-
Velkommen til gjennomgangen av enheter.
-
La oss komme igang.
-
La oss si at vi har reist 0.05 kilometer.
-
Vi har altså reist 0.05 kilometer.
-
Hvis vi har reist 0.05 kilometer, hvor mange centimeter har vi så reist?
-
Vi skriver et spørsmålstegn og centimeter bak.
-
Før vi ser på omregningen, så er det viktig at vi vet
-
hva disse prefiks "centi" og "kilo" betyr.
-
Det beste er å huske dem, men i starten når vi løser disse oppgavene,
-
kan man skrive dem ned på et stykke papir.
-
Kilo betyr 1000.
-
Hekto betyr 100.
-
Deka betyr 10.
-
Du kan kanskje gjenkjenne ordet dekade, som betyr 10 år.
-
Hvis det ikke er noen prefiks, er det 1.
-
Ingen prefiks.
-
Ingen prefiks er lik med 1.
-
Desi er lik med 0.1 eller 1/10.
-
Cento er lik med 0,01.
-
Eller 1/100.
-
Milli er lik med 0,001 eller 1/1000.
-
Man kan kanskje huske at centi betyr 1/100,
-
hvis man tenker på det engelske ordet centipede.
Det er et dyr med 100 ben.
-
Det er også ordet milipede, som betyr tusenben.
-
Prdet milli-pede er sammensatt av milli og pede,
-
det betyr 1000 føtter.
På norskk aller man det bare for et tusenben.
-
Tilbake til oppgaven.
-
Hvor mange centimeter er 0,05 kilometer?
-
Det kan være smart å omregne kilometer til meter først,
-
når man løser oppgaver sånn som denne.
-
Det kan gjøre det lettere.
-
Vi forkorter kilometer som km.
-
Centimeter forkortes som cm.
-
La oss si 0,05 km.
-
Hvis vi skal gjøre dette om til meter, blir det så et mindre eller et større tall?
-
En kilometer er lengre enn en meter, så vi skal ha en større tall.
-
For å gjøre det om, ganger vi det med 1000, fordi det går 1000 meter på en kilometer.
-
Hva gir det?
-
0,05 ganger 1000 er lik med 50, fordi vi rykker kommaet tre ganger til høyre.
-
Det gjør man når man ganger med 1000.
-
Kilometer står to ganger i regnestykket våres.
-
En gang over brøkstreken og en gang under.
De annulerer derfor hverandre.
-
Man kan regne med enheter på samme måte som man kan med tall eller variable.
-
Så lenge vi har den samme enheten i teller i nevner,
-
kan vi kansullere dem ut. Det kan vi når vi ganger og deler.
-
Vi har kilometer ganger meter delt på kilometer, og det er lik 50 meter.
-
Det er alltid godt å sjekke om det gir mening
etter hver omregning.
-
Når man skal gå fra meter til kilometer
-
tenker man at man skal bruke tallet 1000,
-
fordi det er forholdet mellom en kilometer og en meter.
-
Man kan alikevel bli forvirret over om man skal gange eller dividere med 1000.
-
Vi skal bare tenke
-
Hvis vi går fra kilometer til meter
-
skal vi gange tallet med 1000, så vi får et større tall.
-
Vi hadde 0,05 kilometer og ganget det med 1000 og fikk 50.
-
Tilbake til oppgaven.
-
0.05 kilometer er lik med 50 meter,
-
men vi er ikke ferdige enda.
-
Vi skal omregne de 50 meter til centimeter.
-
Vi gjør derfor det samme en gang til.
-
Hva er forholdet mellom meter og centimeter?
-
Vi kan se på oversikten våres, at det er 100.
-
Spørsmålet er så om vi skal gange eller dividere med 100.
-
Vi skal bruke den samme tenkemåte som før.
-
Vi går fra en stor enhet til en mindre enhet,
-
så 1 av en stor enhet er lik med mange av den mindre enheten.
-
Vi skal altså gange.
-
Vi ganger derfor med 100 centimeter per meter.
-
Det gir god mening.
-
Det er 100 centimeter per meter.
-
50m ganger 100 cm per meter er lik
-
50 ganger 100 er 5000, og disse to stedene hvor det står meter, annulerr hverandre.
-
Vi har nå centimeter.
-
Det vi har funnet ut av her er at 0,05 kilometer er lik med 5000 centimeter.
-
La oss løse en oppgave til.
-
Jo flere eksempler vi regner jo lettere blir det.
-
Det er viktig å forestille seg hva størrelsen av det vi omregner er.
-
Ellers blir det fort uklart om man skal gange eller dele.
-
La oss nå si at vi har 422 desigram.
-
Gram er enheten for masse.
-
Et gram er faktisk ikke så mye.
-
Det hører til i det metriske system.
-
En papirklips eller en pengeseddel veier ca et gram.
-
Vi skal omregne dette til milligram.
-
Før vi tar fatt på oppgaven så skal vi først tenke over det.
-
Går vi fra en større enhet til en mindre, eller fra en mindre enhet til en større?
-
Et desigram er 1/10 av et gram, og vi skal omregne tl 1/1000 av et gram.
-
Vi kan gjøre det på to måter.
-
Enten omregner vi til gram først
og så omregner vi til miligram,
-
det er ofte det letteste.
-
Vi kan også finn eut av hvor mange milligram det går i et desigram.
-
Et miligram er 100 ganger mindre enn et desigram.
-
For å komme fra 1/10 til 1/1000 skal man dividere med 100.
-
Vi kan derfor si at 422 desigram ganger 100 miligram er desigram.
-
De to stedene hvor det står desigram kansellerer ut hverandre og vi har derfor 422 ganger 100.
-
Det er lik med 42.200 milligram.
-
Vi kunne også regne det ut på den andre måten.
-
Vi kunne omregne de 422 desigram til gram.
-
V forkorter desigram med dg.
-
Desigram blir faktisk i virkeligheten ikke brukt så mye mer.
-
Hvor mange desigram går det i et gram?
-
Hvis vi skal omregne det til gram, blir det 422 mindre, fordi gram er en større enhet.
-
Vi skal først finne ut av hvor mange desigram det går i et gram.
-
Hvor mange desigram er 1 gram lik med?
-
1 gram er lik med
-
10 desigram.
-
Det gir mening fordi vi har desigram i telleren,
og desigram i nevneren.
-
Desigram annulerer hverandre,
-
og vi har 422 dividert med 10. Det er lik med 42,2 gram.
-
Nå kan vi gå fra gram til milligram.
-
Det er lett.
-
1 gram er lik med 1000 milligram, så vi kan skrive ganger 1000 milligram per gram.
-
De to ganger gram annulerer hverandre, og vi får 42,200 milligram.
-
42,2 ganger 1000.
-
Jeg håper ikke det er alt for forvirrende.
-
Det viktigeste er at man bruker sin sunne fornuft.
-
Man skal alltid finne ut av
-
om svaret er et større eller et mindre tall enn det tallet man startet med.
-
Nå er det tid til selv å løse noen oppgaver.
-
God fornøyelse!
