DON'T PANIC — Hans Rosling showing the facts about population

Vi lever i en verden som stadig forandrer seg.

Massemigrasjon av mennesker til nye megabyer

fyller høyblokker som
strekker seg mot himmelen

og vidstrakte slummer.

Glupsk apetitt etter brensel og mat,

uforutsigbare klimaendringer

og alt dette i en verden der
befolkningen fortsatt vokser.

Burde vi være bekymret?

Burde vi være redde?

Hvordan skal vi forstå alt dette?

Nå bor det sju milliarder mennesker på planeten vår.
Er den ikke vakker?

Men når noen mennesker tenker på verden
og dens fremtid, så får de panikk!

Andre foretrekker å ikke tenke på
det i det hele tatt.

Men i kveld skal jeg vise deg hvordan
det virkelig er.

Jeg heter Hans Rosling,
og jeg er en statistikker som...

NEI, NEI, NEI, NEI... ikke skru av!

Jeg skal bruke den siste informasjonen fra
fra alle land for å vise deg verden på en ny måte

Jeg skal fortelle deg hvordan
verdens befolkning endres

og hva dagens data forteller oss om hvordan
verdens fremtid kommer til å bli.

Det er ingen tvil om at vi står foran
store forandringer

men de gode nyhetene er at fremtiden
kanskje ikke er så dyster

og at menneskeheten allerede gjør
det mye bedre enn mange av dere tror!

Ikke få panikk!

Sannheten om befolkningstilveksten

med professor Hans Rosling

Småbarn...

hver og en av dem er en glede.

Men mange tror at befolkningsveksten
er ute av kontroll.

Noen snakker til og med
om en befolkningseksplosjon

Har de rett?

Så hva er tilstanden til verdens befolkning
nå? Og hvordan havnet vi her?

Jeg skal fortelle en historie om
alle som noensinne har levd...

Vel, i det minste de siste 1000 årene.

Da begynner vi.

Jeg gir dere to akser.

Dette er tiden i år og denne er
verdens befolkning i millarder

I år 10 000 før vår tid, da de første
menneskene begynte med landbruk,
anslår arkeologene at

verdens befolkning bare var 10 millioner.

Forestill dere det! 10 millioner!
Det er som Sverige i dag!

En verden med bare svensker!

Men etterhvert som årtusenene gikk,
flere bønder, mer mat og fler mennesker...
og store imperier oppstår.

Egypt, Kina, India... og endelig, Europa!

Og befolkningen fortsetter å vokse,
men veldig sakte

Og jeg stopper her, i år 1800.

Fordi det var i år 1800 at verdens
befolkning nådde 1 millard.

Tenk på det, at hele denne tiden var
befolkningsveksten bare en liten
fraksjon av en prosent i tusenvis av år.

Men med den industrielle revolusjonen
i 1800 endret alt seg og befolkningen
begynte å vokset fortere.

På litt mer enn 100 år
nådde den 2 milliarder.

Og da jeg gikk på skolen
ble det 3 milliarder.

Og mange mennesker har sagt: "Planeten
kan ikke brødfø flere mennesker".
Selv eksperter sa det.

Men det som skjedde var dette...

Vi ble 4 millarder... 5 milliarder...
6 milliarder... 7 milliarder!

Tenk at mer en halvparten av verdens
befolkning har kommet til i min levetid.

Og antallet stiger fortsatt.

Den meste av befolkningsveksten har
de siste årene vært i asiatiske land.

Som her i Bangladesh... hvor befolkningen
har blitt tredoblet i min levetid.

Fra 50 millioner til mer enn 150 millioner.

Det er nå en av de mest
befolkningstette landene i verden.

Omkring 15 millioner lever allerede i
den overfylte hovedstaden Dhaka.

Folk her, i byen eller på landet, er meget opptatt
av familiestørrelsen.

Men et nytt Bangladesh vokser frem...

For eksempel familien Khan; mor Taslima,
døtrene Tanjina og lille Saida.

og far Hannan.

Kvinner bruker en evighet på å bli klare,
menn bruker ikke så lang tid.

Om du skal tørke det av hendene dine,
hvorfor tar du det på da?

Både Taslima og Hannan kommer begge
fra store famliler

Men de har bestemt seg for å få to barn.

I Bangladesh er det et slagord du hører overalt

"Ikke mer enn to barn -ett er enda bedre!"

Det er heldig for meg at jeg bare har
to barn

Om jeg fikk flere ville jeg ikke ha råd til det

Med to barn, kan jeg kjøpe det de ønsker

Lommene mine er helt tømt nå!

Taslima og Hannan er den del av en kulturendring
bort fra de store familiene.

Og for Taslima, har det også blitt til
en jobb.

Hun jobber for myndighetenes
familieplanleggingstjeneste

som ansetter kvinner som henne
i hver landsby

Hun går fra dør til dør for å hjelpe andre
til å få mindre familier

Når hadde du mensen sist?

Det var den 22.

så du bruker ikke noe prevensjonsmiddel?

Vil det ikke bli problemer om du blir gravid?

Jeg blir ikke så lett gravid.

Men du har allerede to barn...

Jeg har ikke tid til å gå til klinikken

Taslima tilbyr råd, moralsk støtte
og viktigst

et stort utvalg av prevensjonsmidler

Du har tre døtre - vil du virkelig ha flere barn?

Det er opp til faren

Det er du som føder, hvorfor skal det være han som bestemmer?

Det er du som må gjennomgå smerten, ikke han!

Hvem er det som må gjennomgå smerten?

Det er jeg, men om han ønsker seg en sønn,
hva kan jeg gjøre?

Her er P-piller, ta dem når menstruasjonen starter.

Det kan være vanskelig å nå gjennom til de
som har lite skolegang

Men gradvis får vi fram budskapet.

Hvor suksessfulle har Taslima og Bangladesh
vært i å redusere fruktbarhetstallene?

Det vil si antall barn født per kvinne

I Sverige har vi etablert stiftelsen Gapminder

for å gjøre verdens data tilgjengelig
på en måte som alle kan forstå.

Så jeg kan vise deg situasjonen i Bangladesh
og hva som hendte

Her er en horisontal akse; barn per kvinne,

Hele veien fra 1 til 2 ... 7 og 8

og her en vertikal akse, det er forventet levealder

hvor lenge en nyfødt kan forvente å leve.

Fra 30 år og hele veien opp til 90.

Nå starter vi i 1972

et meget viktig år for Bangladesh, første år som selvstendig stat

I dette året var Bangladesh helt der borte

og de hadde gjennomsnittlig 7 barn per kvinne

og forventet levealder var under 50 år.

Så hva hendte etter uavhengigheten?

Har livet blitt lenger i Bangladesh? har det blitt færre barn?

Har er dataene, Jeg starter Bangladesh

Faktisk, har livet blitt lenger og barna blitt færre ...6...5...

og livet enda lenger .....4...3...

og de har landet på 2. Det er allerede 2,2
og levetidsforventingen er 70.

Dette er absolutt fantastisk! i løpet av 40 år, har Bangladesh gått

fra 7...6...5...4...3...2...

Det er et mirakel det som har skjedd i Bangladesh!

Men er det bare i Bangladesh? Vel, jeg skal vise dere hele verden.

Jeg vil gå tilbake 50 år, til 1963

Her er alle landene.

Disse grønne er Amerika, nord og syd. De gule er Europa, øst og vest.

Blått er Afrika, nord og syd for Sahara, Og det røde er Asia,
og vi inkl. Australia og New Zealand

Størrelsen på boblene viser størrelsen på befolkningen. Se:

De store der borte er Kina og India. Og Bangladesh er like bak.

I 1963 var gjennomsnittlig antall barn pr kvinne i verden 5.

Men dette var en delt verden... kan dere se det?

Disse landene her borte, industrilandene, hadde små familier og lange liv.

Og så er det utviklingslandene, og de hadde store familier og korte liv

Veldig få land var på midten...

Men nå skal vi se hva som har skjedd.

Jeg starter verden!

Nå er vi i gang....

Dere kan se Kina, den store boblen,
får stadig bedre helse

og de starter familieplanlegging
og går over til mindre familier

Den store grønne!, se på Mexico, den kommer her!

Dette er Brasil, og det grønne er Latin-Amerika

Og her følger India etter. De store røde boblene
er asiatiske land som går den veien

Mange afrikanere er fortsatt på "mange barn per kvinne".

Og så tar Bangladesh igjen India
på veien til mindre familier

Og nå har de fleste land kommet opp hit,
til og med Afrika starter å bevege seg oppover.

Åååå. Det var jordskjelvet i Haiti!

Og nå ender alle opp her. For en forandring !

I dag, er gjennomsnittet i verden 2,5

Det var 5 for femti år siden.

Verden har forandret seg. Gjennomsnittlig antall barn
per kvinne har gått fra 5 til 2,5

Og det går stadig nedover..... For en stor forandring!

Folk tror at land som Bangladesh er et slags
episenter for en befolkningseksplosjon.

De kunne ikke ta mer feil.

For meg er helsearbeidere som Fru Taslima og deres kollegaer

som har tatt landene sine fra denne siden og
hele veien over ... i løpet av få tiår

til bedre helse og mindre familier, de er vår tids helter!

Det er fantastisk, den endringen som har skjedd.

Vi lever ikke lenger i en delt verden.

Men hvor mye vet folk om denne fantastiske endringen?

Hos Gapminder viser vi ikke bare dataene, vi måler også
hvor mye folk vet og ikke vet om verden

Så vi hadde den første undersøkelsen i Sverige.
Resultatene var deprimerende!

Vi gjennomførte vår andre undersøkelse i Storbritannia. Vi hadde høye forventninger, fordi britene har vært overalt.

Vi trodde vi ville få gode resultater der.

Det første spørsmålet vi spurte var; hvor mange barn får kvinner i gjennomsnitt i Bangladesh?

Og vi gav fire alternativer: 2,5, 3,5, 4,5 og 5,5.

Det er resultatet fra den britiske undersøkelsen.

Men dere vet det riktige svaret: det er 2,5.

Bare 12 prosent av britene hadde rett.

Så vi tenkte at det kanskje var de med lav utdanning
som trakk ned resultatet.

Så vi skilte ut de som hadde gått på de fine britiske universitetene
og hadde en universitetsgrad.

Og her er de. Dette er resultatet.

Om noe; så gjorde de det verre!

Så nå konkluderer du kanskje med at britene mangler kunnskap om verden.

Nei, nei!

Hva om jeg spurte denne sjimpansen og hans venner?

Jeg ville ha skrevet forskjellig svar på bananer
og latt dem plukke en hver

Dette er resultatet jeg ville ha fått:

Selvfølgelig vet sjimpansene ingen ting om Bangladesh.

Men ved rein tilfeldighet, ville de få dobbelt så mange rette svar som britene!

Mer enn halvparten av britene tenker det er 4,5 eller flere.

Problemet er ikke manglende kunnskap, det er fordommer.

Britene kan ikke engang forestille seg, de kan ikke gjette

at kvinnene i Bangladesh har 2,5 barn i gjennomsnitt, og egentlig er det allerede 2,2.

Dette er det britene ikke vet; at Taslima og hennes familie er normen i Bangladesh, den vanligste familiestørrelsen.

Og det er ikke bare der, det er over hele verden, I Brasil, familier med 2 barn.

Vietnam, familier med 2 barn.

Og til og med i India er den vanligste familiestørrelsen to barn i dag.

Og også om du går til det Afrikanske kontinentet, og en stor by som Addis Abeba.

Det er færre enn to barn per kvinne i Addis Abeba.

De kan være muslimer, buddister, hinduer, kristne...

Det er ikke en religion, en kultur, eller et kontinent.

hvor det ikke er mulig med familier med 2 barn.

Denne endringen fra store familier ned til familier med 2 barn

er en av de viktigste hendelser i verden i løpet av min levetid.

Dette har aldri skjedd før i menneskets historie!

Her er vi tilbake i Bangladesh.

La og finne årsakene fra denne historiske og vedvarende endringen
fra store til små familier.

Nesten alle jentene i muslimske Bangladesh, som 15-årige Tajina, går på skole i dag.

Myndighetene betaler til og med familiene penger for at døtrene skal fortsette på ungdomsskolen.

Ved Tanjina sin skole er det flere jenter enn gutter.

Hva slags type familie er dette?

En stor familie!

Kommer de til å få matmangel?

Det er vanskelig å gå glipp av poenget med denne skoletimen.

Hva slags type famille er dette?

Kommer de til å få problemer?

Nei!

Utdannelse er effektivt og det er også nye muligheter for kvinner i Bangladesh.

Til tross for vedvarende ulikhet, er det flere jobber og Tanjina sikter høyt.

Jeg liker å gå på skolen.

Da mamma var ung, var det vanlig å gifte seg ung.

De fikk ikke muligheten til å studere.

Men nå kan vi ha store drømmer som å bli doktor eller ingeniør.

Flere og flere unge kvinner her ser hvor vanskelig det kan bli for dem

Jeg kan ikke forestille meg at du giftet deg da du var 17

Jeg kunne ikke drømme om å bli gift i løpet av to år.

Det er umulig.

Vi forsto ikke det den gangen.

Men folk vet bedre nå

Så hvor gammel vil du være før
du selv blir gift?

25

Jeg vil fullføre utdannelsen og få meg en jobb

Jeg vil bli lege og så gifte meg etter det.

Du er veldig smart!

Det er vidunderlig å se Taslima så full av håp for en
lysende fremtid for hennes to døtre.

Men en viktig endring understøtter denne endringen i Bangladesh

Den dramatiske forbedringen i barnedødlighet

Det er Ramadan, muslimenes måned for faste og refleksjon.

I denne lykkelige tida, hjelper Hannan foreldrene sine
med å stelle familiens gravsted.

Press jorden ned med hendene.

Tre av Hannan sine søsken døde da de var veldig unge. De er gravlagt her.

De døde av meslinger.

Vi gråt så mye, det var så trist.

Om det hadde vært en lege der, så kunne de fått behandling.

En kunne kanskje overlevd.

Hvordan kan jeg glemme? Jeg vil huske dem så lenge jeg lever.

Den gangen Hannans foreldre var et ungt par,

døde 1 av 5 barn i Bangladesh får de ble fem år.

Alle familiene levde i konstant frykt for å miste ett eller flere barn.

Du fortsatte å få det ene barnet etter det andre

Hvis det var et som døde, ville du fortsatt ha et igjen.

Det var sånn det var,

Vi tenkte ikke på om vi fikk for mange barn,
eller hvordan fremtida deres ville bli

De siste tiårene har Bangladesh gjort store fremskritt med grunnleggende helsestell, særlig når det gjelder barnedødelighet.

Vaksiner, behandling av infeksjoner,
bedret kosthold og hygiene,

alt dette har berget livet til millioner av barn.

Og ettersom foreldre ser at barna sannsynligvis kommer til å overleve,

har det største hinderet for familieplanlegging forsvunnet.

Selv i slummen i Dhaka, får kvinner i gjennomsnitt bare to barn.

At barn overlever er drivkraften bak alt sammen,

La oss gå tilbake i historien.

Hvorfor vokste verdens befolkning så sakte før 1800?

Gjennom historien, viser alle historiske data oss at, i gjennomsnitt.

fikk 2 foreldre omtrent 6 barn

Men det ser ut som kraftig befolkningsvekst.
Så hvorfor vokste den ikke?

Fordi 1...2...3...4 av barna døde før de vokste opp og selv kunne bli foreldre.

Folk før i tida levde ikke i økologisk balanse med naturen,

de døde i økologisk balanse med naturen.

Det var ytterst tragisk!

Men med den industrielle revolusjon, endret dette seg.

Bedre lønninger, mer mat, rennende vann, bedre renovasjon,
såpe, medisinske fremskritt..

Så etter alle disse framskrittene, hvorfor vokste befolkningen?
Var det fordi de fikk flere barn?

Nei! I 1963 da jeg gikk på skolen, var faktisk
antall barn per kvinne gått litt ned i verden, til 5

Og grunnen til den raske befolkningsveksten var at flere barn overlevde.

4 overlevde da.

Men fremdeles døde en av fem, fremdeles fryktelig.

Det er bare i de siste tiårene at de fleste land har tatt store skritt fremover
i barneoverlevelse og familieplanlegging

Så det vi nærmer oss er en ny balanse.

og det er en fin balanse, to foreldre får i gjennomsnitt
to barn som overlever.

Vi har familier i en veldig lykkelig balanse.

Dette er den vanligste typen familie i verden i dag.

Og hva betyr dette for fremtiden?

Jeg skal vise dere den beste prognosen for fremtiden,

fra de beste demografene vi har i befolkningsavdelingen i FN.

og det ser slik ut:

Den går først fortsatt oppover, opp til 8... så 9 og så går den dit...

Men se! den slakker av!

Ved slutten av århundret flater det ut her.

Og hvis jeg forstørrer dette, så kan dere se:

at vi forventer en "nedbremsing" og slutt på rask befolkningsvekst.

men dette er en projeksjon som har noe usikkerhet.

men vi er sikre på at vi går mot slutten av rask
befolkningsvekst mot slutten av århundret

Og alt dette på grunn av den bemerkelsesverdige
effekten av fallende fruktbarhetsrate.

Se her, hvis vi går tilbake til denne

Jeg skal vise dere dette med antallet barn i verden.

Antall barn fra 0 til 15 år

Her kommer de. Se:

Antallet barn stiger sakte ... og så raskere....

og ved århundreskiftet her

var det 2 milliarder barn i verden

For meg var det et viktig år fordi det var da Doris ble født.
Det er mitt første barnebarn

Hun ble født på et meget spesielt tidspunkt for verdensbarn.

Fordi spesialistene i demografi har beregnet at fra dette året

vil antall barn i verden fortsette slik.

Det vil ikke øke lenger.

På slutten av århundret vil vi fremdeles ha 2 milliarder barn i verden.

Da Doris ble født var det ved inngangen til "barnetoppen".

Antallet barn stiger ikke.

Så, dette kommer til å forvirre dere.

Fordi... hvordan kan den totale befolkningen vokse slik,
om antallet barn ikke stiger?

Hvor kommer alle disse voksne fra?

Og for å forklare dette må jeg forlate disse fancy digitale greiene

og vise dere virkelig kraftig undervisningsmateriell som vi har utviklet

Jeg vil vise dere verdens befolkning, mine damer og herrer...

ved hjelp av disse skumklossene.

En kloss er en milliard.

Og det betyr at vi har to milliarder barn i verden.

Og så har vi to milliarder mellom 15 og 30 år.

Dette er avrundede tall

Vi har en milliard mellom 30 og 45.

Vi har en milliard mellom 45 og 60.

og så har vi min kloss: 60 år og eldre.
Vi er på toppen

Dette er verdens befolkning i dag.

Dere kan se at vi mangler 3 milliarder her.

Det er bare noen som mangler fordi de har død.

De fleste av dem mangler fordi de ble aldri født.

Fordi før 1980 var det langt færre barn som ble født i verden

fordi det var færre mødre som fødte barn

Så dette er det vi har i dag.

Så hva kommer til å skje i fremtiden?

Vet dere hva som skjer med gamle folk slik som meg?

De dør!

Ja! Det er noen her som arbeider i sykehus.

Så... de dør!

Resten blir 15 år eldre og får to milliarder barn.

Disse er nå gamle, på tide å dø.

Og disse blir 15 år eldre og får to milliarder barn.

Disse dør og resten blir 15 år eldre og får to milliarder barn.

Aha!

Uten å øke antall barn,

uten økning i forventet levealder,

har vi fått 3 milliarder flere mennesker bare med denne
uunngåelige oppfyllingen av voksne.

som skjer bare ved at de store unge generasjonene vokser opp.

Nå er det en detalj til, som er godt nytt for de gamle, sånne som meg.

Det er beregnet at de gamle vil leve litt lenger.

Så vi må legge til en milliard gamle her på toppen

Og jeg håper virkelig at jeg blir en del av den gruppen.

Fordi da kan jeg leve lenge og lese den årlige statistikken når den blir gitt ut hvert år...

Men når jeg snakker med mange flinke miljøaktivister,
som er bekymret for miljøet

forteller de meg svært ofte at vi må
stoppe befolkningsveksten på 8 milliarder.

Når jeg snakker med dem... først av alt, de vet ikke at
vi har nådd "barnetoppen"

også er de helt uvitende om at mesteparten av den gjenværende befolkningsveksten er en uunngåelig fylling av voksne.

Så vi kommer til å ende opp med omtrent dette antallet mennesker.

Så vi vet hvor mange milliarder det kommer til å bli. Men hvor kommer de til å bo?

Nå og i fremtiden.

Her har dere verden og har er de 7 milliardene

Av de 7 milliardene, lever 1 i Amerika, nord og sør til sammen.

1 i Europa, 1 i Afrika,

og 4 i Asia.

Dette er nå for tiden. Hvordan skal vi huske dette?

Jeg har en enkel måte å huske det på. Jeg setter opp tallene slik:

og så har jeg verdens PIN-kode: 1114.

Så, hva kommer til å skje mot midten av århundret?

Det vet vi rimelig godt.

Europa... ingen vekst. Faktisk, kommer den europeiske befolkninga til å minke.

I Amerika, litt flere folk, først og fremst pensjonister i Latin-Amerika,

Så det utgjør ingen forskjell, det er nesten det samme.

I Asia får vi en milliard flere.

og så er befolkningsveksten i Asia over.

I Afrika, i løpet av de neste 40 årene, vil befolkningen doble seg til 2 milliarder.

Så.. til slutten av århundret.

Vel... vi vet godt: ikke flere i Europa, ikke flere i Amerika, ikke flere i Asia.

Men Afrika vil, med det vi vet i dag få en ny dobling.

derfor blir det 4 milliarder i Afrika.

I 2100, og sannsynligvis vil den siste PINkoden bli 1145

Det vil derfor være en svært annerledes verden i 2100.

Folk som lever i det jeg kaller det gamle Vesten,

i Vest-Europa og nord-Amerika, vil da være
mindre enn 10% av verdens befolkning

80% av verdens befolkning vil leve i Asia og Afrika.

Men vil det være nok ressurser til å brødfø dem,

Vel... det kommer til å bli en stor utfordring
og ingenting kommer av seg selv.

Men slik jeg ser det, er det mulig
for alle disse milliardene å leve sammen.

Det er helt klart lett å se muligheten for et fremgangsrikt og fredelig Asia,
med 5 milliarder mennesker.

Japan, Sør-Korea og andre er allerede rike.

I følge med dem på veien til velstand, er større og større deler
av Kina, India, Indonesia og mange andre asiatiske land.

Selv i de fattigere asiatiske landene, er det flere og flere
som får et anstendig liv.

Men hva med fremtidens Afrika, med så mange som 4 milliarder?

Vil ikke de fleste av dem leve i forferdelig fattigdom?

Jeg har sett ekstrem fattigdom i Afrika.

For 30 år siden brukte jeg de 2 mest intense årene av mitt liv,
som lege

i et av verdens fattigste land, Mosambik, på østkysten av Afrika

Mosambik hadde nettopp blitt selvstendig
etter en lang krig mot kolonimakten Portugal

Jobben min var å være 1 av 2 leger,
vi var begge utlendinger, for 300.000 mennesker.

Og dette var sykehuset. Kona mi jobbet
også der som jordmor.

Her er alle de som jobbet på sykehuset.

De som har hvite frakker hadde fått muligheten
til å få profesjonell trening på minst et år
under kolonistyret.

De andre... mange av de kunne ikke engang
lese eller skrive.

Men alle var så dedikerte og
motiverte i jobben sin!

Men pasientene kom inn med de
verste sykdommene til de som lever i
ekstrem fattigdom

og ofte hadde vi ikke nok ressurser

og som en ung lege, dekket ikke mine
kunnskaper behovene til pasientene

I dag er Mosambik fortsatt et veldig fattig land.

Men ting har blitt utrolig mye bedre siden jeg var der,
for 30 år siden.

For det første, er det nå et helt nytt sykehus i byen
der jeg jobbet for 30 år siden.

Det nye, mye større sykehuset har 15 leger og 11 av dem
kommer fra Mosambik

Alle som jobber der har nå fått god trening.

Sykehusdirektøren er Dr. Cashimo, fødselslegen.

Alt tyder på at..

Det kommer til å bli..

tvillinger!

For meg er transformasjonen her helt utrolig!

Vi har akuttmottak..

og pediatrisk og ortopedisk kirurgi.

Vi har store laboratorier og et apotek som jobber 24 timer.

De redder rutinemessig gravide kvinner med keisersnitt,
noe som var umulig da jeg var der.

I dag kan vi gjøre det her, med et profesjonelt team.

i et operasjonsrom som er like godt utstyrt som alle andre
steder i verden

Alt har blitt så mye bedre.

De som blir født i Mosambik i dag kan se mye lysere på framtida!

Ikke bare på grunn av bedre helse, men også en voksende økonomi

med travle havner og markeder

og ny industri med mange jobber.

Jeg vet at du kanskje tenker at de gode nyhetene bare handler om byene.

Og det er sant!

De verste utfordringene er på landet,
der de fleste menneskene bor.

Men ting forandrer seg her også.

Dypt inne på landet i nordlige Mosambik ligger distriktet Mogovolas

Dette er hjemme til Olivia, Andre og den unge familien deres.

Som så mange andre fattige mennesker i verden,
er Olivia og Andre bønder.

avhengige av det de dyrker for mat

Klokka er 4 på morgenen og dagens oppgaver venter.

Andre drar rett til åkeren

Olivia går først for å hente vann

Begge må gå mange kilometer for å komme dit de skal.

Jeg bruker to timer for å gå dit.

Når det er kø kan det ta to timer.

Når jeg kommer tilbake er jeg sulten og tørst.

Uten andre former for transport, må de bære alt selv.

Oliva og Andre har 8 barn.

Fertilitetsratene er fortsatt høye på mye av landsbygda i Afrika.

Og det er de fattigste familiene som har flest munner å mette.

Alt denne familien har til overs selger de.

Jeg sliter virkelig.

Jeg dyrker alle typer planter, men med alle plantene jeg dyrker...

Tjener jeg fortsatt ikke nok penger til å sørge for barna mine.

Likevel sprer den økonomiske veksten seg
sakte ut på landsbygda.

Jeg sparte i tre år for å skaffe dette taket til huset mitt

Nå har Andre siktet seg inn på en ting han mener vil endre alt.

Jeg har desperat behov for en sykkel. Jeg kan ikke komme meg noen steder uten.

Sykler kan gjøre en enorm forskjell på livet til de fattige på landsbygda.

De sparer flere timer hver dag og får gjort mye mer.

Med en sykkel kan de frakte mye tyngre varer til markedet.

og tjene mer penger.

De kan reise for å lete etter arbeid

og hvis de blir syke, kan de komme til en helseklinikk i tide.

Hvis jeg får en sykkel kommer jeg til å bli så glad

Fordi et hus uten sykkel ikke er et hjem.

Andre og Olivia har satt til side penger i to år. De har ikke helt nok ennå.

Nå avhenger alt av sesamfrøene, som de akkurat har begynt å høste inn.

Hvis de kan få en god pris, kan de kanskje såvidt klare det.

Andre og Olivia bor i et av de fattigste landene.

Og de bor på landsbygda, som er den fattigste delen av landet.

Så hvor mange mennesker er det i verden som lever som dem? Og hvor mange er det som er fattige?

Jeg skal vise dere denne målestokken.

Veldig enkelt. Fattig… og… rik.

Her har jeg alle de 7 milliardene igjen.

De er på en veldig forenklet måte, stilt opp fra de fattigste til de rikeste.

Så hvor mye tjener den rikeste milliarden her, i dollar per dag?

La oss se her.

Å... Åh......

Det går oppover, det går oppover....

Å... oi-oi, oi-oi

Jeg kan ikke engang nå det. 100 dollar om dagen.

Så la oss se på den milliarden i midten. Hvor mye tjener de?

Det vil komme hit…. Bare 10 dollar.

Og så går jeg over hit til den fattigste milliarden. Hvor mye tjener de?

Vel...

Bare 1 dollar.

Dette er forskjellene i verden i dag.

Økonomene trekker en grense, som de kaller grensen for ekstrem fattigdom.

Litt over 1 dollar

Det er når du knapt har nok mat til å brødfø familien, du kan ikke være sikker på at du har mat hver dag.

1 milliard er fortsatt klart under det.

og den andre milliarden er på en måte delt av den linjen.

Og de andre er over den.

De fattigste har knapt råd til å kjøpe sko.

og når de får et par sko ... er en sykkel den neste tingen de vil spare til.

Det er her Andre og Olivia er.

Og etter sykkelen, vil du gå for motorsykkelen.

Og så etter motorsykkelen, er det bilen.

Og jeg husker da familien min fikk den første bilen, det var en liten grå Volkswagen.

Det første vi gjorde var å dra til Norge på ferie, fordi Norge er så mye vakrere enn Sverige.

Det var en fantastisk tur!

Og nå er jeg i denne gruppen. Jeg kan reise som de rikeste milliardene. Vi kan reise på ferie med fly.

Selvfølgelig er det folk som er mye rikere enn flyfolket.

Noen er så rike at de til og med vurderer om de skal reise ut i verdensrommet som turister.

Og forskjellen i inntekt fra flyfolket til de aller rikeste der borte

er nesten like stor som fra flyfolket her

helt ned til de fattigste på den siden.

Så, det viktigste å huske fra denne målestokken er dette

For å vise dere dette trenger jeg gardintrappa mi.

Noen ganger trenger du også gammel gammel velfungerende teknologi.

Her.

Jeg kan såvidt nå opp ... Her er de, nå er jeg på toppen.

Problemet for oss som lever på 100 dollar per dag er at når vi ser ned

på de som har 10 dollar eller 1 dollar ser de like fattige ut.

Vi kan ikke se forskjellen.

Det ser ut som om alle har like lite penger.

Og de sier "Å, alle de er fattige".

Nei, jeg kan forsikre dere, for jeg har møtt og snakket med folk som lever her nede

og jeg kan forsikre dere om at folket her nede

de vet veldig godt hvor mye bedre livet ville blitt hvis de gikk fra 1 dollar til 10 dollar.

10 ganger så høy inntekt.

Dette er en enorm forskjell.

For å forstå dette, her er det som Olivia og Andre prøver å gjøre nå.

Alle de små skrittene de tar langs denne linjen her

fra skoene mot sykkelen

selv om de kan se små ut på avstand, utgjør de en enorm forskjell i livet deres.

Og hvis Andre og Olivia hadde fått den sykkelen, ville det akselerere dem fram til bedre liv med mer penger i denne enden.

I dag forbereder Andre og Olivia seg på å selge sesamfrøene de har dyrket i flere måneder.

Prisen har pleid å være 25 Meticais

I år er den høyere

Vi håper å selge den for 40-45 Meticais

Men Andre og Olivia må være forsiktige hvis de skal få betalt riktig pris.

Vi har funnet ut at noen oppkjøpere har jukset med vekta

Så hvis veier det selv og det er ti kilo ...

.. og så tar det med til oppkjøperne, kan de fortelle oss at det er syv eller åtte.

Det er Andre som skal ta seg av salget.

Og for siste gang, håper han, må han få hjelp til å frakte avlingen til markedet.

Nå må Andre være på vakt.

Hei, hei kompis. Gjør beregningene riktig!

Handelen er fullført. Og Andre er fornøyd med prisen han har fått.

Nå skal jeg bruke pengene mine!

Det er stunden familien har jobbet så hardt for.

Andre brukte hele morgenen på å gå på føttene til markedet.

Nå, kan han sykle hjem på under en time, .

Du har kjøpt en sykkel!

Ja kjære, jeg har kjøpt en sykkel!

Sykkelen blir tatt i bruk med en gang.

Barna bruker den til å hente vann.

Andre frakter flere avlinger til markedet

og like viktig, Olivia og Andre kan nå lett komme seg til voksenopplæringstimene

slik at de kan lære bedre matematikk og å lese og skrive.

Nå vil jeg spare til en motorsykkel, sånn at jeg kan frakte kona og barna

Det er den neste tingen jeg ønsker meg

Det er så flott å se Olivia og Andre tråkke seg ut av ekstrem fattigdom.

Og de bruker sykkelen for å dra til lese og skriveklasser

Utdanning er så viktig for framgangen til mennesker og land.

Men hvor mange vet hva som egentlig har skjedd med utdanning i verden?

På tide med den store britiske uvitenhetsundersøkelsen igjen

Da setter vi igang!

Vi spurte hvor stor prosentandel av voksne i verden i dag som kan lese og skrive?

Kan jeg spørre publikum? Hvor mange gjetter 20 prosent? Opp med hendene.

40 prosent?

60 prosent?

Og 80 prosent? Ah, ah, ah.

Dette er resultatet fra det britiske utvalget.

Nå kan dere sikkert bruke resultatet av den britiske undersøkelsen for å finne ut hva det riktige svaret er, kan dere ikke?

Naturligvis er 80 prosent det riktige svaret.

Dere var i det minste klart bedre enn det britiske gjennomsnittet.

Ja, 80 prosent av befolkningen i verden kan lese og skrive i dag.

Alfabetismen er på 80 prosent… faktisk er det siste tallet litt høyere.

Så hvis jeg hadde sammenlignet det med sjimpansene igjen, vet dere ...

nok en gang får du bare tilfeldige resultater fra sjimpansene.

Men dere får 3 ganger så mange riktige svar enn du får fra britene.

Og nå de som har universitetsutdannelse

Kanskje de vet dette ... å, enda verre.

Hva i all verden lærer de bort på britiske universiteter?

Det vanlige synet på verden er utdatert med flere tiår. Media har ikke klart å kommunisere det.

Men kanskje det er fordi verden forandrer seg så fort.

Mine damer og herrer,

Jeg skal vise dere favorittgrafen min.

Jeg skal vise dere historien til 200 land i løpet av 200 år på mindre enn ett minutt.

Jeg har en akse for inntekt. Jeg har en akse for levealder.

Jeg begynner i 1800, og her er alle landene.

Og i 1800 var alle nede i det fattige og syke hjørnet, kan dere se?

Lav levealder, lite penger.

Og her kommer effektene av den industrielle revolusjonen.

Landene i Vest-Europa blir selvfølgelig rikere, men de får ikke så mye bedre helse i begynnelsen.

Og de som er under kolonialt herredeømme tjener ingenting der,

de forblir i det syke og fattige hjørnet.

Og nå bedres helsa sakte her, den kommer opp hit og vi kommer inn i det nye århundret.

Og den forferdelige første verdenskrig, og deretter den økonomiske nedgangen etter det.

Og så den andre verdenskrigen.

Ooh. Og så uavhengighet fra kolonimaktene.

Og med uavhengigheten forbedres helsa raskere enn den noen gang gjorde i de andre landene her.

Og nå starter Kina og andre latinamerikanske land å innhente de rike landene.

De kommer opp hit, vet dere.

Og India følger etter der, og de afrikanske landene følger også etter.

Det er en fantastisk forandring som har skjedd i verden.

Dere vet, lengst framme her har vi nå USA og Storbritannia, men de beveger seg ikke så raskt lenger.

De som beveger seg raskest er i midten.

Kina beveger seg veldig raskt for å ta igjen de andre.
Og Bangladesh ...

Se her, Bangladesh er allerede her, ganske god helse og nå begynner en rask økonomisk vekst.

Og Mosambik ... Ja, Mosambik er der bake, men nå beveger de seg raskt i riktig retning.

Men alt det jeg viser dere her er gjennomsnittet for land.

Hva med mennesker? Har folk også fått et bedre liv?

Nå skal jeg vise dere noe som gjør meg veldig begeistret som en statistiker.

Jeg skal vise dere inntektsfordelingen. Forskjellen mellom mennesker.

Og for å gjøre det tar jeg boblene 50 år tilbake

og da skal vi bare se på pengene.

Og for å gjøre det må vi utvide og justere aksen, fordi de rikeste er så rike og de fattigste er så fattige,

så dette vil utgjøre en større forskjell enn mellom landene.

Og nå lar vi landene falle ned hit. Dette er USA,

og spredningen viser de interne forskjellene i landet.

Og jeg tar ned alle landene i Amerika.

Og nå kan dere se fra den rikeste personen til den fattigste personen.

Og høyden her viser hvor mange som er på hvert inntektsnivå.

La oss nå ta ned Europa.

Og på toppen skal jeg plassere Afrika.

Og til slutt, regionen med flest mennesker, på toppen av alle de andre, Asia.

Så, i 1963 utgjorde verden to pukler:

først, den rikeste pukkelen, den ser ut som en kamel, ikke sant?

Den første pukkelen her med de rikeste er hovedsakelig Europa og Amerika.

Og den fattigste pukkelen her er hovedsakelig Asia og Afrika.

Og fattigdomsgrensen var der.

Kan dere se hvor mange mennesker det var i ekstrem fattigdom for 50 år siden?

Og de fleste av dem var i Asia.

Og folk sa at Asia aldri vil komme ut av fattigdom, akkurat som noen fortsatt sier om Afrika i dag.

Så, hva har skjedd?

Jeg starter verden.

Og dere kan se at mange mennesker blir født inn i fattigdom her, men Asia går mot høyere inntekt

og 1 milliard går ut av ekstrem fattigdom her

og hele formen til verden forandrer seg, og kamelen er død!

Den blir gjenfødt som en dromedar!

Og det dere kan se her, vet dere,

er variasjonen fra de rikeste, det vil si, de fleste er i midten,

og nå er det en mye mindre andel av verden som er i ekstrem fattigdom

men pass på, det er fremdeles mange mennesker: mer enn 1 milliard mennesker som lever i ekstrem fattigdom.

Nå er spørsmålet: kan denne ‘flyttingen ut av ekstrem fattigdom’ fortsette?

for de som bor i Afrika, og til og med for de nye milliardene i Afrika?

Jeg tror det er mulig, til og med sannsynlig, at de fleste land i Afrika også vil stige ut av fattigdom.

Det forutsetter klok handling og enorme investeringer, men det kan skje.

De mange landene i Afrika gjør ikke alle fremskrittene i samme tempo.

Noen få beveger seg veldig raskt, andre sitter fast i konflikter.

Men de fleste, som Mosambik, gjør nå jevn fremgang.

Og hva med å skaffe mat til alle de nye afrikanske menneskene i fremtiden?

Ja, det er mangel i dag, men det er også mye potensiale her.

Avlingene i Afrika er bare en brøkdel av hva de kunne ha vært med bedre teknologi.

Og Afrikas elver blir nesten ikke brukt til vanning.

En dag kan Afrika brumme av skurtreskere og traktorer og dyrke mat til mange flere milliarder.

Og vær så snill, ikke tro at det bare er jeg som tenker at Afrika kan klare det.

FN er i ferd med å sette seg et nytt offisielt mål: eliminere ekstrem fattigdom i løpet av 20 år.

Alle forstår at det er en enorm utfordring, men jeg tror virkelig at det er mulig.

Tenk om det ville skje.

Det vi har sett så langt er at den rike delen beveger seg ...

og midten ... den beveger seg. Men den fattigste delen henger igjen.

Det er her i ekstrem fattigdom vi kan finne nesten all analfabetismen.

Her finner vi høy barnedødelighet og fortsatt mange barn per kvinne.

Det er som om ekstrem fattigdom reproduserer seg selv hvis du ikke gjør slutt på den raskt.

Men Andre og Olivia, og folk som dem, jobber så hardt for å komme ut av den,

og hvis de bare kan få riktig hjelp fra myndighetene sine og fra verden som helhet

med ting som skole, helse, vaksiner, veier, strøm, prevensjonsmidler,

så vil de klare det, men de vil hovedsakelig klare det på grunn av sitt eget harde arbeid.

Nå starter vi... kom igjen ... følg Andre og Olivia over linjen.

Det er mulig i løpet av noen tiår ... Ja!

Men å komme seg ut av fattigdom er bare begynnelsen.

Folk ønsker å fortsette langs denne linjen til et godt liv.

Men hva mener vi med et godt liv?

For de fleste mennesker i verden vil det gode livet de strever etter, bety flere maskiner og mye mer bruk av energi.

Så det er et problem. Fordi alt dette bidrar til en av de store truslene i fremtiden: alvorlige klimaendringer.

80 prosent av energien verden bruker er fremdeles fossilt brensel,

og vitenskapen viser at klimaet kan endre seg dramatisk i fremtiden

på grunn av CO2-utslippene fra å fortsette å forbrenne alt dette fossile brenselet.

Jeg er ikke den beste personen til å fortelle dere hvor ille klimaendringene kommer til å bli

og jeg er heller ikke en spesialist på hvordan man kan forhindre det.

Det jeg kan gjøre er å vise dere data for å få dere til å forstå hvem som slipper ut mest CO2.

Jeg vil vise dere dette.

Dere husker målestokken fra den fattigste milliarden til den rikeste milliarden

fra de som knapt har råd til sko til de som flyr med fly

Dette viser den totale mengden fossilt brensel som brukes i verden i løpet av ett år

kull, olje og naturgass.

Og det utgjør omtrent det totale CO2-utslippet.

Så hvor mye av det blir brukt av de rikeste milliardene?

Halvparten

Så den nest rikeste milliarden.

Halvparten av det som er igjen.

Og da skjønner dere hva den tredje milliarden bruker

hva den tredje bruker. Og de andre bruker knapt noe som helst.

Dette er avrundede tall, men det viser tydelig at nesten alt fossilt brensel brukes her av de 1, 2, 3 rikeste milliarder

De bruker mer enn 85 prosent.

Nå har i hvert fall den rikeste milliarden sluttet å øke utslippene, men det gjenstår å se om de kommer til å redusere dem.

Og i de kommende tiårene er det den økonomiske veksten av disse 2

som vil øke bruken av fossilt brensel og utslipp av karbondioksid.

Selv om disse her borte kommer ut av ekstrem fattigdom og blir rikere, helt bort til motorsykkelen

så bidrar ikke det så mye til utslipp av karbondioksid.

Og når det gjelder befolkningsvekst, vil de fleste av de ekstra milliardene de neste 40 årene være i denne gruppen.

Men likevel, hvis du spør folk i den rikeste enden, ser det ut som de misforstår alt.

De ser ned på verden fra sine veldig høye utslipp, og så sier de:

“Å, de der borte, dere kan ikke leve som oss, dere kommer til å ødelegge planeten”.

Dere skjønner, jeg synes at argumentet fra menneskene her borte er mye mer korrekt og logisk.

De sier: "Huh! Hvem er dere til å fortelle oss at vi ikke kan leve som dere?

"Dere bør først forandre dere selv hvis dere vil at vi skal gjøre det annerledes."

Det er mange ting som er nødvendige for å ha et godt liv som milliarder i verden ennå ikke har.

Andre’s landsby og hus, og mange som dem, har ikke engang strøm.

Mosambik har enorme kullforekomster

og hvis de og resten av de fattigste landene bygger rimelige nye kraftstasjoner som brenner kull for elektrisitet og industri

synes jeg ikke noen som slipper ut mer CO2 bør blande seg.

Nå skal jeg stille dere to spørsmål som jeg ofte stiller mine svenske studenter.

Det første er: hvor mange av dere har ikke reist med fly i år?

Uh-huh.

En god del kan klare seg uten å fly. Så neste spørsmål er:

Hvor mange av dere har holdt dere unna vaskemaskiner og håndvasket alt sengetøy,

klær og annen vask i løpet av det siste året?

Jeg tenkte meg det, ingen.

Alle som har råd til å bruke vaskemaskin, til og med de mest ihuga i miljøbevegelsen.

Jeg husker fremdeles dagen da familien min fikk vaskemaskin.

Det var 1. november 1952.

Bestemor hadde blitt invitert til å være den første til å laste inn i maskinen.

Hele livet hadde hun hadde vasket klær for hånd til en familie på 9.

Og da hun lastet maskinen, satte hun seg på en skammel, og hun satt og fulgte med på hele programmet som tok en time.

Hun var fullstendig trollbundet.

For min mor betydde det også mye mer fritid til å gjøre andre ting.

Hun kunne lese bøker for meg, jeg tror det var det som gjorde at jeg ble professor.

Ikke rart at vi sa "takk stålfabrikk",

"takk vaskemiddelfabrikk", "takk elektriske kraftverk".

Så...

Når jeg tenker på hvor alt dette leder oss, har jeg bare et lite ydmykt råd til dere,

framfor alt: se på dataene.

Se på fakta om verden.

Og dere vil se hvor vi er i dag, og hvordan vi kan bevege oss forover med alle disse milliardene på vår fantastiske planet.

Utfordringene med ekstrem fattigdom er blitt kraftig redusert

og for første gang i historien har vi muligheten til å gjøre slutt på dem for godt.

Utfordringen med befolkningsvekst holder faktisk allerede på å bli løst,

antallet barn har sluttet å vokse.

Og når det gjelder utfordringen med klimaendringer, kan vi fortsatt unngå det verste.

Men det krever at de rikeste så fort som mulig,

finner et nivå for bruken av ressurser og energi som, steg for steg,

kan deles med 10 milliarder eller 11 milliarder innen slutten av dette århundret.

Jeg har aldri kalt meg selv en optimist,

Men jeg vil kalle meg selv en possibilist.

Jeg vil også si at verden er
mye bedre enn mange av dere tror.

Takk for meg!