000 --> 00:00:33.000
Men, å få luften banket ut av deg

00:00:33.000 --> 00:00:35.000
er den eneste måten å minne dine lunger på

00:00:35.000 --> 00:00:37.000
hvor godt de liker smaken av luft.

00:00:37.000 --> 00:00:39.000
Det er smerte, her,

00:00:39.000 --> 00:00:41.000
som ikke kan fikses med bandasjer og poesi.

00:00:41.000 --> 00:00:43.000
Så første gang hun innser

00:00:43.000 --> 00:00:45.000
at Superkvinnen ikke kommer,

00:00:45.000 --> 00:00:47.000
så vil jeg forsikre meg at hun vet

00:00:47.000 --> 00:00:49.000
at hun ikke er nødt til å ha på seg kappen helt alene

00:00:49.000 --> 00:00:51.000
for uansett hvor mye du strekker fingrene dine,

00:00:51.000 --> 00:00:53.000
så vil hendene dine alltid være for små

00:00:53.000 --> 00:00:55.000
til å få tak i all smerten du ønsker å lege.

00:00:55.000 --> 00:00:57.000
Tro meg, jeg har forsøkt.

00:00:57.000 --> 00:00:59.000
"Og kjære," vil jeg fortelle henne,

00:00:59.000 --> 00:01:01.000
ikke sett nesen i været på den måten.

00:01:01.000 --> 00:01:03.000
Jeg kan det trikset, jeg har gjort det en million ganger.

00:01:03.000 --> 00:01:05.000
Du bare sniffer etter røyk

00:01:05.000 --> 00:01:08.000
så du kan følge sporet tilbake til et brennende hus,

00:01:08.000 --> 00:01:10.000
så du kan finne gutten som mistet alt i brannen

00:01:10.000 --> 00:01:12.000
for å se om du kan redde han.

00:01:12.000 --> 00:01:16.000
Eller finne gutten som tente på,

00:01:16.000 --> 00:01:18.000
for å se om du kan forandre ham.

00:01:18.000 --> 00:01:20.000
Men, jeg vet hun gjør det uansett,

00:01:20.000 --> 00:01:22.000
så istedet vil jeg alltid ha et ekstra lager

00:01:22.000 --> 00:01:24.000
av sjokolade og regnstøvler i nærheten,

00:01:24.000 --> 00:01:27.000
for det er ikke den sorg sjokolade ikke kan fikse.

00:01:28.000 --> 00:01:30.000
OK, det er et par sorger sjokolade ikke kan fikse.

00:01:30.000 --> 00:01:32.000
Men, det er hva regnstøvlene er til,

00:01:32.000 --> 00:01:36.000
fordi regnet vil vaske bort alt, hvis du lar det.

00:01:36.000 --> 00:01:38.000
Jeg vil at hun skal se på verden

00:01:38.000 --> 00:01:40.000
gjennom undersiden av en båt med glassbunn,

00:01:40.000 --> 00:01:42.000
å se gjennom et mikroskop

00:01:42.000 --> 00:01:44.000
på galaksene som eksisterer

00:01:44.000 --> 00:01:46.000
på en nålespiss av det menneskelige sinn,

00:01:46.000 --> 00:01:48.000
for det var slik min mor lærte meg det.

00:01:48.000 --> 00:01:50.000
At det vil bli dager som dette.

00:01:50.000 --> 00:01:53.000
♫ Det vil bli dager som dette, sa mammaen min ♫

00:01:53.000 --> 00:01:55.000
Når du åpner dine hender for å ta imot

00:01:55.000 --> 00:01:57.000
og bare ender opp med blemmer og blåmerker;

00:01:57.000 --> 00:02:00.000
når du forlater telefonkiosken og forsøker å fly

00:02:00.000 --> 00:02:02.000
og nettopp de menneskene du forsøker å redde

00:02:02.000 --> 00:02:04.000
er de som står på kappen din;

00:02:04.000 --> 00:02:06.000
når dine støvler vil fylles med regn,

00:02:06.000 --> 00:02:08.000
og du vil stå til knes i skuffelse.

00:02:08.000 --> 00:02:11.000
Og det er nettopp de dagene du vil ha all grunn til å si takk.

00:02:11.000 --> 00:02:13.000
For det finnes ikke noe vakrere

00:02:13.000 --> 00:02:16.000
enn måten havet nekter å slutte å kysse kystlinjen,

00:02:16.000 --> 00:02:19.000
uansett hvor mange ganger den blir vist vekk.

00:02:19.000 --> 00:02:22.000
Du vil sette vind i vinnoen, mist noen. (engelsk ordspill)

00:02:22.000 --> 00:02:24.000
Du vil sette stjerne (ordspill; star)

00:02:24.000 --> 00:02:26.000
i å starte på nytt, og på nytt.

00:02:26.000 --> 00:02:29.000
Og, uansett hvor mange landminer som sprenges på ett minutt,

00:02:29.000 --> 00:02:31.000
forsikre deg om at ditt sinn lander

00:02:31.000 --> 00:02:33.000
i det vakre i dette morsomme stedet som kalles livet.

00:02:33.000 --> 00:02:36.000
Og ja, på en skala som går fra en til over-tillitsfull,

00:02:36.000 --> 00:02:38.000
jeg er ganske forbanna naiv.

00:02:38.000 --> 00:02:41.000
Men, jeg vil at hun skal vite at denne verden er laget av sukker.

00:02:41.000 --> 00:02:43.000
Den kan smuldre så lett,

00:02:43.000 --> 00:02:46.000
men ikke vær redd for å stikke tungen din ut og smake på den.

00:02:46.000 --> 00:02:49.000
"Kjære," vil jeg fortelle henne, "husk at din mamma er bekymret (ordspill; worrier - mer bekymret)

00:02:49.000 --> 00:02:51.000
og din pappa er en kriger, (ordspill; warrior - kriger)

00:02:51.000 --> 00:02:53.000
og du er jenta med små hender og store øyne

00:02:53.000 --> 00:02:55.000
som aldri slutter å spørre om mer."

00:02:55.000 --> 00:02:57.000
Husk at gode ting kommer i trefold

00:02:57.000 --> 00:02:59.000
og det gjør også dårlige ting.

00:02:59.000 --> 00:03:01.000
Og, be alltid om unnskyldning når du har gjort noe galt,

00:03:01.000 --> 00:03:03.000
men be aldri om unnskyldning

00:03:03.000 --> 00:03:06.000
for måten dine øyne nekter å slutte å skinne.

00:03:06.000 --> 00:03:09.000
Din stemme er liten, men slutt aldri å synge.

00:03:09.000 --> 00:03:11.000
Og når de endelig rekker deg hjertesorg,

00:03:11.000 --> 00:03:14.000
når de smetter krig og hat under din dør

00:03:14.000 --> 00:03:16.000
og tilbyr deg brosjyrer på gatehjørner

00:03:16.000 --> 00:03:18.000
om kynisme og nederlag,

00:03:18.000 --> 00:03:23.000
fortell dem at de virkelig burde treffe din mor.

NOTE Paragraph

00:03:24.000 --> 00:03:28.000
Takk. Takk.

NOTE Paragraph

00:03:28.000 --> 00:03:30.000
(Applaus)

NOTE Paragraph

00:03:30.000 --> 00:03:32.000
Takk.

NOTE Paragraph

00:03:32.000 --> 00:03:35.000
(Applaus)

NOTE Paragraph

00:03:35.000 --> 00:03:37.000
Takk.

NOTE Paragraph

00:03:37.000 --> 00:03:39.000
(Applaus)

NOTE Paragraph

00:03:39.000 --> 00:03:41.000
Takk.

NOTE Paragraph

00:03:41.000 --> 00:03:45.000
(Applaus)

NOTE Paragraph

00:03:45.000 --> 00:03:48.000
OK, nå vil jeg dere skal ta et øyeblikk,

00:03:48.000 --> 00:03:50.000
og jeg vil dere skal tenke på tre ting

00:03:50.000 --> 00:03:52.000
som dere vet er sant.

00:03:52.000 --> 00:03:54.000
Det kan være om hva dere vil --

00:03:54.000 --> 00:03:56.000
teknologi, underholdning, design,

00:03:56.000 --> 00:03:58.000
din familie, hva du hadde til frokost.

00:03:58.000 --> 00:04:01.000
Den eneste regelen er ikke tenk for hardt.

00:04:01.000 --> 00:04:03.000
OK, klar? Gå.

00:04:09.000 --> 00:04:11.000
OK.

NOTE Paragraph

00:04:11.000 --> 00:04:13.000
Her er tre ting som jeg vet er sant.

00:04:13.000 --> 00:04:15.000
Jeg vet at Jean-Luc Godard hadde rett

00:04:15.000 --> 00:04:17.000
da han sa at, "en god historie

00:04:17.000 --> 00:04:19.000
har en begynnelse, en midten og en avslutning,

00:04:19.000 --> 00:04:22.000
skjønt ikke nødvendigvis i den rekkefølgen."

00:04:22.000 --> 00:04:25.000
Jeg vet at jeg er utrolig nervøs og spent av å være her oppe,

00:04:25.000 --> 00:04:27.000
noe som i høyeste grad hindrer meg i å holde meg rolig.

00:04:27.000 --> 00:04:29.000
(Latter)

00:04:29.000 --> 00:04:31.000
Og jeg vet

00:04:31.000 --> 00:04:33.000
at jeg har ventet hele uken på å fortelle denne vitsen.

00:04:33.000 --> 00:04:35.000
(Latter)

00:04:35.000 --> 00:04:38.000
Hvorfor ble fugleskremselet invitert til TED?

00:04:38.000 --> 00:04:41.000
Fordi han var enestående på sitt område.

00:04:41.000 --> 00:04:44.000
(Latter)

00:04:44.000 --> 00:04:47.000
Unnskyld!

00:04:47.000 --> 00:04:50.000
OK, så var det disse tre tingene som jeg vet er sant.

00:04:50.000 --> 00:04:53.000
Men det er mange ting jeg har problemer med å forstå.

00:04:53.000 --> 00:04:57.000
Så jeg skriver dikt for å finne ut av ting.

00:04:57.000 --> 00:04:59.000
Noen ganger er den eneste måten jeg kan jobbe igjennom ting

00:04:59.000 --> 00:05:01.000
å skrive et dikt.

00:05:01.000 --> 00:05:03.000
Og noen ganger kommer jeg til slutten av diktet

00:05:03.000 --> 00:05:05.000
og ser tilbake og tenker, "Ååå, det er det dette handler om,"

00:05:05.000 --> 00:05:07.000
og noen ganger kommer jeg til slutten av diktet

00:05:07.000 --> 00:05:09.000
og har ikke løst noen ting,

00:05:09.000 --> 00:05:11.000
men jeg har i det minste fått et nytt dikt ut av det.

NOTE Paragraph

00:05:11.000 --> 00:05:14.000
Talte ord poesi er kunstformen for dikt-opptreden.

00:05:14.000 --> 00:05:16.000
Jeg forteller folk at det handler om å lage dikt

00:05:16.000 --> 00:05:18.000
som ikke bare ønsker å bli på papiret,

00:05:18.000 --> 00:05:21.000
at noe med det krever at det blir hørt høyt

00:05:21.000 --> 00:05:23.000
eller bevitnet personlig.

00:05:23.000 --> 00:05:25.000
Da jeg var førsteårsstudent på videregående,

00:05:25.000 --> 00:05:29.000
så var jeg et levende virrvarr av hormoner.

00:05:29.000 --> 00:05:31.000
Og jeg var underutviklet

00:05:31.000 --> 00:05:33.000
og over-spent.

00:05:33.000 --> 00:05:35.000
Og tross min frykt

00:05:35.000 --> 00:05:37.000
for alltid å bli sett på for lenge,

00:05:37.000 --> 00:05:40.000
så var jeg fasinert av ideen om talte ord poesi.

00:05:40.000 --> 00:05:43.000
Jeg følte at mine to hemmelige elskede, poesi og teater,

00:05:43.000 --> 00:05:46.000
hadde funnet hverandre, fått en baby,

00:05:46.000 --> 00:05:48.000
en baby som jeg trengte å bli kjent med.

00:05:48.000 --> 00:05:50.000
Så jeg bestemte meg for å forsøke.

00:05:50.000 --> 00:05:52.000
Mitt første talte ord dikt,

00:05:52.000 --> 00:05:56.000
fullt av all visdommen til en 14-åring,

00:05:56.000 --> 00:05:58.000
handlet om den urettferdighet

00:05:58.000 --> 00:06:00.000
av å bli sett på som ufeminin.

00:06:00.000 --> 00:06:02.000
Diktet var veldig opprørende,

00:06:02.000 --> 00:06:04.000
og hovedsaklig overdrevet,

00:06:04.000 --> 00:06:07.000
men det eneste talte ord poesi som jeg hadde sett til da

00:06:07.000 --> 00:06:09.000
var hovedsaklig opprørt,

00:06:09.000 --> 00:06:11.000
så jeg trodde det var det som var forventet av meg.

00:06:11.000 --> 00:06:13.000
Første gangen jeg opptrådte,

00:06:13.000 --> 00:06:16.000
hylte og skrek tenåringspublikummet ut sin sympati,

00:06:16.000 --> 00:06:19.000
og da jeg gikk av scenen skalv jeg.

00:06:19.000 --> 00:06:21.000
Jeg følte at noen berørte skulderen min,

00:06:21.000 --> 00:06:23.000
og jeg snudde meg rundt for å se

00:06:23.000 --> 00:06:25.000
en gigantisk jente i en hettegenser høyt hevet over resten av gjengen.

00:06:25.000 --> 00:06:27.000
Hun var kanskje to meter og seksti høy

00:06:27.000 --> 00:06:29.000
og så ut som hun kunne banke meg med en hånd,

00:06:29.000 --> 00:06:31.000
men i stedet nikket hun bare til meg

00:06:31.000 --> 00:06:34.000
og sa, "Hei, det der følte jeg virkelig. Takk!"

00:06:34.000 --> 00:06:36.000
Og lynet slo ned.

00:06:36.000 --> 00:06:38.000
Jeg var hektet.

NOTE Paragraph

00:06:38.000 --> 00:06:41.000
Jeg oppdaget en bar på Manhattan Nedre Østside

00:06:41.000 --> 00:06:44.000
som ukentlig var vertskap for åpen mikrofon poesi,

00:06:44.000 --> 00:06:47.000
og mine forvirrede, men støttende, foreldre tok meg dit

00:06:47.000 --> 00:06:50.000
så jeg kunne suge til meg hver dråpe talte ord som jeg kunne.

00:06:50.000 --> 00:06:53.000
Jeg var den yngste med minst et tiår,

00:06:53.000 --> 00:06:56.000
men poetene på Bowery Poetry Club

00:06:56.000 --> 00:06:59.000
så ikke ut til å bry seg om at en 14-åring gikk omkring der --

00:06:59.000 --> 00:07:01.000
faktisk ønsket de meg velkommen.

00:07:01.000 --> 00:07:03.000
Og det var her, mens jeg lyttet til disse poetene dele sine historier,

00:07:03.000 --> 00:07:06.000
at jeg lærte at talte ord poesi ikke trengte å være opprørt,

00:07:06.000 --> 00:07:09.000
det kunne være morsomt eller smertefullt

00:07:09.000 --> 00:07:11.000
eller alvorlig eller tåpelig.

00:07:11.000 --> 00:07:14.000
Bowery Poetry Club ble mitt klasserom og mitt hjem,

00:07:14.000 --> 00:07:16.000
og poetene som opptrådte

00:07:16.000 --> 00:07:18.000
oppmuntret meg til å dele mine historier også.

00:07:18.000 --> 00:07:20.000
Glem det faktum at jeg var 14 --

00:07:20.000 --> 00:07:23.000
de sa til meg, "Skriv om å være 14."

00:07:23.000 --> 00:07:25.000
Så det gjorde jeg og stod forundret hver uke

00:07:25.000 --> 00:07:28.000
da disse brilliante, voksne poetene

00:07:28.000 --> 00:07:30.000
lo med meg og jamret sin sympati

00:07:30.000 --> 00:07:33.000
og klappet og fortalte meg, "Hei, jeg følte det jeg også."

NOTE Paragraph

00:07:34.000 --> 00:07:37.000
Nå kan jeg dele min reise i talte ord

00:07:37.000 --> 00:07:39.000
inn i tre steg.

00:07:39.000 --> 00:07:41.000
Steg én var det øyeblikk jeg sa,

00:07:41.000 --> 00:07:43.000
"Jeg kan. Jeg kan gjøre dette."

00:07:43.000 --> 00:07:45.000
Og det takket være en jente i en hettegenser.

00:07:45.000 --> 00:07:47.000
Steg to var det øyeblikk jeg sa,

00:07:47.000 --> 00:07:49.000
"Jeg vil. Jeg vil fortsette.

00:07:49.000 --> 00:07:52.000
Jeg elsker det talte ord. Jeg vil fortsette å komme tilbake uke etter uke."

00:07:52.000 --> 00:07:54.000
Og steg tre begynte

00:07:54.000 --> 00:07:56.000
da jeg innså at jeg ikke trengte å skrive dikt som var opprørte,

00:07:56.000 --> 00:07:58.000
hvis det ikke var det jeg var.

00:07:58.000 --> 00:08:00.000
Det var ting som var spesifikke for meg,

00:08:00.000 --> 00:08:03.000
og jo mer jeg fokuserte på de tingene,

00:08:03.000 --> 00:08:05.000
jo merkeligere ble poesien min,

00:08:05.000 --> 00:08:07.000
men desto mer følte jeg at den var min.

00:08:07.000 --> 00:08:10.000
Det er ikke bare munnhell "skriv hva du kjenner."

00:08:10.000 --> 00:08:13.000
Det handler om å samle opp all den kunnskapen og erfaringen

00:08:13.000 --> 00:08:15.000
du har samlet frem til nå

00:08:15.000 --> 00:08:18.000
for å hjelpe deg til å stupe ut i ting du ikke kan.

00:08:18.000 --> 00:08:20.000
Jeg bruker poesi til å hjelpe meg gjennom det jeg ikke forstår,

00:08:20.000 --> 00:08:22.000
men jeg møter opp til hvert nye dikt

00:08:22.000 --> 00:08:24.000
med en ryggsekk full

00:08:24.000 --> 00:08:26.000
av alle andre steder jeg har vært.

NOTE Paragraph

00:08:26.000 --> 00:08:29.000
Når jeg begynte på universitetet møtte jeg en annen poet

00:08:29.000 --> 00:08:32.000
som delte min tro på magien av talte ord poesi.

00:08:32.000 --> 00:08:34.000
Og faktisk, Phil Kaye og jeg

00:08:34.000 --> 00:08:37.000
delte tilfeldigvis også det samme etternavn.

00:08:37.000 --> 00:08:40.000
Da jeg gikk på videregående skapte jeg Project V.O.I.C.E.

00:08:40.000 --> 00:08:43.000
som en måte å oppmuntre mine venner til å gjøre talte ord poesi sammen med meg.

00:08:43.000 --> 00:08:46.000
Men Phil og jeg besluttet å gjenoppfinne Project V.O.I.C.E. --

00:08:46.000 --> 00:08:48.000
denne gang med en annen misjon

00:08:48.000 --> 00:08:51.000
å bruke talte ord poesi som en måte å underholde,

00:08:51.000 --> 00:08:53.000
opplyse og inspirere.

00:08:53.000 --> 00:08:55.000
Vi forble fulltidsstudenter, men innimellom reiste vi,

00:08:55.000 --> 00:08:57.000
opptrådte og underviste

00:08:57.000 --> 00:09:00.000
niåringer til MFA kandidater,

00:09:00.000 --> 00:09:03.000
fra California til Indiana til India

00:09:03.000 --> 00:09:06.000
til en offentlig videregående skole rett opp gaten fra universitetsområdet.

NOTE Paragraph

00:09:06.000 --> 00:09:08.000
Og vi så om og om igjen

00:09:08.000 --> 00:09:10.000
måten talte ord poesi

00:09:10.000 --> 00:09:12.000
sprenger opp låser.

00:09:12.000 --> 00:09:14.000
Men det viser seg noen ganger,

00:09:14.000 --> 00:09:16.000
poesi kan være virkelig skremmende.

00:09:16.000 --> 00:09:18.000
Viser seg noen ganger,

00:09:18.000 --> 00:09:21.000
at du må lure tenåringer til å skrive poesi.

00:09:21.000 --> 00:09:24.000
Så jeg begynte med lister. Alle kan skrive lister.

00:09:24.000 --> 00:09:26.000
Og den første listen jeg tildeler som oppgave

00:09:26.000 --> 00:09:29.000
er "10 ting som jeg vet er sant"

00:09:29.000 --> 00:09:32.000
Og her er hva som hender, og her er hva du ville oppdaget også

00:09:32.000 --> 00:09:34.000
hvis vi alle begynte å dele våre lister høyt.

00:09:34.000 --> 00:09:36.000
På et tidspunkt ville du oppdage

00:09:36.000 --> 00:09:39.000
at noen har akkurat de samme tingene,

00:09:39.000 --> 00:09:41.000
eller en ting veldig likt,

00:09:41.000 --> 00:09:43.000
til noe på din liste.

00:09:43.000 --> 00:09:45.000
Mens noen andre

00:09:45.000 --> 00:09:48.000
har noe som er fullstendig motsatt av ditt.

00:09:48.000 --> 00:09:51.000
For det tredje har noen noe som du aldri har hørt om før.

00:09:51.000 --> 00:09:54.000
Og for det fjerde, har noen noe som du trodde du visste alt om,

00:09:54.000 --> 00:09:57.000
men de introduserer en ny vinkel du kan se det fra.

00:09:57.000 --> 00:10:00.000
Og jeg forteller folk at det er her de store historiene starter --

00:10:00.000 --> 00:10:02.000
disse fire skjæringspunktene

00:10:02.000 --> 00:10:04.000
av hva du er lidenskapelig opptatt av

00:10:04.000 --> 00:10:06.000
og hva andre kanskje vil bruke sin tid på.

NOTE Paragraph

00:10:06.000 --> 00:10:09.000
Og de fleste mennesker reagerer virkelig bra på denne øvelsen.

00:10:09.000 --> 00:10:12.000
Men en av mine studenter, en førsteårsstudent ved navn Charlotte,

00:10:12.000 --> 00:10:14.000
var ikke overbevist.

00:10:14.000 --> 00:10:17.000
Charlotte var veldig flink til å skrive lister, men hun nektet å skrive dikt.

00:10:17.000 --> 00:10:20.000
"Frøken," ville hun si, "Jeg er bare ikke interessant.

00:10:20.000 --> 00:10:23.000
Jeg har ikke noe interessant å si."

00:10:23.000 --> 00:10:25.000
Så jeg tildelte henne liste etter liste,

00:10:25.000 --> 00:10:27.000
og en dag tildelte jeg henne listen

00:10:27.000 --> 00:10:29.000
"10 ting jeg skulle ha lært til nå."

00:10:29.000 --> 00:10:31.000
Nummer tre på Charlotte sin liste var,

00:10:31.000 --> 00:10:33.000
"Jeg skulle ha lært å ikke falle for gutter

00:10:33.000 --> 00:10:35.000
som er tre ganger så gamle som meg."

00:10:35.000 --> 00:10:37.000
Jeg spurte henne hva det betydde,

00:10:37.000 --> 00:10:39.000
og hun sa, "Frøken, det er liksom en ganske lang historie."

00:10:39.000 --> 00:10:42.000
Og jeg sa, "Charlotte, det høres ganske interessant ut for meg."

00:10:42.000 --> 00:10:44.000
Og så skrev hun sitt første dikt,

00:10:44.000 --> 00:10:47.000
et kjærlighetsdikt forskjellig fra alle jeg hadde hørt tidligere.

00:10:47.000 --> 00:10:50.000
Og diktet begynte,

00:10:50.000 --> 00:10:52.000
"Anderson Cooper er en fantastisk mann."

00:10:52.000 --> 00:10:54.000
(Latter)

00:10:54.000 --> 00:10:56.000
"Så du ham på 60 Minutes,

00:10:56.000 --> 00:10:58.000
konkurrerende mot Michael Phelps i et basseng --

00:10:58.000 --> 00:11:00.000
kun iført badebukse --

00:11:00.000 --> 00:11:02.000
stupe ut i vannet, fast bestemt på å slå den rådende mester?

00:11:02.000 --> 00:11:05.000
Etter konkurransen, ristet han sitt våte, skyhvite hår

00:11:05.000 --> 00:11:07.000
og sa, 'Du er en gud.'

00:11:07.000 --> 00:11:09.000
Nei, Anderson, du er guden."

NOTE Paragraph

00:11:09.000 --> 00:11:11.000
(Latter)

NOTE Paragraph

00:11:11.000 --> 00:11:15.000
(Applaus)

NOTE Paragraph

00:11:15.000 --> 00:11:18.000
Nå vet jeg at den første regelen for å være kul

00:11:18.000 --> 00:11:20.000
er å virke uberørt,

00:11:20.000 --> 00:11:23.000
og aldri innrømme at noe skremmer deg

00:11:23.000 --> 00:11:25.000
eller imponerer deg eller engasjerer deg.

00:11:25.000 --> 00:11:27.000
Noen fortalte meg en gang

00:11:27.000 --> 00:11:29.000
at det er som å gå gjennom livet på denne måten.

00:11:29.000 --> 00:11:31.000
Du beskytter deg selv

00:11:31.000 --> 00:11:34.000
fra all uventet elendighet eller smerte som måtte dukke opp.

00:11:34.000 --> 00:11:36.000
Men jeg forsøker å gå gjennom livet på denne måten.

00:11:36.000 --> 00:11:39.000
Og ja, det betyr å ta imot all denne elendighet og smerte

00:11:39.000 --> 00:11:42.000
men det betyr også at når vakre, fantastiske ting

00:11:42.000 --> 00:11:44.000
bare faller ned fra himmelen,

00:11:44.000 --> 00:11:46.000
så er jeg klar til å ta imot dem.

00:11:46.000 --> 00:11:48.000
Jeg bruker talte ord for å hjelpe mine studenter

00:11:48.000 --> 00:11:50.000
å gjenoppdage under,

00:11:50.000 --> 00:11:53.000
for å bekjempe deres instinkter til å være kule og uberørte

00:11:53.000 --> 00:11:56.000
og, i stedet, aktivt forfølge det å være engasjert i det som foregår rundt dem,

00:11:56.000 --> 00:11:59.000
så de kan gjentolke og skape noe ut av det.

NOTE Paragraph

00:11:59.000 --> 00:12:01.000
Det er ikke det at jeg tror talte ord poesi

00:12:01.000 --> 00:12:03.000
er den ideelle kunstform.

00:12:03.000 --> 00:12:06.000
Jeg forsøker alltid å finne den beste måten å fortelle hver enkelt historie.

00:12:06.000 --> 00:12:09.000
Jeg skriver musikaler; jeg lager kortfilmer ved siden av diktene mine.

00:12:09.000 --> 00:12:11.000
Men jeg underviser talte ord poesi

00:12:11.000 --> 00:12:13.000
fordi det er tilgjengelig.

00:12:13.000 --> 00:12:15.000
Ikke alle kan lese musikk

00:12:15.000 --> 00:12:17.000
eller eier et kamera,

00:12:17.000 --> 00:12:19.000
men alle kan kommunisere på en aller annen måte,

00:12:19.000 --> 00:12:21.000
og alle har historier

00:12:21.000 --> 00:12:23.000
som resten av oss kan lære av.

00:12:23.000 --> 00:12:26.000
Dessuten, talte ord poesi muliggjør umiddelbare forbindelser.

00:12:26.000 --> 00:12:28.000
Det er ikke uvanlig for mennesker å føle at de er alene,

00:12:28.000 --> 00:12:30.000
eller at ingen forstår dem

00:12:30.000 --> 00:12:32.000
men talte ord forteller

00:12:32.000 --> 00:12:35.000
at dersom du har evnen til å uttrykke deg selv

00:12:35.000 --> 00:12:37.000
og motet til å presentere disse historiene og meningene,

00:12:37.000 --> 00:12:39.000
så kan du bli belønnet

00:12:39.000 --> 00:12:41.000
med et rom fullt av dine likesinnede,

00:12:41.000 --> 00:12:43.000
eller ditt fellesskap, som vil lytte.

00:12:43.000 --> 00:12:45.000
Og kanskje tilogmed en gigantisk jente i en hettegenser

00:12:45.000 --> 00:12:47.000
blir grepet av det du har delt.

00:12:47.000 --> 00:12:50.000
Og det er en fantastisk erkjennelse å ha,

00:12:50.000 --> 00:12:52.000
spesielt når du er 14.

00:12:52.000 --> 00:12:54.000
I tillegg, nå med YouTube,

00:12:54.000 --> 00:12:56.000
den tilknytningen er ikke engang begrenset til det rommet vi er i.

00:12:56.000 --> 00:12:59.000
Jeg er så heldig at det er dette arkivet av opptredener

00:12:59.000 --> 00:13:01.000
som jeg kan dele med mine studenter.

00:13:01.000 --> 00:13:03.000
Det åpner for enda flere muligheter

00:13:03.000 --> 00:13:06.000
for at de kan finne en poet eller et dikt

00:13:06.000 --> 00:13:08.000
som de kan føle en tilknytning til.

NOTE Paragraph

00:13:08.000 --> 00:13:10.000
Det er fristende -- når du har funnet ut av dette --

00:13:10.000 --> 00:13:12.000
det er fristende å fortsette å skrive det samme diktet,

00:13:12.000 --> 00:13:15.000
eller fortsette å fortelle den samme historien, om og om igjen,

00:13:15.000 --> 00:13:17.000
så fort du har funnet ut hva som vil gi deg applaus.

00:13:17.000 --> 00:13:20.000
Det er ikke nok å lære at du kan uttrykke deg selv.

00:13:20.000 --> 00:13:22.000
Du må vokse og utforske

00:13:22.000 --> 00:13:24.000
og ta sjanser og utfordre deg selv.

00:13:24.000 --> 00:13:27.000
Og det er steg tre:

00:13:27.000 --> 00:13:29.000
tilføre arbeidet du gjør

00:13:29.000 --> 00:13:31.000
de spesifikke tingene som gjør deg til deg,

00:13:31.000 --> 00:13:33.000
selv om de tingene alltid endrer seg.

00:13:33.000 --> 00:13:36.000
Fordi steg tre slutter aldri.

00:13:36.000 --> 00:13:38.000
Men du får ikke begynne på steg tre,

00:13:38.000 --> 00:13:41.000
før du har tatt steg en: Jeg kan.

NOTE Paragraph

00:13:41.000 --> 00:13:43.000
Jeg reiser mye når jeg underviser,

00:13:43.000 --> 00:13:46.000
og jeg får ikke alltid muligheten til å se alle mine studenter nå steg tre,

00:13:46.000 --> 00:13:48.000
men jeg var veldig heldig med Charlotte,

00:13:48.000 --> 00:13:51.000
at jeg fikk se hennes reise utfolde seg ut på den måten den gjorde.

00:13:51.000 --> 00:13:53.000
Jeg så henne forstå

00:13:53.000 --> 00:13:56.000
at, ved å sette de ting som hun vet er sant inn i det arbeidet hun utfører,

00:13:56.000 --> 00:13:59.000
så kan hun skape dikt som bare Charlotte kan skrive --

00:13:59.000 --> 00:14:02.000
om øyeepler og heiser og Dora Utforskeren.

00:14:02.000 --> 00:14:04.000
Og jeg forsøker å fortelle historier som bare jeg kan fortelle --

00:14:04.000 --> 00:14:06.000
som denne historien.

00:14:06.000 --> 00:14:09.000
Jeg brukte mye tid på å tenke ut den beste måten å fortelle denne historien på,

00:14:09.000 --> 00:14:11.000
og jeg undret meg om den beste måten

00:14:11.000 --> 00:14:13.000
ville være en PowerPoint eller en kortfilm --

00:14:13.000 --> 00:14:15.000
og hvor nøyaktig var begynnelsen eller midten eller avslutningen?

00:14:15.000 --> 00:14:18.000
Og jeg funderte på hvorvidt jeg ville komme til avslutningen av denne talen

00:14:18.000 --> 00:14:21.000
og endelig ha funnet ut av det, eller ikke.

NOTE Paragraph

00:14:21.000 --> 00:14:23.000
Og jeg har alltid trodd at min begynnelse var ved Bowery Poetry Club,

00:14:23.000 --> 00:14:26.000
men det er mulig at det var mye tidligere.

00:14:26.000 --> 00:14:28.000
I forberedelsene for TED,

00:14:28.000 --> 00:14:30.000
oppdaget jeg denne dagboksiden i en gammel dagbok.

00:14:30.000 --> 00:14:34.000
Jeg tror 54. desember muligens var ment å være den 24.

00:14:34.000 --> 00:14:36.000
Det er tydelig at da jeg var et barn,

00:14:36.000 --> 00:14:38.000
så gikk jeg helt klart gjennom livet på denne måten.

00:14:38.000 --> 00:14:40.000
Jeg tror vi alle gjorde det.

00:14:40.000 --> 00:14:43.000
Jeg vil gjerne hjelpe andre å gjenoppdage dette underet --

00:14:43.000 --> 00:14:45.000
å ønske å engasjere seg i det, å ønske å lære,

00:14:45.000 --> 00:14:47.000
å ønske å dele det de har lært,

00:14:47.000 --> 00:14:49.000
det de har funnet ut er sant

00:14:49.000 --> 00:14:51.000
og hva de fremdeles lurer på.

NOTE Paragraph

00:14:51.000 --> 00:14:54.000
Så jeg vil gjerne avslutte med dette diktet.

NOTE Paragraph

00:14:54.000 --> 00:14:57.000
Da de bombet Hiroshima,

00:14:57.000 --> 00:15:00.000
eksplosjonen dannet en mini-supernova

00:15:00.000 --> 00:15:03.000
slik at hvert eneste dyr, menneske eller plante

00:15:03.000 --> 00:15:05.000
som fikk direkte kontakt

00:15:05.000 --> 00:15:07.000
med strålene fra den solen

00:15:07.000 --> 00:15:09.000
ble umiddelbart omdannet til aske.

00:15:09.000 --> 00:15:11.000
Og det som var igjen av byen fulgte snart etter.

00:15:11.000 --> 00:15:13.000
De langvarige skader av kjernefysisk stråling

00:15:13.000 --> 00:15:16.000
fikk en hel by og dens befolkning

00:15:16.000 --> 00:15:19.000
til å omdannes til pulver.

00:15:19.000 --> 00:15:22.000
Da jeg ble født, sa moren min at jeg så rundt i hele sykehusrommet

00:15:22.000 --> 00:15:26.000
med et blikk som sa, "Dette? Jeg har gjort dette før."

00:15:26.000 --> 00:15:28.000
Hun sier jeg har gamle øyne.

00:15:28.000 --> 00:15:31.000
Da bestefar Genji døde var jeg bare fem år gammel,

00:15:31.000 --> 00:15:33.000
men jeg tok mamma i hånden og fortalte henne,

00:15:33.000 --> 00:15:36.000
"Ikke vær lei deg, han kommer tilbake som en baby."

00:15:36.000 --> 00:15:39.000
Og likevel, for noen som tydeligvis har gjort dette allerede,

00:15:39.000 --> 00:15:42.000
jeg har enda ikke funnet ut av noe.

00:15:42.000 --> 00:15:45.000
Mine knær knekker likevel sammen hver gang jeg går på en scene.

00:15:45.000 --> 00:15:47.000
Min selvtillit kan måles

00:15:47.000 --> 00:15:49.000
i teskjeer blandet inn i min poesi,

00:15:49.000 --> 00:15:52.000
og det smaker fremdeles merkelig i munnen min.

00:15:52.000 --> 00:15:55.000
Men i Hiroshima ble noen mennesker tørket bort,

00:15:55.000 --> 00:15:58.000
og etterlot seg bare et armbåndsur eller en dagbokside.

00:15:58.000 --> 00:16:01.000
Så uansett om jeg har hemninger nok til å fylle alle mine lommer,

00:16:01.000 --> 00:16:03.000
så fortsetter jeg å forsøke,

00:16:03.000 --> 00:16:05.000
i håp om at jeg en dag vil skrive et dikt

00:16:05.000 --> 00:16:07.000
som jeg stolt kan la vises i en museumsutstilling

00:16:07.000 --> 00:16:09.000
som det eneste bevis at jeg har eksistert.

00:16:09.000 --> 00:16:11.000
Mine foreldre ga meg navet Sarah,

00:16:11.000 --> 00:16:13.000
som er et bibelsk navn.

00:16:13.000 --> 00:16:16.000
I den originale historien sa Gud til Sarah at hun kunne gjøre noe umulig

00:16:16.000 --> 00:16:19.000
og hun lo,

00:16:19.000 --> 00:16:21.000
fordi den første Sarah,

00:16:21.000 --> 00:16:23.000
visste ikke hva hun skulle gjøre med det umulige.

00:16:23.000 --> 00:16:26.000
Og jeg? Vel, det gjør ikke jeg heller,

00:16:26.000 --> 00:16:28.000
men jeg ser det umulige hver dag.

00:16:28.000 --> 00:16:31.000
Det umulige er det å prøve å skape forbindelser i denne verden,

00:16:31.000 --> 00:16:33.000
og prøve å holde seg til andre, mens ting blåser opp rundt deg,

00:16:33.000 --> 00:16:35.000
vitende at mens du snakker,

00:16:35.000 --> 00:16:38.000
sitter de ikke bare og venter på sin tur til å snakke -- de hører deg.

00:16:38.000 --> 00:16:40.000
De føler akkurat det samme som du føler

00:16:40.000 --> 00:16:42.000
på samme tid som du føler det.

00:16:42.000 --> 00:16:44.000
Det er det jeg strever for hver gang jeg åpner munnen min --

00:16:44.000 --> 00:16:46.000
den umulig tilknytningen.

00:16:46.000 --> 00:16:49.000
Det er denne veggbiten i Hiroshima

00:16:49.000 --> 00:16:52.000
som var fullstendig svartbrent av strålingen.

00:16:52.000 --> 00:16:54.000
Men på trammen, en person som satt der

00:16:54.000 --> 00:16:56.000
hindret strålene fra å treffe steinen.

00:16:56.000 --> 00:16:58.000
Det eneste som er igjen nå

00:16:58.000 --> 00:17:00.000
er en permanent skygge av positivt lys.

00:17:00.000 --> 00:17:02.000
Etter A-bomben,

00:17:02.000 --> 00:17:04.000
sa spesialister det ville ta 75 år

00:17:04.000 --> 00:17:07.000
før den strålingsskadde jorda i Hiroshima

00:17:07.000 --> 00:17:09.000
kunne la noe som helst gro igjen.

00:17:09.000 --> 00:17:12.000
Men den våren var det nye knopper som spirte opp av jorda.

00:17:12.000 --> 00:17:14.000
Når jeg møter deg, i det øyeblikket,

00:17:14.000 --> 00:17:16.000
så er jeg ikke lenger en del av din fremtid.

00:17:16.000 --> 00:17:18.000
Jeg begynner raskt å bli en del av din fortid.

00:17:18.000 --> 00:17:21.000
Men i det øyeblikket, så får jeg dele din nåtid.

00:17:21.000 --> 00:17:23.000
Og du, du får dele min.

00:17:23.000 --> 00:17:25.000
Og det er den største nåtid av alle.

00:17:25.000 --> 00:17:27.000
Så hvis du forteller meg at jeg kan gjøre det umulige,

00:17:27.000 --> 00:17:29.000
så vil jeg sannsynligvis le av deg.

00:17:29.000 --> 00:17:31.000
Jeg vet ikke om jeg kan forandre verden enda,

00:17:31.000 --> 00:17:33.000
fordi jeg vet ikke så mye om den --

00:17:33.000 --> 00:17:35.000
og jeg vet ikke så mye om reinkarnasjon heller,

00:17:35.000 --> 00:17:37.000
men hvis du får meg til å le kraftig nok,

00:17:37.000 --> 00:17:40.000
så glemmer jeg noen ganger hvilket århundre jeg er i.

00:17:40.000 --> 00:17:43.000
Dette er ikke første gang jeg er her. Dette er ikke siste gang jeg er her.

00:17:43.000 --> 00:17:45.000
Dette er ikke de siste ord jeg vil dele.

00:17:45.000 --> 00:17:48.000
Men for sikkerhets skyld, jeg forsøker så godt jeg kan

00:17:48.000 --> 00:17:51.000
på å få det rett denne gangen.

NOTE Paragraph

00:17:51.000 --> 00:17:53.000
Tusen takk.

NOTE Paragraph

00:17:53.000 --> 00:17:57.000
(Applaus)

NOTE Paragraph

00:17:57.000 --> 00:17:59.000
Tusen takk.

NOTE Paragraph

00:17:59.000 --> 00:18:01.000
(Applaus)

NOTE Paragraph

00:18:01.000 --> 00:18:03.000
Tusen takk.

NOTE Paragraph

00:18:03.000 --> 00:18:07.000
(Applaus)