Fra dette fjerne utsiktspunktet jorda, ser kanskje ikke spesielt interessant ut Men for oss, er det annerledes Tenk igjen på det punktet Det er her, det er hjemme, det er oss På den er alle du elsker, alle du kjenner alle du har hørt om, hvert eneste menneske som noensinne har vært har levd ut deres liv Summen av vår glede og lidelse Tusen av selvsikre religioner, ideologier, og økonomiske doktriner Hver jeger og samler Hver helt og feiging, hver skaper og ødelegger av sivilisasjon Hver konge og undersått Hvert ungt forelsket par Hver mor og far Håpefullt barn oppfinner og utforsker Hver lærer av moral, hver korrupte politiker Hver superstjerne, hver øverste leder Hver helgen og synder i vår arts historie bodde der, på et fnugg av støv, sittende i en solstråle Jorda er en liten scene i en stor kosmisk arena Tenk på elvene av blod spilt av alle generalene og keiserne slik at de i ære og triumf kunne bli midlertidige herskere over en brøkdel av en prikk Tenk på de endeløse forferdelighetene forårsaket av beboerne på et hjørne av denne pikselen på de nærmest like beboerne på et annet hjørne Hvor hyppige deres misforståelser Hvor ivrige de er etter å drepe hverandre hvor glødene deres hat. Vår holdning, vår forestilte selv-viktighet missoppfatningen at vi har en priviligert posisjon i universet er utfordret av dette punktet av svakt lys. Vår planet er et ensomt sandkorn i det store omringende kosmiske mørke I vår obskuritet, i all denne enormheten er det ikke noe hint om at hjelp vil komme fra noe annet sted for å redde oss fra oss selv Jorda er den eneste verdenen som vi vet så langt, at bærer liv. Det finnes ikke noe annet sted, hvertfall ikke i nær fremtid som vår art kan migrere til. Besøke? Ja. Bosette? Ikke enda! Lik det eller ei, for øyeblikket er jorda der hvor vi gjør vår forskjell. Det har blirr sagt at astronomi er en ydmykende og karakterbyggende erfaring. Det er kanskje ingen bedre demonstrasjon av hvor dum menneskets innbilskhet er enn dette fjerne bilde av vår bittelille verden. For meg, understreker det vårt ansvar for å behandle hverandre vennlig. og for å bevare og verdsette den lyseblå prikken, det eneste hjemmet vi noensinne har kjent.