1 00:00:01,787 --> 00:00:04,780 Jeg satt med jentene mine, 2 00:00:04,780 --> 00:00:06,293 og Joy sa, 3 00:00:06,293 --> 00:00:10,271 "Søren, jeg skulle ønske han ikke blandet seg sånn. 4 00:00:10,271 --> 00:00:14,127 Faren min, han ringer meg hele tiden." 5 00:00:14,127 --> 00:00:17,393 "Du er heldig at han ringer i det hele tatt," sa Jasmine. 6 00:00:17,393 --> 00:00:21,053 "Jeg har ikke hørt fra faren min på flere år." 7 00:00:21,053 --> 00:00:25,285 Da forsto jeg at jentene trengte en måte 8 00:00:25,285 --> 00:00:27,862 å komme nærmere fedrene sine på. 9 00:00:27,862 --> 00:00:31,625 På Camp Diva, min veldedige organisasjon, 10 00:00:31,625 --> 00:00:35,162 så har vi denne slags samtaler hele tiden 11 00:00:35,162 --> 00:00:38,354 som en måte å hjelpe jenter med afrikansk opphav 12 00:00:38,354 --> 00:00:41,936 å forberede overgangen til å bli kvinner. 13 00:00:41,936 --> 00:00:45,477 Disse jentene trengte bare 14 00:00:45,477 --> 00:00:49,318 en måte å invitere fedrene sine inn i livene deres på, 15 00:00:49,318 --> 00:00:52,015 på deres premisser. 16 00:00:52,015 --> 00:00:53,468 Så jeg spurte jentene, 17 00:00:53,468 --> 00:00:56,604 "Hvordan kan vi hjelpe andre jenter 18 00:00:56,604 --> 00:01:00,894 å utvikle et sunt forhold til fedrene sine?" 19 00:01:00,894 --> 00:01:05,397 "Vi kan ha et ball," ropte en jente, 20 00:01:05,397 --> 00:01:09,730 og alle jentene var raske til å støtte henne. 21 00:01:09,730 --> 00:01:12,636 De begynte å drømme om dekorasjoner, 22 00:01:12,636 --> 00:01:16,050 invitasjonene, kjolene de skulle gå i, 23 00:01:16,050 --> 00:01:20,196 og hva fedrene deres kunne og ikke kunne gå i. (Latter) 24 00:01:20,196 --> 00:01:24,767 De var i full gang før jeg rakk å blunke, 25 00:01:24,767 --> 00:01:28,837 men selv om jeg kunne ha lagt en demper på dem, 26 00:01:28,837 --> 00:01:30,177 så hadde jeg ikke gjort det. 27 00:01:30,177 --> 00:01:32,258 For er det en ting jeg har lært 28 00:01:32,258 --> 00:01:35,336 fra å jobbe med jenter i over ti år 29 00:01:35,336 --> 00:01:38,856 så er det at de allerede vet hva de trenger. 30 00:01:38,856 --> 00:01:43,533 Visdommen bor i dem. 31 00:01:43,533 --> 00:01:46,181 Så lenge de har infrastruktur, 32 00:01:46,181 --> 00:01:48,597 veiledere og ressurser, 33 00:01:48,597 --> 00:01:52,015 så kan de bygge hva de trenger selv, 34 00:01:52,015 --> 00:01:57,449 ikke bare for å overleve, men for å blomstre. 35 00:01:57,449 --> 00:02:01,673 Så vi hadde et ball, 36 00:02:01,673 --> 00:02:06,213 og jentene og fedrene deres kom i hopetall. 37 00:02:06,213 --> 00:02:09,188 De var staselig kledd. 38 00:02:09,188 --> 00:02:11,431 De oppførte seg pent. 39 00:02:11,431 --> 00:02:15,117 (Latter) 40 00:02:15,117 --> 00:02:16,967 De var tullete. 41 00:02:16,967 --> 00:02:20,188 De nøt virkelig hverandres selskap. 42 00:02:20,188 --> 00:02:23,029 Det ble virkelig vellykket. 43 00:02:23,029 --> 00:02:28,240 Og jentene bestemte seg for å gjøre det til en årlig hendelse. 44 00:02:28,240 --> 00:02:30,832 Årstidene gikk, 45 00:02:30,832 --> 00:02:33,552 og det var på tide å planlegge ballet igjen. 46 00:02:33,552 --> 00:02:36,659 Så tok en jente som het Brianna ordet, 47 00:02:36,659 --> 00:02:38,849 og hun sa 48 00:02:38,849 --> 00:02:41,595 "Faren min kan ikke komme, 49 00:02:41,595 --> 00:02:45,832 og jeg blir lei meg av alt det her." 50 00:02:45,832 --> 00:02:48,840 "Hvorfor ikke?" spurte de andre jentene. 51 00:02:48,840 --> 00:02:53,520 "Fordi han sitter inne," var hun modig og innrømte. 52 00:02:53,520 --> 00:02:58,454 "Kan han ikke bare slippe ut den ene dagen?" spurte en av jentene. (Latter) 53 00:02:58,454 --> 00:03:01,632 "Og komme i lenker? 54 00:03:01,632 --> 00:03:05,977 Det er verre enn om han ikke kommer i det hele tatt." 55 00:03:05,977 --> 00:03:10,395 Det var da jeg så en mulighet 56 00:03:10,395 --> 00:03:13,321 for jentene til å ta utfordringen 57 00:03:13,321 --> 00:03:16,085 og bli sine egne helter. 58 00:03:16,085 --> 00:03:20,758 Jeg spurte, "Hva syns dere vi bør gjøre med dette? 59 00:03:20,758 --> 00:03:26,008 Vi vil vel at alle jentene kan få med seg ballet, ikke sant?" 60 00:03:26,008 --> 00:03:27,671 Så jentene tenkte en stund, 61 00:03:27,671 --> 00:03:29,980 så foreslo en av dem, 62 00:03:29,980 --> 00:03:34,286 "Hvorfor ikke bare ha det i fengselet?" 63 00:03:34,286 --> 00:03:38,102 De fleste av dem tvilte på at det var mulig, 64 00:03:38,102 --> 00:03:40,896 og sa "Er du sprø? 65 00:03:40,896 --> 00:03:43,904 Hvem vil tillatte masse småjenter, 66 00:03:43,904 --> 00:03:46,368 som har pyntet seg --" (Latter) 67 00:03:46,368 --> 00:03:51,955 "-- å komme i fengsel for å danse med fedrene sine i Svampebob-kostymer?" 68 00:03:51,955 --> 00:03:55,303 For det var det de kalte det. 69 00:03:55,303 --> 00:03:59,461 Jeg sa, "Jenter, ja, ja, 70 00:03:59,461 --> 00:04:03,464 du vet ikke før du har spurt. 71 00:04:03,464 --> 00:04:07,904 Så vi skrev et brev til sheriffen i byen Richmond, 72 00:04:07,904 --> 00:04:11,723 underskrevet av hver enkelt av jentene, 73 00:04:11,723 --> 00:04:17,129 og jeg må si at han er en veldig spesiell sheriff. 74 00:04:17,129 --> 00:04:22,062 Han kontaktet meg med en gang og sa, 75 00:04:22,062 --> 00:04:28,016 der det er en mulighet for å få familier inn på innsiden, 76 00:04:28,016 --> 00:04:31,188 så er hans dør alltid åpen. 77 00:04:31,188 --> 00:04:33,513 Fordi var det en ting han visste, 78 00:04:33,513 --> 00:04:36,840 så var det at når fedrene var tilknyttet sine barn, 79 00:04:36,840 --> 00:04:41,803 var det mindre sjanse for at de kom tilbake. 80 00:04:41,803 --> 00:04:43,884 Så, 81 00:04:43,884 --> 00:04:49,738 16 innsatte og 18 jenter var invitert. 82 00:04:49,738 --> 00:04:53,387 Jentene var kledd i sine fineste søndagssklær, 83 00:04:53,387 --> 00:04:58,416 og fedrene byttet inn sine gule og blå overaller 84 00:04:58,416 --> 00:05:02,920 med skjorte og slips. 85 00:05:02,920 --> 00:05:05,291 De klemte hverandre. 86 00:05:05,291 --> 00:05:10,042 De delte et fullt cateringmåltid med kylling og fisk. 87 00:05:10,042 --> 00:05:13,767 De lo sammen. 88 00:05:13,767 --> 00:05:18,175 Det var vakkert. 89 00:05:18,175 --> 00:05:22,416 Fedrene og deres døtre fikk til og med 90 00:05:22,416 --> 00:05:26,491 muligheten til fysisk kontakt, 91 00:05:26,491 --> 00:05:29,220 noe mange av dem ikke hadde hatt 92 00:05:29,220 --> 00:05:30,452 på en god stund. 93 00:05:30,452 --> 00:05:34,863 Fedrene fikk muligheten til å 94 00:05:34,863 --> 00:05:37,576 hjelpe sine døtre å leke, 95 00:05:37,576 --> 00:05:43,825 og dra ut stolen for henne, og gi henne sin hånd til en dans. 96 00:05:43,825 --> 00:05:47,502 Selv vaktene gråt. 97 00:05:47,502 --> 00:05:50,222 Men etterpå, 98 00:05:50,222 --> 00:05:55,782 innså vi alle at fedrene fortsatt ville være i fengsel. 99 00:05:55,782 --> 00:05:58,875 Så vi bestemte oss for å lage noe 100 00:05:58,875 --> 00:06:00,633 de kunne ta med seg. 101 00:06:00,633 --> 00:06:03,248 Vi tok med små videokameraer. 102 00:06:03,248 --> 00:06:05,989 Og vi ba dem se på videokameraene 103 00:06:05,989 --> 00:06:07,717 og bare intervjue hverandre -- 104 00:06:07,717 --> 00:06:11,431 det de ville fortelle, deres tanker. 105 00:06:11,431 --> 00:06:14,614 Det ville være et felles bånd 106 00:06:14,614 --> 00:06:17,030 sånn at når de begynte å savne hverandre 107 00:06:17,030 --> 00:06:19,330 og føle at de ikke var knyttet sammen, 108 00:06:19,330 --> 00:06:22,694 så kunne de gjenopprette et bånd gjennom det bildet. 109 00:06:22,694 --> 00:06:28,076 Jeg vil aldri glemme den ene jenten som så faren i øynene 110 00:06:28,076 --> 00:06:29,396 tok kamera og sa, 111 00:06:29,396 --> 00:06:36,106 "Pappa, når du ser på meg, hva ser du?" 112 00:06:36,106 --> 00:06:40,194 Fordi fedrene våre er våre speil 113 00:06:40,194 --> 00:06:42,616 som reflekterer tilbake mot oss 114 00:06:42,616 --> 00:06:47,386 når vi bestemmer oss for hva slags mann vi fortjener, 115 00:06:47,386 --> 00:06:50,977 og hvordan de ser oss resten av våre liv. 116 00:06:50,977 --> 00:06:54,522 Jeg vet det ekstra godt, 117 00:06:54,522 --> 00:06:56,923 fordi jeg var en av de heldige jentene. 118 00:06:56,923 --> 00:06:59,182 Jeg hadde 119 00:07:02,798 --> 00:07:08,805 alltid faren min i livet mitt. 120 00:07:08,805 --> 00:07:10,685 Han er til og med her i dag. 121 00:07:10,685 --> 00:07:19,722 (Applaus) 122 00:07:19,722 --> 00:07:23,700 Og det er derfor det er så spesielt for meg 123 00:07:23,700 --> 00:07:26,944 å sørge for at disse jentene 124 00:07:26,944 --> 00:07:29,474 er knyttet til sine fedre, 125 00:07:29,474 --> 00:07:32,383 særlig de som er fra hverandre 126 00:07:32,383 --> 00:07:37,269 på grunn av piggtråd og metalldører. 127 00:07:37,269 --> 00:07:40,362 Vi har bare laget en mulighet 128 00:07:40,362 --> 00:07:43,745 for jenter som har tunge spørsmål på hjertet 129 00:07:43,745 --> 00:07:48,237 å få en sjanse til å stille fedrene sine disse spørsmålene 130 00:07:48,237 --> 00:07:53,004 og å gi fedrene deres friheten til å svare. 131 00:07:53,004 --> 00:07:56,349 Fordi vi vet at fedrene 132 00:07:56,349 --> 00:07:59,597 også sitter igjen med denne ene tanken: 133 00:07:59,597 --> 00:08:04,966 Hva slags kvinne er det jeg sender ut i verden? 134 00:08:04,966 --> 00:08:08,383 At en far er innelåst 135 00:08:08,383 --> 00:08:11,433 betyr ikke at de skal stenges ute 136 00:08:11,433 --> 00:08:13,984 fra deres døtres liv. 137 00:08:13,984 --> 00:08:25,737 (Applaus)