WEBVTT 00:00:01.787 --> 00:00:04.780 Jeg satt med jentene mine, 00:00:04.780 --> 00:00:06.293 og Joy sa, 00:00:06.293 --> 00:00:10.271 "Søren, jeg skulle ønske han ikke blandet seg sånn. 00:00:10.271 --> 00:00:14.127 Faren min, han ringer meg hele tiden." NOTE Paragraph 00:00:14.127 --> 00:00:17.393 "Du er heldig at han ringer i det hele tatt," sa Jasmine. 00:00:17.393 --> 00:00:21.053 "Jeg har ikke hørt fra faren min på flere år." NOTE Paragraph 00:00:21.053 --> 00:00:25.285 Da forsto jeg at jentene trengte en måte 00:00:25.285 --> 00:00:27.862 å komme nærmere fedrene sine på. 00:00:27.862 --> 00:00:31.625 På Camp Diva, min veldedige organisasjon, 00:00:31.625 --> 00:00:35.162 så har vi denne slags samtaler hele tiden 00:00:35.162 --> 00:00:38.354 som en måte å hjelpe jenter med afrikansk opphav 00:00:38.354 --> 00:00:41.936 å forberede overgangen til å bli kvinner. 00:00:41.936 --> 00:00:45.477 Disse jentene trengte bare 00:00:45.477 --> 00:00:49.318 en måte å invitere fedrene sine inn i livene deres på, 00:00:49.318 --> 00:00:52.015 på deres premisser. NOTE Paragraph 00:00:52.015 --> 00:00:53.468 Så jeg spurte jentene, 00:00:53.468 --> 00:00:56.604 "Hvordan kan vi hjelpe andre jenter 00:00:56.604 --> 00:01:00.894 å utvikle et sunt forhold til fedrene sine?" NOTE Paragraph 00:01:00.894 --> 00:01:05.397 "Vi kan ha et ball," ropte en jente, 00:01:05.397 --> 00:01:09.730 og alle jentene var raske til å støtte henne. 00:01:09.730 --> 00:01:12.636 De begynte å drømme om dekorasjoner, 00:01:12.636 --> 00:01:16.050 invitasjonene, kjolene de skulle gå i, 00:01:16.050 --> 00:01:20.196 og hva fedrene deres kunne og ikke kunne gå i. (Latter) 00:01:20.196 --> 00:01:24.767 De var i full gang før jeg rakk å blunke, 00:01:24.767 --> 00:01:28.837 men selv om jeg kunne ha lagt en demper på dem, 00:01:28.837 --> 00:01:30.177 så hadde jeg ikke gjort det. 00:01:30.177 --> 00:01:32.258 For er det en ting jeg har lært 00:01:32.258 --> 00:01:35.336 fra å jobbe med jenter i over ti år 00:01:35.336 --> 00:01:38.856 så er det at de allerede vet hva de trenger. 00:01:38.856 --> 00:01:43.533 Visdommen bor i dem. 00:01:43.533 --> 00:01:46.181 Så lenge de har infrastruktur, 00:01:46.181 --> 00:01:48.597 veiledere og ressurser, 00:01:48.597 --> 00:01:52.015 så kan de bygge hva de trenger selv, 00:01:52.015 --> 00:01:57.449 ikke bare for å overleve, men for å blomstre. NOTE Paragraph 00:01:57.449 --> 00:02:01.673 Så vi hadde et ball, 00:02:01.673 --> 00:02:06.213 og jentene og fedrene deres kom i hopetall. 00:02:06.213 --> 00:02:09.188 De var staselig kledd. 00:02:09.188 --> 00:02:11.431 De oppførte seg pent. 00:02:11.431 --> 00:02:15.117 (Latter) 00:02:15.117 --> 00:02:16.967 De var tullete. 00:02:16.967 --> 00:02:20.188 De nøt virkelig hverandres selskap. 00:02:20.188 --> 00:02:23.029 Det ble virkelig vellykket. 00:02:23.029 --> 00:02:28.240 Og jentene bestemte seg for å gjøre det til en årlig hendelse. NOTE Paragraph 00:02:28.240 --> 00:02:30.832 Årstidene gikk, 00:02:30.832 --> 00:02:33.552 og det var på tide å planlegge ballet igjen. 00:02:33.552 --> 00:02:36.659 Så tok en jente som het Brianna ordet, 00:02:36.659 --> 00:02:38.849 og hun sa 00:02:38.849 --> 00:02:41.595 "Faren min kan ikke komme, 00:02:41.595 --> 00:02:45.832 og jeg blir lei meg av alt det her." NOTE Paragraph 00:02:45.832 --> 00:02:48.840 "Hvorfor ikke?" spurte de andre jentene. NOTE Paragraph 00:02:48.840 --> 00:02:53.520 "Fordi han sitter inne," var hun modig og innrømte. NOTE Paragraph 00:02:53.520 --> 00:02:58.454 "Kan han ikke bare slippe ut den ene dagen?" spurte en av jentene. (Latter) NOTE Paragraph 00:02:58.454 --> 00:03:01.632 "Og komme i lenker? 00:03:01.632 --> 00:03:05.977 Det er verre enn om han ikke kommer i det hele tatt." NOTE Paragraph 00:03:05.977 --> 00:03:10.395 Det var da jeg så en mulighet 00:03:10.395 --> 00:03:13.321 for jentene til å ta utfordringen 00:03:13.321 --> 00:03:16.085 og bli sine egne helter. 00:03:16.085 --> 00:03:20.758 Jeg spurte, "Hva syns dere vi bør gjøre med dette? 00:03:20.758 --> 00:03:26.008 Vi vil vel at alle jentene kan få med seg ballet, ikke sant?" NOTE Paragraph 00:03:26.008 --> 00:03:27.671 Så jentene tenkte en stund, 00:03:27.671 --> 00:03:29.980 så foreslo en av dem, 00:03:29.980 --> 00:03:34.286 "Hvorfor ikke bare ha det i fengselet?" NOTE Paragraph 00:03:34.286 --> 00:03:38.102 De fleste av dem tvilte på at det var mulig, 00:03:38.102 --> 00:03:40.896 og sa "Er du sprø? 00:03:40.896 --> 00:03:43.904 Hvem vil tillatte masse småjenter, 00:03:43.904 --> 00:03:46.368 som har pyntet seg --" (Latter) 00:03:46.368 --> 00:03:51.955 "-- å komme i fengsel for å danse med fedrene sine i Svampebob-kostymer?" 00:03:51.955 --> 00:03:55.303 For det var det de kalte det. NOTE Paragraph 00:03:55.303 --> 00:03:59.461 Jeg sa, "Jenter, ja, ja, 00:03:59.461 --> 00:04:03.464 du vet ikke før du har spurt. NOTE Paragraph 00:04:03.464 --> 00:04:07.904 Så vi skrev et brev til sheriffen i byen Richmond, 00:04:07.904 --> 00:04:11.723 underskrevet av hver enkelt av jentene, 00:04:11.723 --> 00:04:17.129 og jeg må si at han er en veldig spesiell sheriff. 00:04:17.129 --> 00:04:22.062 Han kontaktet meg med en gang og sa, 00:04:22.062 --> 00:04:28.016 der det er en mulighet for å få familier inn på innsiden, 00:04:28.016 --> 00:04:31.188 så er hans dør alltid åpen. 00:04:31.188 --> 00:04:33.513 Fordi var det en ting han visste, 00:04:33.513 --> 00:04:36.840 så var det at når fedrene var tilknyttet sine barn, 00:04:36.840 --> 00:04:41.803 var det mindre sjanse for at de kom tilbake. NOTE Paragraph 00:04:41.803 --> 00:04:43.884 Så, 00:04:43.884 --> 00:04:49.738 16 innsatte og 18 jenter var invitert. 00:04:49.738 --> 00:04:53.387 Jentene var kledd i sine fineste søndagssklær, 00:04:53.387 --> 00:04:58.416 og fedrene byttet inn sine gule og blå overaller 00:04:58.416 --> 00:05:02.920 med skjorte og slips. 00:05:02.920 --> 00:05:05.291 De klemte hverandre. 00:05:05.291 --> 00:05:10.042 De delte et fullt cateringmåltid med kylling og fisk. 00:05:10.042 --> 00:05:13.767 De lo sammen. 00:05:13.767 --> 00:05:18.175 Det var vakkert. 00:05:18.175 --> 00:05:22.416 Fedrene og deres døtre fikk til og med 00:05:22.416 --> 00:05:26.491 muligheten til fysisk kontakt, 00:05:26.491 --> 00:05:29.220 noe mange av dem ikke hadde hatt 00:05:29.220 --> 00:05:30.452 på en god stund. 00:05:30.452 --> 00:05:34.863 Fedrene fikk muligheten til å 00:05:34.863 --> 00:05:37.576 hjelpe sine døtre å leke, 00:05:37.576 --> 00:05:43.825 og dra ut stolen for henne, og gi henne sin hånd til en dans. 00:05:43.825 --> 00:05:47.502 Selv vaktene gråt. NOTE Paragraph 00:05:47.502 --> 00:05:50.222 Men etterpå, 00:05:50.222 --> 00:05:55.782 innså vi alle at fedrene fortsatt ville være i fengsel. 00:05:55.782 --> 00:05:58.875 Så vi bestemte oss for å lage noe 00:05:58.875 --> 00:06:00.633 de kunne ta med seg. 00:06:00.633 --> 00:06:03.248 Vi tok med små videokameraer. 00:06:03.248 --> 00:06:05.989 Og vi ba dem se på videokameraene 00:06:05.989 --> 00:06:07.717 og bare intervjue hverandre -- 00:06:07.717 --> 00:06:11.431 det de ville fortelle, deres tanker. 00:06:11.431 --> 00:06:14.614 Det ville være et felles bånd 00:06:14.614 --> 00:06:17.030 sånn at når de begynte å savne hverandre 00:06:17.030 --> 00:06:19.330 og føle at de ikke var knyttet sammen, 00:06:19.330 --> 00:06:22.694 så kunne de gjenopprette et bånd gjennom det bildet. NOTE Paragraph 00:06:22.694 --> 00:06:28.076 Jeg vil aldri glemme den ene jenten som så faren i øynene 00:06:28.076 --> 00:06:29.396 tok kamera og sa, 00:06:29.396 --> 00:06:36.106 "Pappa, når du ser på meg, hva ser du?" 00:06:36.106 --> 00:06:40.194 Fordi fedrene våre er våre speil 00:06:40.194 --> 00:06:42.616 som reflekterer tilbake mot oss 00:06:42.616 --> 00:06:47.386 når vi bestemmer oss for hva slags mann vi fortjener, 00:06:47.386 --> 00:06:50.977 og hvordan de ser oss resten av våre liv. 00:06:50.977 --> 00:06:54.522 Jeg vet det ekstra godt, 00:06:54.522 --> 00:06:56.923 fordi jeg var en av de heldige jentene. 00:06:56.923 --> 00:06:59.182 Jeg hadde 00:07:02.798 --> 00:07:08.805 alltid faren min i livet mitt. 00:07:08.805 --> 00:07:10.685 Han er til og med her i dag. NOTE Paragraph 00:07:10.685 --> 00:07:19.722 (Applaus) NOTE Paragraph 00:07:19.722 --> 00:07:23.700 Og det er derfor det er så spesielt for meg 00:07:23.700 --> 00:07:26.944 å sørge for at disse jentene 00:07:26.944 --> 00:07:29.474 er knyttet til sine fedre, 00:07:29.474 --> 00:07:32.383 særlig de som er fra hverandre 00:07:32.383 --> 00:07:37.269 på grunn av piggtråd og metalldører. 00:07:37.269 --> 00:07:40.362 Vi har bare laget en mulighet 00:07:40.362 --> 00:07:43.745 for jenter som har tunge spørsmål på hjertet 00:07:43.745 --> 00:07:48.237 å få en sjanse til å stille fedrene sine disse spørsmålene 00:07:48.237 --> 00:07:53.004 og å gi fedrene deres friheten til å svare. 00:07:53.004 --> 00:07:56.349 Fordi vi vet at fedrene 00:07:56.349 --> 00:07:59.597 også sitter igjen med denne ene tanken: 00:07:59.597 --> 00:08:04.966 Hva slags kvinne er det jeg sender ut i verden? 00:08:04.966 --> 00:08:08.383 At en far er innelåst 00:08:08.383 --> 00:08:11.433 betyr ikke at de skal stenges ute 00:08:11.433 --> 00:08:13.984 fra deres døtres liv. NOTE Paragraph 00:08:13.984 --> 00:08:25.737 (Applaus)