1
00:00:00,000 --> 00:00:03,000
Om jeg skulle fått en datter,

2
00:00:03,000 --> 00:00:05,000
i stedenfor "mamma,"

3
00:00:05,000 --> 00:00:08,000
skal hun kalle meg "Punkt B,"

4
00:00:08,000 --> 00:00:11,000
fordi på den måten vet hun at uansett hva som skjer,

5
00:00:11,000 --> 00:00:14,000
så kan hun i det minste alltid finne veien til meg.

6
00:00:14,000 --> 00:00:17,000
Og, jeg skal brodere solsystemene i lommeforet hennes

7
00:00:17,000 --> 00:00:20,000
så hun må lære seg hele universet

8
00:00:20,000 --> 00:00:23,000
før hun kan si, "Å, det der kjenner jeg som min egen bukselomme."

9
00:00:23,000 --> 00:00:25,000
Og, hun kommer til å lære

10
00:00:25,000 --> 00:00:28,000
at livet vil slå deg hardt i ansiktet,

11
00:00:28,000 --> 00:00:31,000
og vente til du kommer deg opp igjen så det kan sparke deg i magen.

12
00:00:31,000 --> 00:00:33,000
Men, å få luften banket ut av deg

13
00:00:33,000 --> 00:00:35,000
er den eneste måten å minne dine lunger på

14
00:00:35,000 --> 00:00:37,000
hvor godt de liker smaken av luft.

15
00:00:37,000 --> 00:00:39,000
Det er smerte, her,

16
00:00:39,000 --> 00:00:41,000
som ikke kan fikses med bandasjer og poesi.

17
00:00:41,000 --> 00:00:43,000
Så første gang hun innser

18
00:00:43,000 --> 00:00:45,000
at Superkvinnen ikke kommer,

19
00:00:45,000 --> 00:00:47,000
så vil jeg forsikre meg at hun vet

20
00:00:47,000 --> 00:00:49,000
at hun ikke er nødt til å ha på seg kappen helt alene

21
00:00:49,000 --> 00:00:51,000
for uansett hvor mye du strekker fingrene dine,

22
00:00:51,000 --> 00:00:53,000
så vil hendene dine alltid være for små

23
00:00:53,000 --> 00:00:55,000
til å få tak i all smerten du ønsker å lege.

24
00:00:55,000 --> 00:00:57,000
Tro meg, jeg har forsøkt.

25
00:00:57,000 --> 00:00:59,000
"Og kjære," vil jeg fortelle henne,

26
00:00:59,000 --> 00:01:01,000
ikke sett nesen i været på den måten.

27
00:01:01,000 --> 00:01:03,000
Jeg kan det trikset, jeg har gjort det en million ganger.

28
00:01:03,000 --> 00:01:05,000
Du bare sniffer etter røyk

29
00:01:05,000 --> 00:01:08,000
så du kan følge sporet tilbake til et brennende hus,

30
00:01:08,000 --> 00:01:10,000
så du kan finne gutten som mistet alt i brannen

31
00:01:10,000 --> 00:01:12,000
for å se om du kan redde han.

32
00:01:12,000 --> 00:01:16,000
Eller finne gutten som tente på,

33
00:01:16,000 --> 00:01:18,000
for å se om du kan forandre ham.

34
00:01:18,000 --> 00:01:20,000
Men, jeg vet hun gjør det uansett,

35
00:01:20,000 --> 00:01:22,000
så istedet vil jeg alltid ha et ekstra lager

36
00:01:22,000 --> 00:01:24,000
av sjokolade og regnstøvler i nærheten,

37
00:01:24,000 --> 00:01:27,000
for det er ikke den sorg sjokolade ikke kan fikse.

38
00:01:28,000 --> 00:01:30,000
OK, det er et par sorger sjokolade ikke kan fikse.

39
00:01:30,000 --> 00:01:32,000
Men, det er hva regnstøvlene er til,

40
00:01:32,000 --> 00:01:36,000
fordi regnet vil vaske bort alt, hvis du lar det.

41
00:01:36,000 --> 00:01:38,000
Jeg vil at hun skal se på verden

42
00:01:38,000 --> 00:01:40,000
gjennom undersiden av en båt med glassbunn,

43
00:01:40,000 --> 00:01:42,000
å se gjennom et mikroskop

44
00:01:42,000 --> 00:01:44,000
på galaksene som eksisterer

45
00:01:44,000 --> 00:01:46,000
på en nålespiss av det menneskelige sinn,

46
00:01:46,000 --> 00:01:48,000
for det var slik min mor lærte meg det.

47
00:01:48,000 --> 00:01:50,000
At det vil bli dager som dette.

48
00:01:50,000 --> 00:01:53,000
♫ Det vil bli dager som dette, sa mammaen min ♫

49
00:01:53,000 --> 00:01:55,000
Når du åpner dine hender for å ta imot

50
00:01:55,000 --> 00:01:57,000
og bare ender opp med blemmer og blåmerker;

51
00:01:57,000 --> 00:02:00,000
når du forlater telefonkiosken og forsøker å fly

52
00:02:00,000 --> 00:02:02,000
og nettopp de menneskene du forsøker å redde

53
00:02:02,000 --> 00:02:04,000
er de som står på kappen din;

54
00:02:04,000 --> 00:02:06,000
når dine støvler vil fylles med regn,

55
00:02:06,000 --> 00:02:08,000
og du vil stå til knes i skuffelse.

56
00:02:08,000 --> 00:02:11,000
Og det er nettopp de dagene du vil ha all grunn til å si takk.

57
00:02:11,000 --> 00:02:13,000
For det finnes ikke noe vakrere

58
00:02:13,000 --> 00:02:16,000
enn måten havet nekter å slutte å kysse kystlinjen,

59
00:02:16,000 --> 00:02:19,000
uansett hvor mange ganger den blir vist vekk.

60
00:02:19,000 --> 00:02:22,000
Du vil sette vind i vinnoen, mist noen. (engelsk ordspill)

61
00:02:22,000 --> 00:02:24,000
Du vil sette stjerne (ordspill; star)

62
00:02:24,000 --> 00:02:26,000
i å starte på nytt, og på nytt.

63
00:02:26,000 --> 00:02:29,000
Og, uansett hvor mange landminer som sprenges på ett minutt,

64
00:02:29,000 --> 00:02:31,000
forsikre deg om at ditt sinn lander

65
00:02:31,000 --> 00:02:33,000
i det vakre i dette morsomme stedet som kalles livet.

66
00:02:33,000 --> 00:02:36,000
Og ja, på en skala som går fra en til over-tillitsfull,

67
00:02:36,000 --> 00:02:38,000
jeg er ganske forbanna naiv.

68
00:02:38,000 --> 00:02:41,000
Men, jeg vil at hun skal vite at denne verden er laget av sukker.

69
00:02:41,000 --> 00:02:43,000
Den kan smuldre så lett,

70
00:02:43,000 --> 00:02:46,000
men ikke vær redd for å stikke tungen din ut og smake på den.

71
00:02:46,000 --> 00:02:49,000
"Kjære," vil jeg fortelle henne, "husk at din mamma er bekymret (ordspill; worrier - mer bekymret)

72
00:02:49,000 --> 00:02:51,000
og din pappa er en kriger, (ordspill; warrior - kriger)

73
00:02:51,000 --> 00:02:53,000
og du er jenta med små hender og store øyne

74
00:02:53,000 --> 00:02:55,000
som aldri slutter å spørre om mer."

75
00:02:55,000 --> 00:02:57,000
Husk at gode ting kommer i trefold

76
00:02:57,000 --> 00:02:59,000
og det gjør også dårlige ting.

77
00:02:59,000 --> 00:03:01,000
Og, be alltid om unnskyldning når du har gjort noe galt,

78
00:03:01,000 --> 00:03:03,000
men be aldri om unnskyldning

79
00:03:03,000 --> 00:03:06,000
for måten dine øyne nekter å slutte å skinne.

80
00:03:06,000 --> 00:03:09,000
Din stemme er liten, men slutt aldri å synge.

81
00:03:09,000 --> 00:03:11,000
Og når de endelig rekker deg hjertesorg,

82
00:03:11,000 --> 00:03:14,000
når de smetter krig og hat under din dør

83
00:03:14,000 --> 00:03:16,000
og tilbyr deg brosjyrer på gatehjørner

84
00:03:16,000 --> 00:03:18,000
om kynisme og nederlag,

85
00:03:18,000 --> 00:03:23,000
fortell dem at de virkelig burde treffe din mor.

86
00:03:24,000 --> 00:03:28,000
Takk. Takk.

87
00:03:28,000 --> 00:03:30,000
(Applaus)

88
00:03:30,000 --> 00:03:32,000
Takk.

89
00:03:32,000 --> 00:03:35,000
(Applaus)

90
00:03:35,000 --> 00:03:37,000
Takk.

91
00:03:37,000 --> 00:03:39,000
(Applaus)

92
00:03:39,000 --> 00:03:41,000
Takk.

93
00:03:41,000 --> 00:03:45,000
(Applaus)

94
00:03:45,000 --> 00:03:48,000
OK, nå vil jeg dere skal ta et øyeblikk,

95
00:03:48,000 --> 00:03:50,000
og jeg vil dere skal tenke på tre ting

96
00:03:50,000 --> 00:03:52,000
som dere vet er sant.

97
00:03:52,000 --> 00:03:54,000
Det kan være om hva dere vil --

98
00:03:54,000 --> 00:03:56,000
teknologi, underholdning, design,

99
00:03:56,000 --> 00:03:58,000
din familie, hva du hadde til frokost.

100
00:03:58,000 --> 00:04:01,000
Den eneste regelen er ikke tenk for hardt.

101
00:04:01,000 --> 00:04:03,000
OK, klar? Gå.

102
00:04:09,000 --> 00:04:11,000
OK.

103
00:04:11,000 --> 00:04:13,000
Her er tre ting som jeg vet er sant.

104
00:04:13,000 --> 00:04:15,000
Jeg vet at Jean-Luc Godard hadde rett

105
00:04:15,000 --> 00:04:17,000
da han sa at, "en god historie

106
00:04:17,000 --> 00:04:19,000
har en begynnelse, en midten og en avslutning,

107
00:04:19,000 --> 00:04:22,000
skjønt ikke nødvendigvis i den rekkefølgen."

108
00:04:22,000 --> 00:04:25,000
Jeg vet at jeg er utrolig nervøs og spent av å være her oppe,

109
00:04:25,000 --> 00:04:27,000
noe som i høyeste grad hindrer meg i å holde meg rolig.

110
00:04:27,000 --> 00:04:29,000
(Latter)

111
00:04:29,000 --> 00:04:31,000
Og jeg vet

112
00:04:31,000 --> 00:04:33,000
at jeg har ventet hele uken på å fortelle denne vitsen.

113
00:04:33,000 --> 00:04:35,000
(Latter)

114
00:04:35,000 --> 00:04:38,000
Hvorfor ble fugleskremselet invitert til TED?

115
00:04:38,000 --> 00:04:41,000
Fordi han var enestående på sitt område.

116
00:04:41,000 --> 00:04:44,000
(Latter)

117
00:04:44,000 --> 00:04:47,000
Unnskyld!

118
00:04:47,000 --> 00:04:50,000
OK, så var det disse tre tingene som jeg vet er sant.

119
00:04:50,000 --> 00:04:53,000
Men det er mange ting jeg har problemer med å forstå.

120
00:04:53,000 --> 00:04:57,000
Så jeg skriver dikt for å finne ut av ting.

121
00:04:57,000 --> 00:04:59,000
Noen ganger er den eneste måten jeg kan jobbe igjennom ting

122
00:04:59,000 --> 00:05:01,000
å skrive et dikt.

123
00:05:01,000 --> 00:05:03,000
Og noen ganger kommer jeg til slutten av diktet

124
00:05:03,000 --> 00:05:05,000
og ser tilbake og tenker, "Ååå, det er det dette handler om,"

125
00:05:05,000 --> 00:05:07,000
og noen ganger kommer jeg til slutten av diktet

126
00:05:07,000 --> 00:05:09,000
og har ikke løst noen ting,

127
00:05:09,000 --> 00:05:11,000
men jeg har i det minste fått et nytt dikt ut av det.

128
00:05:11,000 --> 00:05:14,000
Talte ord poesi er kunstformen for dikt-opptreden.

129
00:05:14,000 --> 00:05:16,000
Jeg forteller folk at det handler om å lage dikt

130
00:05:16,000 --> 00:05:18,000
som ikke bare ønsker å bli på papiret,

131
00:05:18,000 --> 00:05:21,000
at noe med det krever at det blir hørt høyt

132
00:05:21,000 --> 00:05:23,000
eller bevitnet personlig.

133
00:05:23,000 --> 00:05:25,000
Da jeg var førsteårsstudent på videregående,

134
00:05:25,000 --> 00:05:29,000
så var jeg et levende virrvarr av hormoner.

135
00:05:29,000 --> 00:05:31,000
Og jeg var underutviklet

136
00:05:31,000 --> 00:05:33,000
og over-spent.

137
00:05:33,000 --> 00:05:35,000
Og tross min frykt

138
00:05:35,000 --> 00:05:37,000
for alltid å bli sett på for lenge,

139
00:05:37,000 --> 00:05:40,000
så var jeg fasinert av ideen om talte ord poesi.

140
00:05:40,000 --> 00:05:43,000
Jeg følte at mine to hemmelige elskede, poesi og teater,

141
00:05:43,000 --> 00:05:46,000
hadde funnet hverandre, fått en baby,

142
00:05:46,000 --> 00:05:48,000
en baby som jeg trengte å bli kjent med.

143
00:05:48,000 --> 00:05:50,000
Så jeg bestemte meg for å forsøke.

144
00:05:50,000 --> 00:05:52,000
Mitt første talte ord dikt,

145
00:05:52,000 --> 00:05:56,000
fullt av all visdommen til en 14-åring,

146
00:05:56,000 --> 00:05:58,000
handlet om den urettferdighet

147
00:05:58,000 --> 00:06:00,000
av å bli sett på som ufeminin.

148
00:06:00,000 --> 00:06:02,000
Diktet var veldig opprørende,

149
00:06:02,000 --> 00:06:04,000
og hovedsaklig overdrevet,

150
00:06:04,000 --> 00:06:07,000
men det eneste talte ord poesi som jeg hadde sett til da

151
00:06:07,000 --> 00:06:09,000
var hovedsaklig opprørt,

152
00:06:09,000 --> 00:06:11,000
så jeg trodde det var det som var forventet av meg.

153
00:06:11,000 --> 00:06:13,000
Første gangen jeg opptrådte,

154
00:06:13,000 --> 00:06:16,000
hylte og skrek tenåringspublikummet ut sin sympati,

155
00:06:16,000 --> 00:06:19,000
og da jeg gikk av scenen skalv jeg.

156
00:06:19,000 --> 00:06:21,000
Jeg følte at noen berørte skulderen min,

157
00:06:21,000 --> 00:06:23,000
og jeg snudde meg rundt for å se

158
00:06:23,000 --> 00:06:25,000
en gigantisk jente i en hettegenser høyt hevet over resten av gjengen.

159
00:06:25,000 --> 00:06:27,000
Hun var kanskje to meter og seksti høy

160
00:06:27,000 --> 00:06:29,000
og så ut som hun kunne banke meg med en hånd,

161
00:06:29,000 --> 00:06:31,000
men i stedet nikket hun bare til meg

162
00:06:31,000 --> 00:06:34,000
og sa, "Hei, det der følte jeg virkelig. Takk!"

163
00:06:34,000 --> 00:06:36,000
Og lynet slo ned.

164
00:06:36,000 --> 00:06:38,000
Jeg var hektet.

165
00:06:38,000 --> 00:06:41,000
Jeg oppdaget en bar på Manhattan Nedre Østside

166
00:06:41,000 --> 00:06:44,000
som ukentlig var vertskap for åpen mikrofon poesi,

167
00:06:44,000 --> 00:06:47,000
og mine forvirrede, men støttende, foreldre tok meg dit

168
00:06:47,000 --> 00:06:50,000
så jeg kunne suge til meg hver dråpe talte ord som jeg kunne.

169
00:06:50,000 --> 00:06:53,000
Jeg var den yngste med minst et tiår,

170
00:06:53,000 --> 00:06:56,000
men poetene på Bowery Poetry Club

171
00:06:56,000 --> 00:06:59,000
så ikke ut til å bry seg om at en 14-åring gikk omkring der --

172
00:06:59,000 --> 00:07:01,000
faktisk ønsket de meg velkommen.

173
00:07:01,000 --> 00:07:03,000
Og det var her, mens jeg lyttet til disse poetene dele sine historier,

174
00:07:03,000 --> 00:07:06,000
at jeg lærte at talte ord poesi ikke trengte å være opprørt,

175
00:07:06,000 --> 00:07:09,000
det kunne være morsomt eller smertefullt

176
00:07:09,000 --> 00:07:11,000
eller alvorlig eller tåpelig.

177
00:07:11,000 --> 00:07:14,000
Bowery Poetry Club ble mitt klasserom og mitt hjem,

178
00:07:14,000 --> 00:07:16,000
og poetene som opptrådte

179
00:07:16,000 --> 00:07:18,000
oppmuntret meg til å dele mine historier også.

180
00:07:18,000 --> 00:07:20,000
Glem det faktum at jeg var 14 --

181
00:07:20,000 --> 00:07:23,000
de sa til meg, "Skriv om å være 14."

182
00:07:23,000 --> 00:07:25,000
Så det gjorde jeg og stod forundret hver uke

183
00:07:25,000 --> 00:07:28,000
da disse brilliante, voksne poetene

184
00:07:28,000 --> 00:07:30,000
lo med meg og jamret sin sympati

185
00:07:30,000 --> 00:07:33,000
og klappet og fortalte meg, "Hei, jeg følte det jeg også."

186
00:07:34,000 --> 00:07:37,000
Nå kan jeg dele min reise i talte ord

187
00:07:37,000 --> 00:07:39,000
inn i tre steg.

188
00:07:39,000 --> 00:07:41,000
Steg én var det øyeblikk jeg sa,

189
00:07:41,000 --> 00:07:43,000
"Jeg kan. Jeg kan gjøre dette."

190
00:07:43,000 --> 00:07:45,000
Og det takket være en jente i en hettegenser.

191
00:07:45,000 --> 00:07:47,000
Steg to var det øyeblikk jeg sa,

192
00:07:47,000 --> 00:07:49,000
"Jeg vil. Jeg vil fortsette.

193
00:07:49,000 --> 00:07:52,000
Jeg elsker det talte ord. Jeg vil fortsette å komme tilbake uke etter uke."

194
00:07:52,000 --> 00:07:54,000
Og steg tre begynte

195
00:07:54,000 --> 00:07:56,000
da jeg innså at jeg ikke trengte å skrive dikt som var opprørte,

196
00:07:56,000 --> 00:07:58,000
hvis det ikke var det jeg var.

197
00:07:58,000 --> 00:08:00,000
Det var ting som var spesifikke for meg,

198
00:08:00,000 --> 00:08:03,000
og jo mer jeg fokuserte på de tingene,

199
00:08:03,000 --> 00:08:05,000
jo merkeligere ble poesien min,

200
00:08:05,000 --> 00:08:07,000
men desto mer følte jeg at den var min.

201
00:08:07,000 --> 00:08:10,000
Det er ikke bare munnhell "skriv hva du kjenner."

202
00:08:10,000 --> 00:08:13,000
Det handler om å samle opp all den kunnskapen og erfaringen

203
00:08:13,000 --> 00:08:15,000
du har samlet frem til nå

204
00:08:15,000 --> 00:08:18,000
for å hjelpe deg til å stupe ut i ting du ikke kan.

205
00:08:18,000 --> 00:08:20,000
Jeg bruker poesi til å hjelpe meg gjennom det jeg ikke forstår,

206
00:08:20,000 --> 00:08:22,000
men jeg møter opp til hvert nye dikt

207
00:08:22,000 --> 00:08:24,000
med en ryggsekk full

208
00:08:24,000 --> 00:08:26,000
av alle andre steder jeg har vært.

209
00:08:26,000 --> 00:08:29,000
Når jeg begynte på universitetet møtte jeg en annen poet

210
00:08:29,000 --> 00:08:32,000
som delte min tro på magien av talte ord poesi.

211
00:08:32,000 --> 00:08:34,000
Og faktisk, Phil Kaye og jeg

212
00:08:34,000 --> 00:08:37,000
delte tilfeldigvis også det samme etternavn.

213
00:08:37,000 --> 00:08:40,000
Da jeg gikk på videregående skapte jeg Project V.O.I.C.E.

214
00:08:40,000 --> 00:08:43,000
som en måte å oppmuntre mine venner til å gjøre talte ord poesi sammen med meg.

215
00:08:43,000 --> 00:08:46,000
Men Phil og jeg besluttet å gjenoppfinne Project V.O.I.C.E. --

216
00:08:46,000 --> 00:08:48,000
denne gang med en annen misjon

217
00:08:48,000 --> 00:08:51,000
å bruke talte ord poesi som en måte å underholde,

218
00:08:51,000 --> 00:08:53,000
opplyse og inspirere.

219
00:08:53,000 --> 00:08:55,000
Vi forble fulltidsstudenter, men innimellom reiste vi,

220
00:08:55,000 --> 00:08:57,000
opptrådte og underviste

221
00:08:57,000 --> 00:09:00,000
niåringer til MFA kandidater,

222
00:09:00,000 --> 00:09:03,000
fra California til Indiana til India

223
00:09:03,000 --> 00:09:06,000
til en offentlig videregående skole rett opp gaten fra universitetsområdet.

224
00:09:06,000 --> 00:09:08,000
Og vi så om og om igjen

225
00:09:08,000 --> 00:09:10,000
måten talte ord poesi

226
00:09:10,000 --> 00:09:12,000
sprenger opp låser.

227
00:09:12,000 --> 00:09:14,000
Men det viser seg noen ganger,

228
00:09:14,000 --> 00:09:16,000
poesi kan være virkelig skremmende.

229
00:09:16,000 --> 00:09:18,000
Viser seg noen ganger,

230
00:09:18,000 --> 00:09:21,000
at du må lure tenåringer til å skrive poesi.

231
00:09:21,000 --> 00:09:24,000
Så jeg begynte med lister. Alle kan skrive lister.

232
00:09:24,000 --> 00:09:26,000
Og den første listen jeg tildeler som oppgave

233
00:09:26,000 --> 00:09:29,000
er "10 ting som jeg vet er sant"

234
00:09:29,000 --> 00:09:32,000
Og her er hva som hender, og her er hva du ville oppdaget også

235
00:09:32,000 --> 00:09:34,000
hvis vi alle begynte å dele våre lister høyt.

236
00:09:34,000 --> 00:09:36,000
På et tidspunkt ville du oppdage

237
00:09:36,000 --> 00:09:39,000
at noen har akkurat de samme tingene,

238
00:09:39,000 --> 00:09:41,000
eller en ting veldig likt,

239
00:09:41,000 --> 00:09:43,000
til noe på din liste.

240
00:09:43,000 --> 00:09:45,000
Mens noen andre

241
00:09:45,000 --> 00:09:48,000
har noe som er fullstendig motsatt av ditt.

242
00:09:48,000 --> 00:09:51,000
For det tredje har noen noe som du aldri har hørt om før.

243
00:09:51,000 --> 00:09:54,000
Og for det fjerde, har noen noe som du trodde du visste alt om,

244
00:09:54,000 --> 00:09:57,000
men de introduserer en ny vinkel du kan se det fra.

245
00:09:57,000 --> 00:10:00,000
Og jeg forteller folk at det er her de store historiene starter --

246
00:10:00,000 --> 00:10:02,000
disse fire skjæringspunktene

247
00:10:02,000 --> 00:10:04,000
av hva du er lidenskapelig opptatt av

248
00:10:04,000 --> 00:10:06,000
og hva andre kanskje vil bruke sin tid på.

249
00:10:06,000 --> 00:10:09,000
Og de fleste mennesker reagerer virkelig bra på denne øvelsen.

250
00:10:09,000 --> 00:10:12,000
Men en av mine studenter, en førsteårsstudent ved navn Charlotte,

251
00:10:12,000 --> 00:10:14,000
var ikke overbevist.

252
00:10:14,000 --> 00:10:17,000
Charlotte var veldig flink til å skrive lister, men hun nektet å skrive dikt.

253
00:10:17,000 --> 00:10:20,000
"Frøken," ville hun si, "Jeg er bare ikke interessant.

254
00:10:20,000 --> 00:10:23,000
Jeg har ikke noe interessant å si."

255
00:10:23,000 --> 00:10:25,000
Så jeg tildelte henne liste etter liste,

256
00:10:25,000 --> 00:10:27,000
og en dag tildelte jeg henne listen

257
00:10:27,000 --> 00:10:29,000
"10 ting jeg skulle ha lært til nå."

258
00:10:29,000 --> 00:10:31,000
Nummer tre på Charlotte sin liste var,

259
00:10:31,000 --> 00:10:33,000
"Jeg skulle ha lært å ikke falle for gutter

260
00:10:33,000 --> 00:10:35,000
som er tre ganger så gamle som meg."

261
00:10:35,000 --> 00:10:37,000
Jeg spurte henne hva det betydde,

262
00:10:37,000 --> 00:10:39,000
og hun sa, "Frøken, det er liksom en ganske lang historie."

263
00:10:39,000 --> 00:10:42,000
Og jeg sa, "Charlotte, det høres ganske interessant ut for meg."

264
00:10:42,000 --> 00:10:44,000
Og så skrev hun sitt første dikt,

265
00:10:44,000 --> 00:10:47,000
et kjærlighetsdikt forskjellig fra alle jeg hadde hørt tidligere.

266
00:10:47,000 --> 00:10:50,000
Og diktet begynte,

267
00:10:50,000 --> 00:10:52,000
"Anderson Cooper er en fantastisk mann."

268
00:10:52,000 --> 00:10:54,000
(Latter)

269
00:10:54,000 --> 00:10:56,000
"Så du ham på 60 Minutes,

270
00:10:56,000 --> 00:10:58,000
konkurrerende mot Michael Phelps i et basseng --

271
00:10:58,000 --> 00:11:00,000
kun iført badebukse --

272
00:11:00,000 --> 00:11:02,000
stupe ut i vannet, fast bestemt på å slå den rådende mester?

273
00:11:02,000 --> 00:11:05,000
Etter konkurransen, ristet han sitt våte, skyhvite hår

274
00:11:05,000 --> 00:11:07,000
og sa, 'Du er en gud.'

275
00:11:07,000 --> 00:11:09,000
Nei, Anderson, du er guden."

276
00:11:09,000 --> 00:11:11,000
(Latter)

277
00:11:11,000 --> 00:11:15,000
(Applaus)

278
00:11:15,000 --> 00:11:18,000
Nå vet jeg at den første regelen for å være kul

279
00:11:18,000 --> 00:11:20,000
er å virke uberørt,

280
00:11:20,000 --> 00:11:23,000
og aldri innrømme at noe skremmer deg

281
00:11:23,000 --> 00:11:25,000
eller imponerer deg eller engasjerer deg.

282
00:11:25,000 --> 00:11:27,000
Noen fortalte meg en gang

283
00:11:27,000 --> 00:11:29,000
at det er som å gå gjennom livet på denne måten.

284
00:11:29,000 --> 00:11:31,000
Du beskytter deg selv

285
00:11:31,000 --> 00:11:34,000
fra all uventet elendighet eller smerte som måtte dukke opp.

286
00:11:34,000 --> 00:11:36,000
Men jeg forsøker å gå gjennom livet på denne måten.

287
00:11:36,000 --> 00:11:39,000
Og ja, det betyr å ta imot all denne elendighet og smerte

288
00:11:39,000 --> 00:11:42,000
men det betyr også at når vakre, fantastiske ting

289
00:11:42,000 --> 00:11:44,000
bare faller ned fra himmelen,

290
00:11:44,000 --> 00:11:46,000
så er jeg klar til å ta imot dem.

291
00:11:46,000 --> 00:11:48,000
Jeg bruker talte ord for å hjelpe mine studenter

292
00:11:48,000 --> 00:11:50,000
å gjenoppdage under,

293
00:11:50,000 --> 00:11:53,000
for å bekjempe deres instinkter til å være kule og uberørte

294
00:11:53,000 --> 00:11:56,000
og, i stedet, aktivt forfølge det å være engasjert i det som foregår rundt dem,

295
00:11:56,000 --> 00:11:59,000
så de kan gjentolke og skape noe ut av det.

296
00:11:59,000 --> 00:12:01,000
Det er ikke det at jeg tror talte ord poesi

297
00:12:01,000 --> 00:12:03,000
er den ideelle kunstform.

298
00:12:03,000 --> 00:12:06,000
Jeg forsøker alltid å finne den beste måten å fortelle hver enkelt historie.

299
00:12:06,000 --> 00:12:09,000
Jeg skriver musikaler; jeg lager kortfilmer ved siden av diktene mine.

300
00:12:09,000 --> 00:12:11,000
Men jeg underviser talte ord poesi

301
00:12:11,000 --> 00:12:13,000
fordi det er tilgjengelig.

302
00:12:13,000 --> 00:12:15,000
Ikke alle kan lese musikk

303
00:12:15,000 --> 00:12:17,000
eller eier et kamera,

304
00:12:17,000 --> 00:12:19,000
men alle kan kommunisere på en aller annen måte,

305
00:12:19,000 --> 00:12:21,000
og alle har historier

306
00:12:21,000 --> 00:12:23,000
som resten av oss kan lære av.

307
00:12:23,000 --> 00:12:26,000
Dessuten, talte ord poesi muliggjør umiddelbare forbindelser.

308
00:12:26,000 --> 00:12:28,000
Det er ikke uvanlig for mennesker å føle at de er alene,

309
00:12:28,000 --> 00:12:30,000
eller at ingen forstår dem

310
00:12:30,000 --> 00:12:32,000
men talte ord forteller

311
00:12:32,000 --> 00:12:35,000
at dersom du har evnen til å uttrykke deg selv

312
00:12:35,000 --> 00:12:37,000
og motet til å presentere disse historiene og meningene,

313
00:12:37,000 --> 00:12:39,000
så kan du bli belønnet

314
00:12:39,000 --> 00:12:41,000
med et rom fullt av dine likesinnede,

315
00:12:41,000 --> 00:12:43,000
eller ditt fellesskap, som vil lytte.

316
00:12:43,000 --> 00:12:45,000
Og kanskje tilogmed en gigantisk jente i en hettegenser

317
00:12:45,000 --> 00:12:47,000
blir grepet av det du har delt.

318
00:12:47,000 --> 00:12:50,000
Og det er en fantastisk erkjennelse å ha,

319
00:12:50,000 --> 00:12:52,000
spesielt når du er 14.

320
00:12:52,000 --> 00:12:54,000
I tillegg, nå med YouTube,

321
00:12:54,000 --> 00:12:56,000
den tilknytningen er ikke engang begrenset til det rommet vi er i.

322
00:12:56,000 --> 00:12:59,000
Jeg er så heldig at det er dette arkivet av opptredener

323
00:12:59,000 --> 00:13:01,000
som jeg kan dele med mine studenter.

324
00:13:01,000 --> 00:13:03,000
Det åpner for enda flere muligheter

325
00:13:03,000 --> 00:13:06,000
for at de kan finne en poet eller et dikt

326
00:13:06,000 --> 00:13:08,000
som de kan føle en tilknytning til.

327
00:13:08,000 --> 00:13:10,000
Det er fristende -- når du har funnet ut av dette --

328
00:13:10,000 --> 00:13:12,000
det er fristende å fortsette å skrive det samme diktet,

329
00:13:12,000 --> 00:13:15,000
eller fortsette å fortelle den samme historien, om og om igjen,

330
00:13:15,000 --> 00:13:17,000
så fort du har funnet ut hva som vil gi deg applaus.

331
00:13:17,000 --> 00:13:20,000
Det er ikke nok å lære at du kan uttrykke deg selv.

332
00:13:20,000 --> 00:13:22,000
Du må vokse og utforske

333
00:13:22,000 --> 00:13:24,000
og ta sjanser og utfordre deg selv.

334
00:13:24,000 --> 00:13:27,000
Og det er steg tre:

335
00:13:27,000 --> 00:13:29,000
tilføre arbeidet du gjør

336
00:13:29,000 --> 00:13:31,000
de spesifikke tingene som gjør deg til deg,

337
00:13:31,000 --> 00:13:33,000
selv om de tingene alltid endrer seg.

338
00:13:33,000 --> 00:13:36,000
Fordi steg tre slutter aldri.

339
00:13:36,000 --> 00:13:38,000
Men du får ikke begynne på steg tre,

340
00:13:38,000 --> 00:13:41,000
før du har tatt steg en: Jeg kan.

341
00:13:41,000 --> 00:13:43,000
Jeg reiser mye når jeg underviser,

342
00:13:43,000 --> 00:13:46,000
og jeg får ikke alltid muligheten til å se alle mine studenter nå steg tre,

343
00:13:46,000 --> 00:13:48,000
men jeg var veldig heldig med Charlotte,

344
00:13:48,000 --> 00:13:51,000
at jeg fikk se hennes reise utfolde seg ut på den måten den gjorde.

345
00:13:51,000 --> 00:13:53,000
Jeg så henne forstå

346
00:13:53,000 --> 00:13:56,000
at, ved å sette de ting som hun vet er sant inn i det arbeidet hun utfører,

347
00:13:56,000 --> 00:13:59,000
så kan hun skape dikt som bare Charlotte kan skrive --

348
00:13:59,000 --> 00:14:02,000
om øyeepler og heiser og Dora Utforskeren.

349
00:14:02,000 --> 00:14:04,000
Og jeg forsøker å fortelle historier som bare jeg kan fortelle --

350
00:14:04,000 --> 00:14:06,000
som denne historien.

351
00:14:06,000 --> 00:14:09,000
Jeg brukte mye tid på å tenke ut den beste måten å fortelle denne historien på,

352
00:14:09,000 --> 00:14:11,000
og jeg undret meg om den beste måten

353
00:14:11,000 --> 00:14:13,000
ville være en PowerPoint eller en kortfilm --

354
00:14:13,000 --> 00:14:15,000
og hvor nøyaktig var begynnelsen eller midten eller avslutningen?

355
00:14:15,000 --> 00:14:18,000
Og jeg funderte på hvorvidt jeg ville komme til avslutningen av denne talen

356
00:14:18,000 --> 00:14:21,000
og endelig ha funnet ut av det, eller ikke.

357
00:14:21,000 --> 00:14:23,000
Og jeg har alltid trodd at min begynnelse var ved Bowery Poetry Club,

358
00:14:23,000 --> 00:14:26,000
men det er mulig at det var mye tidligere.

359
00:14:26,000 --> 00:14:28,000
I forberedelsene for TED,

360
00:14:28,000 --> 00:14:30,000
oppdaget jeg denne dagboksiden i en gammel dagbok.

361
00:14:30,000 --> 00:14:34,000
Jeg tror 54. desember muligens var ment å være den 24.

362
00:14:34,000 --> 00:14:36,000
Det er tydelig at da jeg var et barn,

363
00:14:36,000 --> 00:14:38,000
så gikk jeg helt klart gjennom livet på denne måten.

364
00:14:38,000 --> 00:14:40,000
Jeg tror vi alle gjorde det.

365
00:14:40,000 --> 00:14:43,000
Jeg vil gjerne hjelpe andre å gjenoppdage dette underet --

366
00:14:43,000 --> 00:14:45,000
å ønske å engasjere seg i det, å ønske å lære,

367
00:14:45,000 --> 00:14:47,000
å ønske å dele det de har lært,

368
00:14:47,000 --> 00:14:49,000
det de har funnet ut er sant

369
00:14:49,000 --> 00:14:51,000
og hva de fremdeles lurer på.

370
00:14:51,000 --> 00:14:54,000
Så jeg vil gjerne avslutte med dette diktet.

371
00:14:54,000 --> 00:14:57,000
Da de bombet Hiroshima,

372
00:14:57,000 --> 00:15:00,000
eksplosjonen dannet en mini-supernova

373
00:15:00,000 --> 00:15:03,000
slik at hvert eneste dyr, menneske eller plante

374
00:15:03,000 --> 00:15:05,000
som fikk direkte kontakt

375
00:15:05,000 --> 00:15:07,000
med strålene fra den solen

376
00:15:07,000 --> 00:15:09,000
ble umiddelbart omdannet til aske.

377
00:15:09,000 --> 00:15:11,000
Og det som var igjen av byen fulgte snart etter.

378
00:15:11,000 --> 00:15:13,000
De langvarige skader av kjernefysisk stråling

379
00:15:13,000 --> 00:15:16,000
fikk en hel by og dens befolkning

380
00:15:16,000 --> 00:15:19,000
til å omdannes til pulver.

381
00:15:19,000 --> 00:15:22,000
Da jeg ble født, sa moren min at jeg så rundt i hele sykehusrommet

382
00:15:22,000 --> 00:15:26,000
med et blikk som sa, "Dette? Jeg har gjort dette før."

383
00:15:26,000 --> 00:15:28,000
Hun sier jeg har gamle øyne.

384
00:15:28,000 --> 00:15:31,000
Da bestefar Genji døde var jeg bare fem år gammel,

385
00:15:31,000 --> 00:15:33,000
men jeg tok mamma i hånden og fortalte henne,

386
00:15:33,000 --> 00:15:36,000
"Ikke vær lei deg, han kommer tilbake som en baby."

387
00:15:36,000 --> 00:15:39,000
Og likevel, for noen som tydeligvis har gjort dette allerede,

388
00:15:39,000 --> 00:15:42,000
jeg har enda ikke funnet ut av noe.

389
00:15:42,000 --> 00:15:45,000
Mine knær knekker likevel sammen hver gang jeg går på en scene.

390
00:15:45,000 --> 00:15:47,000
Min selvtillit kan måles

391
00:15:47,000 --> 00:15:49,000
i teskjeer blandet inn i min poesi,

392
00:15:49,000 --> 00:15:52,000
og det smaker fremdeles merkelig i munnen min.

393
00:15:52,000 --> 00:15:55,000
Men i Hiroshima ble noen mennesker tørket bort,

394
00:15:55,000 --> 00:15:58,000
og etterlot seg bare et armbåndsur eller en dagbokside.

395
00:15:58,000 --> 00:16:01,000
Så uansett om jeg har hemninger nok til å fylle alle mine lommer,

396
00:16:01,000 --> 00:16:03,000
så fortsetter jeg å forsøke,

397
00:16:03,000 --> 00:16:05,000
i håp om at jeg en dag vil skrive et dikt

398
00:16:05,000 --> 00:16:07,000
som jeg stolt kan la vises i en museumsutstilling

399
00:16:07,000 --> 00:16:09,000
som det eneste bevis at jeg har eksistert.

400
00:16:09,000 --> 00:16:11,000
Mine foreldre ga meg navet Sarah,

401
00:16:11,000 --> 00:16:13,000
som er et bibelsk navn.

402
00:16:13,000 --> 00:16:16,000
I den originale historien sa Gud til Sarah at hun kunne gjøre noe umulig

403
00:16:16,000 --> 00:16:19,000
og hun lo,

404
00:16:19,000 --> 00:16:21,000
fordi den første Sarah,

405
00:16:21,000 --> 00:16:23,000
visste ikke hva hun skulle gjøre med det umulige.

406
00:16:23,000 --> 00:16:26,000
Og jeg? Vel, det gjør ikke jeg heller,

407
00:16:26,000 --> 00:16:28,000
men jeg ser det umulige hver dag.

408
00:16:28,000 --> 00:16:31,000
Det umulige er det å prøve å skape forbindelser i denne verden,

409
00:16:31,000 --> 00:16:33,000
og prøve å holde seg til andre, mens ting blåser opp rundt deg,

410
00:16:33,000 --> 00:16:35,000
vitende at mens du snakker,

411
00:16:35,000 --> 00:16:38,000
sitter de ikke bare og venter på sin tur til å snakke -- de hører deg.

412
00:16:38,000 --> 00:16:40,000
De føler akkurat det samme som du føler

413
00:16:40,000 --> 00:16:42,000
på samme tid som du føler det.

414
00:16:42,000 --> 00:16:44,000
Det er det jeg strever for hver gang jeg åpner munnen min --

415
00:16:44,000 --> 00:16:46,000
den umulig tilknytningen.

416
00:16:46,000 --> 00:16:49,000
Det er denne veggbiten i Hiroshima

417
00:16:49,000 --> 00:16:52,000
som var fullstendig svartbrent av strålingen.

418
00:16:52,000 --> 00:16:54,000
Men på trammen, en person som satt der

419
00:16:54,000 --> 00:16:56,000
hindret strålene fra å treffe steinen.

420
00:16:56,000 --> 00:16:58,000
Det eneste som er igjen nå

421
00:16:58,000 --> 00:17:00,000
er en permanent skygge av positivt lys.

422
00:17:00,000 --> 00:17:02,000
Etter A-bomben,

423
00:17:02,000 --> 00:17:04,000
sa spesialister det ville ta 75 år

424
00:17:04,000 --> 00:17:07,000
før den strålingsskadde jorda i Hiroshima

425
00:17:07,000 --> 00:17:09,000
kunne la noe som helst gro igjen.

426
00:17:09,000 --> 00:17:12,000
Men den våren var det nye knopper som spirte opp av jorda.

427
00:17:12,000 --> 00:17:14,000
Når jeg møter deg, i det øyeblikket,

428
00:17:14,000 --> 00:17:16,000
så er jeg ikke lenger en del av din fremtid.

429
00:17:16,000 --> 00:17:18,000
Jeg begynner raskt å bli en del av din fortid.

430
00:17:18,000 --> 00:17:21,000
Men i det øyeblikket, så får jeg dele din nåtid.

431
00:17:21,000 --> 00:17:23,000
Og du, du får dele min.

432
00:17:23,000 --> 00:17:25,000
Og det er den største nåtid av alle.

433
00:17:25,000 --> 00:17:27,000
Så hvis du forteller meg at jeg kan gjøre det umulige,

434
00:17:27,000 --> 00:17:29,000
så vil jeg sannsynligvis le av deg.

435
00:17:29,000 --> 00:17:31,000
Jeg vet ikke om jeg kan forandre verden enda,

436
00:17:31,000 --> 00:17:33,000
fordi jeg vet ikke så mye om den --

437
00:17:33,000 --> 00:17:35,000
og jeg vet ikke så mye om reinkarnasjon heller,

438
00:17:35,000 --> 00:17:37,000
men hvis du får meg til å le kraftig nok,

439
00:17:37,000 --> 00:17:40,000
så glemmer jeg noen ganger hvilket århundre jeg er i.

440
00:17:40,000 --> 00:17:43,000
Dette er ikke første gang jeg er her. Dette er ikke siste gang jeg er her.

441
00:17:43,000 --> 00:17:45,000
Dette er ikke de siste ord jeg vil dele.

442
00:17:45,000 --> 00:17:48,000
Men for sikkerhets skyld, jeg forsøker så godt jeg kan

443
00:17:48,000 --> 00:17:51,000
på å få det rett denne gangen.

444
00:17:51,000 --> 00:17:53,000
Tusen takk.

445
00:17:53,000 --> 00:17:57,000
(Applaus)

446
00:17:57,000 --> 00:17:59,000
Tusen takk.

447
00:17:59,000 --> 00:18:01,000
(Applaus)

448
00:18:01,000 --> 00:18:03,000
Tusen takk.

449
00:18:03,000 --> 00:18:07,000
(Applaus)